Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsomtale

Masseundersøkelse avdekker trolig flere kvinner som er utsatt for partnervold

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Dalsbø TK.

Rutinemessig masseundersøkelse (screening) av kvinner for å avdekke partnervold er trolig nyttig for å kunne fange opp flere utsatte kvinner. Vi vet imidlertid lite om hvordan det går med kvinnene etterpå, da få studier har undersøkt henvisning og oppfølging. Det viser en Cochrane-oversikt.

Denne omtalen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre nr 8 2015.

Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter oppsummeres tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet informasjon om, og vurdert effekt av, rutinemessig masseundersøkelse av kvinner for å avdekke partnervold. Masseundersøkelsen (screeningen) fant sted i helsevesenet. Forfatterne sammenliknet rutinemessig masseundersøkelse med vanlig oppfølgning, dvs. uten masseundersøkelse eller masseundersøkelse uten at helsepersonell gjøres kjent med resultatet. 

Sammenliknet med vanlig oppfølging fant forfatterne at rutinemessig masseundersøkelse av kvinner:

  • trolig fører til at helsepersonell fanger opp flere kvinner som utsettes for partnervold (middels tillit til resultatet)
  • trolig fører til at helsepersonell i svangerskapsomsorgen fanger opp flere kvinner som utsettes for partnervold (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til at helsepersonell i barselomsorgen, legevakt og poliklinikker fanger opp flere kvinner som utsettes for partnervold (liten tillit til resultatet)

Vi vet imidlertid lite om hvordan det går med kvinnene, som om partnervolden gjentas, hvordan volden påvirker kvinnens helse og om generell masseundersøkelse eventuelt kan ha uheldige følger for kvinner.

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekten.

Resultattabell

Partnervold_masseundersøkelse_2.
Partnervold_masseundersøkelse_2.

Bakgrunn

Partnervold defineres av WHO som «en hvilken som helst atferd i et parforhold som forårsaker fysiske, psykiske eller seksuelle skader på de involverte i parforholdet». Partnervold er forbudt og i Norge har vi offentlig påtale i slike saker. Partnervold er vold og overgrep i parforhold, dvs. mellom ektefeller, registrerte partnere, samboere eller kjærester. Vi vet ikke sikkert hvor mange kvinner som utsettes for partnervold av sin mannlige partner, men det kan være så mange som én av tre kvinner. Det er usikkert hvor mange kvinner i Norge som har vært, eller er, utsatt for vold av sin mannlige partner.

Ifølge Politiets nye holdningskampanje «Hvor lite skal du finne deg i?» 

  • fysisk (slag, spark, dytting, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstander, kvelertak osv.)
  • seksuell (seksuelle overgrep eller trusler om seksuelle overgrep)
  • materiell (knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører osv.)
  • psykisk (bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker osv.)
  • økonomisk (den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi)
  • sosial (sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)
  • latent (vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode)

Det er vanlig å dele inn partnervold i episodisk vold og intimterrorisme. Episodisk vold forekommer gjerne i forbindelse med konflikter i parforholdet mens intimterrorismen er mer gjentakende og systematisk og kan skyldes et overdrevent kontrollbehov hos partner.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i februar 2015. De fant 13 studier med tilsammen 14 959 kvinner. Fem studier rapporterte utfallene på en måte som gjorde det umulig å slå sammen resultatene med de resterende åtte som ble slått sammen i meta-analyser. Ingen av studiene ble utført i Norge. Seks ble utført i USA, fire i Canada og én fra henholdsvis Japan, Portugal og New Zealand. Studiene ble utført både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsepersonellet var i hovedsak allmennpraktikere eller jordmødre. Kvinnene som deltok i studiene som var utført i svangerskapsomsorgen eller i barselomsorgen, var stort sett i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene. I studiene som ble utført ved sykehus eller ved legevakta var kvinnene stort sett i 40-årene. Kvinnene som deltok hadde varierende skolebakgrunn, yrkesdeltakelse og inntekt, noe som gir inntrykk av at de gjenspeiler den vanlige andelen av kvinner. Det ble benyttet ulike screeningsmetoder. I noen studier spurte helsepersonell kvinnene ansikt-til-ansikt om de var blitt utsatt for partnervold. I andre studier ble det benyttet spørreskjemaer enten levert via brev eller datamaskin. Da fikk helsepersonellet resultatene i etterkant. I seks av studiene fikk kvinnene vanlig oppfølging uten at innholdet var nærmere beskrevet, mens i noen studier ble kvinnene i sammenlikningsgruppen spurt i egne elektroniske spørreskjemaer om de var utsatt for partnervold uten at svaret ble videreformidlet til helsepersonellet som fulgte opp kvinnene. Utfallene ble målt ulikt i de inkluderte studiene, men stort sett alle søkte svar på om kvinner var utsatt for partnervold, noen hadde også målt om de ble henvist videre eller fikk hjelp. Én studie vurderte kvinnenes livskvalitet. For utfall om kostnader og uheldige hendelser (‘adverse events’), beskrev forfatterne resultatene med tekst fremfor tall. De fant imidlertid ingen uheldige hendelser selv om seks av studiene hadde søkt svar på dette. Inkludert i uheldige hendelser inngikk også spørsmål om utilfredshet ved å bli stilt screeningsspørsmål om partnervold. Flesteparten av kvinnene satte pris på å bli spurt om de var utsatt for partnervold, de mente også det ga økt tillit til helsevesenet og at dette burde være et rutinespørsmål. Et fåtall kvinner syntes det var litt ubehagelig å få slike private spørsmål. Forfatterne fant ingen helseøkonomiske evalueringer eller kostnadsdata i de inkluderte studiene.

Kilde

O’Doherty L,Hegarty K, Ramsay J,Davidson LL, Feder G, Taft A. Screening women for intimate partner violence in healthcare settings. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art.No.: CD007007. DOI: 10.1002/14651858.CD007007.pub3.

Hele oversikten i Cochrane Library (fri tilgang fra norske IP-adresser).