Oppsummering av systematiske oversikter om effekt av samstemming av legemiddellister
Systematisk oversikt
|Publisert
I denne systematiske oversikten har vi søkt etter og oppsummert forskning om samstemming av legemiddellister har effekt.
Hovedbudskap
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader. Et tiltak innen pasientsikkerhetsprogrammet er samstemming av legemiddellister. Det innebærer at helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer at informasjonen om pasientens aktuelle legemiddelbruk er korrekt.
I denne systematiske oversikten har vi søkt etter og oppsummert forskning om samstemming av legemiddellister har effekt. Vi inkluderte ni systematiske oversikter. Oversiktene konkluderer at:
- samstemming av legemiddellister sannsynligvis reduserer antall uønskede avvik.
- oversiktsforfatterne påpeker at de inkluderte studiene gjennomgående har metodologiske svakheter.
Det er behov for systematisk forskningsoversikt om samstemming av legemidler av høy kvalitet.
Sammendrag
Bakgrunn
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader. Et tiltak innen pasientsikkerhetsprogrammet er samstemming av legemiddellister. Det innebærer at helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer at informasjonen om pasientens aktuelle legemiddelbruk er korrekt.
På oppdrag fra Helse Vest RHF har vi oppsummert systematiske oversikter publisert etter at pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ble startet for innsatsområdene og tiltakene som inngår i pasientsikkerhetsprogrammet. I denne rapporten har vi sammenfattet systematiske oversikter for innsatsområdet Samstemming av legemiddellister publisert i 2010 eller senere.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter publisert i 2010 eller senere som omhandlet samstemming av legemiddellister. Ved ikke å begrense søket til spesifikke temaer innenfor samstemming av legemiddellister, ønsket vi å fange opp flest mulige systematiske oversikter om temaet. Vi søkte i følgende databaser i oktober 2014:
- Cochrane Database of Systematic Reviews
- Ovid MEDLINE(R) In-Process & Other Non-Indexed Citations and Ovid MEDLINE(R)
- Ovid Embase
- Cochrane og CRD: Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE)
- Cochrane og CRD: Health Technology Assessment Database (HTA)
- CINAHL
- Web of Science
- Kunnskapssenteret
Vi har brukt følgende inklusjonskriterier:
|
Populasjon: |
Pasienter i sykehus eller hos fastlege |
|
Tiltak: |
Samstemming av legemiddellister |
|
Sammenlikning: |
Et annet tiltak eller ingen tiltak |
|
Utfall: |
Helseutfall, for eksempel reinnleggelser, bivirkninger, uønskede hendelser, men også prosessutfall for gjennomføring av tiltakene, for eksempel andel som gjennomførte samstemming av legemiddellister |
|
Språk: |
Alle |
|
Studiedesign |
Systematisk oversikt av høy kvalitet vurdert etter sjekklisten i Kunnskapssenteret håndbok, Slik oppsummerer vi forskning |
To av forfatterne har uavhengig av hverandre vurdert titler og sammendrag fra litteratursøket. For sammendrag som vi vurderte som mulig relevante, ble publikasjonen innhentet og vurdert i fulltekst i tråd med inklusjonskriteriene. Uavhengig av hverandre, gjorde vi en kvalitetsvurdering av aktuelle systematiske oversikter ved hjelp av sjekklisten i Kunnskapssenterets håndbok, Slik oppsummerer vi forskning.
Resultat
Vi fant ingen systematiske oversikter av høy kvalitet om samstemming av legemiddellister publisert i 2010 eller senere, og inkluderte de ni oversiktene av moderat kvalitet. Oversiktene inkluderte 26 relevante primærstudier, ni av disse studiene var publisert i 2010 eller senere. Antallet relevante primærstudier i de ulike oversiktene varierte fra to til tretten.
Syv av de ni oversiktene konkluderer med at samstemming av legemiddellister sannsynligvis reduserte antall uønskede avvik, men at det var for lite informasjon til at vi kan si noe sikkert om klinisk effekt. Flere av studiene som var inkludert i oversiktene har ikke hatt klinisk betydningsfulle hendelser som utfallsmål. Gjennomgående påpekte forfatterne at det er metodologiske problemer i de inkluderte studiene. Alle påpekte problemer med heterogenitet i forskningen.
Det er flere grunner til at vi vurderte oversiktene til å være av moderat kvalitet. Noen oversikter har ikke kvalitetsvurdert studiene som er inkludert, andre har inkludert studier som har et studiedesign som ikke er egnet til å belyse effektspørsmål. Hver for seg vil disse forholdene redusere vår tillit til at et eventuelt effektestimat er det sanne estimatet.
Det etterlyses ytterligere effektforskning av høy kvalitet på samstemming av legemiddellister, som kan danne grunnlaget for fremtidige systematiske oversikter.
Diskusjon
Styrken i en systematisk oversikt er at vi går gjennom litteraturen på en systematisk og eksplisitt måte, men det er alltid en mulighet for at vi kan ha gått glipp av noen oversikter.
Kliniske konsekvenser av feil som blir avdekket ved samstemming av legemiddellister ser ut til å forekomme sjelden. For at studiene skal ha mulighet til å belyse slike sjeldne hendelser, må de omfatte et stort antall deltakere for å kunne identifisere effekt av et tiltak. En annen utfordring er forholdet mellom samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomgang. I noen studier har man ikke skilt mellom disse to prosessene. Da kan man ikke trekke en konklusjon om det er den ene eller andre prosessen eller kombinasjonen av dem som eventuelt er det som har hatt effekt på utfallet.
De fleste studiene som inngikk i de identifiserte oversiktene hadde to hovedproblemstillinger: bruk av elektroniske hjelpemidler for å utarbeide en liste over legemidler som en pasient bruker, og at samstemmingen av legemiddellister ble støttet av en farmasøyt. Lokale forhold vil antagelig ha stor betydning for organiseringen av samstemming av legemiddellister. Å finne forskning på rutiner som er aktuelle for norske forhold kan derfor også være en utfordring.
Konklusjon
Vi fant ingen systematiske oversikter av høy kvalitet om effekt av samstemming av legemiddellister publisert i 2010 eller senere.
Vi inkluderte ni systematiske oversikter av moderat kvalitet. Syv av oversiktene konkluderer med at samstemming av legemiddellister sannsynligvis reduserte antall uønskede avvik, men at det var for lite informasjon til at vi kan si noe sikkert om klinisk effekt.