Omtale av Cochrane-oversikt
Mestringstiltak kan bedre livskvaliteten
Forskningsomtale
|Publisert
Personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) får trolig noe bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser når de får opplæring og veiledning i hvordan de kan mestre hverdagen med langvarige helseutfordringer. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av ulike mestringstiltak for personer med kols. Nedenfor vises resultatene for mestringstiltak sammenlignet med vanlig oppfølging.
Hos personer med kols vil mestringstiltak:
- trolig gi noe bedre livskvalitet (middels tillit til resultatet)
- muligens redusere tung pust noe (liten tillit til resultatet)
- muligens føre til liten eller ingen forskjell i gangdistanse (liten tillit til resultatet)
- trolig føre til færre sykehusinnleggelser på grunn av kols (middels tillit til resultatet)
- trolig føre til færre sykehusinnleggelser totalt (middels tillit til resultatet)
- er det usikkert om mestringstiltak påvirker i medikamentbruk (liten tillit til resultatet)
- er det usikkert om mestringstiltak påvirker dødelighet (svært liten tillit til resultatet)
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell I
Resultattabell II
Bakgrunn
Kols
Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Hos personer med kols er lungene skadet og fungerer ikke lenger så bra som tidligere. Personer med kols har mindre luftstrøm gjennom luftveiene og varierende grad av pustebesvær. De viktigste symptomene på kols er tung pust, hoste og oppspytt. Hosten kan vare lenge, og personer med kols kan bli tungpustet av hverdagslige ting som å gå en tur eller å gjøre husarbeid.
Det tar tid å utvikle kols. Luftveiene i lungene er blitt skadet over mange år, vanligvis på grunn av tobakksrøyking. Langvarig eksponering for annen skadelig røyk, gass, støv eller damp kan også føre til kols.
Det finnes to hovedtyper av lungeskader ved kols. Én er bronkitt. Dersom man har bronkitt, blir luftveiene trange og betente, noe som gjør det vanskeligere å puste. Lungene kan også produsere for mye slim, noe som forårsaker hoste. Bronkitt ved kols er en kronisk tilstand og ikke det samme som en vond hoste forårsaket av et virus. Den andre typen lungeskade ved kols er emfysem. Emfysem vil si at deler av lungene mister elastisitet fordi de små luftblærene (alveolene) ødelegges og slåes sammen. Dette fører til at området der utveksling av gasser mellom luften i alveolen og blodet som strømmer gjennom lungene blir redusert. Lungene får ikke presset ut luften skikkelig. Når du puster ut, blir noe gammel luft fanget i lungeblærene, slik at du ikke får inn full mengde frisk luft når du puster inn igjen.
Å ha kols kan bety at du har bronkitt, emfysem eller begge deler samtidig.
Mellom 250.000 og 300.000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten av disse personene er ikke klar over det selv (www.helsenorge.no).
Sykdomsforløpet varierer svært mye fra person til person og er vanskelig å forutsi. For de fleste forverres lungefunksjonen langsomt, over mange år.
Kols kan ikke kureres, men det finnes ulike medikamenter, hjelpemidler og tiltak som kan gjøre det lettere å leve med kols. For de som røyker eller eksponeres for skadelig røyk, gass, støv eller damp, er røykeslutt og å unngå eksponering viktigste tiltak for å stoppe eller bremse sykdomsutviklingen. Lungerehabilitering er anbefalt nasjonalt og internasjonalt som en viktig del av behandlingstilbudet til personer som lever med kols. Informasjon, opplæring og veiledning skal bidra til at personer med kols har en bedre forståelse av sin sykdom, behandling og utvikling, og bidra til egen mestring av sykdommen (Nasjonal veileder 2012, Helsedirektoratet).
Mestringstiltak
Tiltak som er ment å øke mestring av en langvarig (kronisk) helseutfordring kan ha ulik form og variant. Felles for tiltakene er at målet er økt mestring i å håndtere hverdagen. De fleste mestringstiltakene er informasjons-, undervisnings-, veilednings- eller opplæringstiltak om ulike strategier for hvordan man kan takle eller mestre situasjonen man er i. For å kunne mestre situasjonen best mulig er det nødvendig å erkjenne og ta hensyn til medisinske, praktiske, relasjonelle og følelsesmessige forhold. Én av fire lovpålagte oppgaver for norske sykehus er å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Opplæringen skal blant annet bidra til økt mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bedre helse og livskvalitet. Alle som har nyoppdaget kols bør få tilbud om pasient- og pårørendeopplæring i regi av den enkelte sykehusavdeling eller gjennom sykehusets lærings- og mestringstjeneste/senter. Kommunene har også ulike tilbud for personer som har langvarige helseutfordringer. Tilbud kan gis gjennom lokalmedisinske sentre, frisklivssentraler, lærings- og mestringstjenester, gjennom fastlegen eller gjennom et samarbeid mellom disse eller andre aktører.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i august 2011, og fant 29 studier med til sammen 3189 deltakere som de inkluderte i oversikten. Vi rapporterer resultater fra 23 studier som sammenlignet mestringsstiltak med standard behandling.
Mestringstiltakene hadde noe ulikt innhold, men bestod blant annet av undervisning om sykdommen, røykeslutt, egenbehandlingsplan ved forverring, råd om trening, kosthold, bruk av medikamenter, avspenning og håndtering av pustebesvær. Pasientene ble rekruttert både fra primærhelsetjenesten og poliklinikker på sykehus. Varighet og oppfølging av tiltakene varierte fra to til 12 måneder. Seks studier sammenlignet ulike komponenter av mestringstiltak direkte. På grunn av variasjon i tiltak, populasjon og oppfølgingstid er det ikke mulig å si noe om hvilken form og innhold som er å foretrekke når det gjelder mestringstiltak.
Primærutfall var livskvalitet og sykehusinnleggelse. Andre utfallsmål var tungpustethet, medikamentbruk (bruk av kortikosteroider), gangdistanse og dødelighet.
Takk
En stor takk for bidrag med teksten rettes til Kari Hvinden, spesialrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Kilde
Zwerink M, Brusse-Keizer M, van der Valk PDLPM, Zielhuis GA, Monninkhof EM, van der Palen J, Frith PA, Effing T. Self management for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 3. Art. No.: CD002990
Hele oversikten i Cochrane Library (fri tilgang fra norske IP-adresser).