Omtale av Cochrane-oversikt
Influensavaksine til barn forebygger trolig ørebetennelse
Forskningsomtale
|Publisert
Å gi influensavaksine til barn forebygger trolig akutt mellomørebetennelse og reduserer trolig bruken av antibiotika. Noen flere barn vil trolig få vanlige bivirkninger av influensavaksinen som feber og rennende nese. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av influensavaksinering av barn mellom seks måneder og seks år sammenliknet med ingen vaksinering eller placebo.
Resultatene viser at influensavaksinering av barn:
- trolig fører til at noen færre barn får akutt mellomørebetennelse blant de vaksinerte barna (middels tillit til resultatet)
- trolig fører til færre antibiotikakurer blant de vaksinerte barna (middels tillit til resultatet)
- trolig fører til at noen flere barn får vanlige bivirkninger av influensavaksinen som feber og rennende nese (middels tillit til resultatet)
- trolig gir liten eller ingen forskjell i antall barn som får vanlige bivirkninger av influensavaksinen som halsbetennelse/sår hals (middels tillit til resultatet)
Vi vet ikke nok til å kunne si om det oppstår flere eller færre alvorlige bivirkninger eller om bruken av helsetjenester vil endres hos de vaksinerte barna. Legemiddelindustrien finansierte eller sponset alle bortsett fra én liten studie.
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell. Influensavaksine til barn sammenliknet med ingen vaksine eller placebo
Bakgrunn
Hva er akutt mellomørebetennelse?
Dersom et lite barn tar seg til øret og gråter mer enn vanlig, kan det være et tegn på at barnet har en akutt mellomørebetennelse. I tillegg til å ha øreverk har barnet gjerne feber. Dersom barnets trommehinne sprekker, kan du se væske som renner ut av øregangen. At trommehinnen sprekker eller at væske blir liggende i mellomøret kan i noen tilfeller føre til nedsatt hørsel. Mellomøret er den delen av øret som ligger bak trommehinnen. Årsaken til mellomørebetennelsen kan være infeksjon med virus eller bakterier. Det skyldes bakterier i 30 til 60 prosent av tilfellene. Det starter ofte med at barnet blir forkjølet eller får sår hals. Infeksjonen spres til mellomøret via et rør som forbinder øvre del av svelget med mellomøret. Vanligvis går mellomørebetennelse over av seg selv, og barnet blir bedre etter noen dager. Det anbefales ikke å gi antibiotika til barn med ukomplisert akutt mellomørebetennelse da dette vanligvis går over av seg selv og fordi det er viktig å redusere antibiotikabruken på grunn av resistensproblemer. Smertestillende legemidler kan eventuelt hjelpe (som paracetamol).
Hva er influensa?
Influensa er en infeksjon i luftveiene som er forårsaket av influensavirus. Typiske symptomer på sykdom er akutt feber, tett nese, sår hals, hoste, hodepine og vondt i muskler og ledd. Noen får også diaré og oppkast. Influensa varer i én til to uker. For de aller fleste er influensa en ufarlig sykdom, men noen får komplikasjoner som ørebetennelse og lungebetennelse. Behandling av influensa er først og fremst ro og hvile, gjerne supplert med rikelig drikke, smertestillende og febernedsettende legemidler, og eventuelt bruk av legemidler mot influensavirus. Hos utsatte grupper er det økt risiko for at influensa kan gi mer alvorlige følger og komplikasjoner enn et vanlig forløp som beskrevet over.
Hva er influensavaksine?
Influensavaksiner er utviklet for å forebygge sykelighet, komplikasjoner og dødsfall som følge av influensasykdom. Vi har to typer influensavaksine, ikke-levende influensavaksine og levende svekket influensavaksine. Vaksinene består av virusdeler eller rensede viruskomponenter fra inaktiverte virus, eller levende svekket influensavirus som er viktige for å gi en immunologisk respons. Levende svekket influensavaksine i form av nesespray ble godkjent i USA i 2003 og kom på markedet i Norge i 2013. Denne vaksinen er kun godkjent for barn og ungdom mellom to og 17 år.
Influensaviruset er et av de mest ustabile virusene vi har og det oppstår nye stammer og varianter hele tiden. Beslutningen om hvilke virusvarianter som skal være med i årets vaksine avgjøres av Verdens helseorganisasjon (WHO). Vaksinene vil derfor være litt ulike fra år til år, og vi antar at effekten av vaksinen avhenger av hvor god overensstemmelse (”match”) det er mellom de influensavirus som vaksinen gir beskyttelse mot og variantene som faktisk sirkulerer i en sesong.
Mulige bivirkninger av ikke-levende influensavaksine (sprøyte) er lokalreaksjoner med rødhet, ømhet og hevelse på stikkstedet, og feber, muskelsmerter og generell uvelhetsfølelse. Mulige bivirkninger av levende svekket influensavaksine (nesespray) er tett eller rennende nese, feber, hodepine, muskelsmerter, nedsatt appetitt, sykdomsfølelse og hvesende pust hos barn under to år. Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) er meget sjeldent for begge typer influensavaksine.
I Norge
Helsemyndighetene i Norge anbefaler ikke influensavaksinering av friske barn uten kjente risikofaktorer. WHO/Europa anbefaler å vurdere å vaksinere barn i alderen seks måneder til fem år. Flere europeiske land og land som USA, Canada og Australia, anbefaler influensavaksine til friske barn. I Finland er det innført rutinevaksinasjon av barn og i Storbritannia tilbys nasal vaksine til barn i alderen to til fire år . Årlig influensavaksine vil bli innført som en del av vaksineprogrammet til alle barn mellom 6 måneder og 16 år i Storbritannia. I Russland har influensavaksinering en mer enn 70 år lang historie, og årlig influensavaksine tilbys til alle barn.
I Norge anbefaler helsemyndighetene influensavaksine til personer over 65 år samt beboere i omsorgsbolig og sykehjem, gravide etter 12. svangerskapsuke, voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, hjerte/karsykdommer, nedsatt infeksjonsresistens, diabetes mellitus (både type 1 og type 2), kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt voksne og barn med svært alvorlig fedme, det vil si kroppsmasseindeks (KMI) over 40. Videre anbefales influensavaksine til helsepersonell som har pasientkontakt, svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser og husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar ().
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juli 2015, og fant ti randomiserte kontrollerte studier med til sammen 16 707 barn mellom seks måneder og seks år som de inkluderte i oversikten. Forfatterne sammenliknet influensavaksine mot placebo (i seks studier) eller ingen vaksine (i én studie) eller annen vaksine som hepatitt B-vaksine. Seks studier var utført i høyinntektsland, og fire studier var utført som samarbeid mellom flere, både i høy, mellom og lavinntektsland). I åtte studier ble barna rekruttert i helsetjenesten, i én studie i barnehage og i én studie ukjent setting. Ni studier, hvorav alle fem som så på sammenhengen mellom influensavaksinering på primærutfallet akutt mellomørebetennelse, var finansiert av legemiddelindustrien. I åtte studier ble barn med akutt sykdom, dårlig immunforsvar eller ‘cranio-facial abnormality’ ekskludert. I fem studier inkluderte de friske barn, i tre studier alle barn bortsett fra de med alvorlige medisinske tilstander og i to studier barn med en historie av gjentakende mellomørebetennelse. Det var en jevn fordeling mellom kjønnene. Mono-, bi- eller trivalent influensavaksine ble gitt som en enkel dose, to eller tre doser gitt i et sju til 60 dagers mellomrom. Vaksinene ble gitt nasalt i sju studier, intramuskulært i én, subkutant i én og ikke rapportert i én studie.
Kilde
Norhayati MN, Ho JJ, Azman MY. Influenza vaccines for preventing acute otitis media in infants and children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD010089. DOI: 10.1002/14651858.CD010089.pub2.