Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Systematisk oversikt

Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter

Publisert

Denne rapporten oppsummerer forskning som gir oversikt over tiltak som kan redusere risiko for infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter.

Denne rapporten oppsummerer forskning som gir oversikt over tiltak som kan redusere risiko for infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter.


Hovedbudskap

Et sentralt venekateter er et kateter som plasseres via en stor vene i halsen eller lysken når pasienten har behov for langvarig intravenøs ernæring eller legemidler gitt intravenøst. Bruk av sentralt venekateter er forbundet med risiko for infeksjoner.

Denne rapporten oppsummerer forskning som gir oversikt over tiltak som kan redusere risiko for infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter.

Bruk av sentralt venekateter som er impregnert med antiseptiske eller antibiotiske stoffer, reduserer risikoen for infeksjon i blodbanen. Det ser ikke ut til at impregnering påvirker totaldødelighet, forekomst av bivirkninger eller infeksjon ved innstikkstedet.

Vi fant også andre lovende tiltak, skylling og låsing med en kombinasjon av antibiotika- og heparinløsning for personer med kreft og bruk av antimikrobiell salve for personer med nyresvikt. For alle disse tiltakene trengs det flere studier før vi kan konkludere om de har effekt eller ei.

Denne rapporten sier ikke noe om langtidseffekter av å benytte antiseptiske eller antibiotiske stoffer. Antibiotikaresistens er et stort problem, i Norge så vel som internasjonalt. Det er viktig å ha det i mente ved bruk av resultatene i rapporten.

Sammendrag

Bakgrunn

Et sentralt venekateter (SVK) er et kateter plassert via en stor vene i halsen, brystet eller lysken, og som settes inn ved for eksempel: intensiv kardiovaskulær overvåkning, overvåkning av væskestatus, langvarig bruk av intravenøse legemidler (som antibiotika eller smertestillende midler), langvarig intravenøs ernæring (spesielt for kronisk syke pasienter), andre årsaker til hyppig eller vedvarende behov for intravenøs tilgang eller når perifer tilgang ikke er mulig.

Det er mest vanlig å legge inn SVK i vena jugularis interna, vena sub­­clavia eller vena femoralis. Bruk av SVK er forbundet med økt ri­siko for blodbaneinfeksjon i forhold til perifert venekateter.

Ved innleggelse av SVK brytes hudbarrieren, og det lages en inn­gangs­port for mikroorganismer. Pasientene utsettes for risiko for infeksjoner. En evaluering av nye systematiske oversikter av høy kvalitet gir en oversikt over intervensjoner som kan redusere infeksjonsrisiko og bidra til en diskusjon om hvilke tiltak som skal vurderes i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Metode

Vi søkte etter systematiske oversikter som omhandler forebygging av infeksjoner ved bruk av sentrale venekatetre, publisert i 2010 eller senere i enten Agency of Healthcare Research and Quality's (AHRQ) rapport «Making Health Care Safer II» eller Cochrane Database of Systematic Reviews.

Vi vurderte de systematiske oversiktene vi identifiserte i Cochrane Library om forebygging av infeksjoner ved SVK til å være av høy kvalitet og nyere enn AHRQs rapport.

Vi har brukt disse Cochrane-oversiktene og har ikke gjennomført ytterligere søk. Vi har hentet ut informasjon om tiltakene som omhandler forebygging av infeksjoner ved bruk av SVK, og gradert vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE.

Resultat

Vi inkluderte ti systematiske oversikter. Primærstudiene i disse oversiktene var utført i Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Iran, Japan, Kina, Malaysia, Nederland, Saudi-Arabia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sør-Afrika, Taiwan, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, USA og Østerrike. Resultatene viser at:

  • Impregnering av katetre med antiseptiske/antibiotiske stoffer sammenlignet med ikke-impregnerte katetre for voksne reduserer forekomst av kateterrelatert blodbaneinfeksjon (Relativ Risiko (RR) 0,61; 95 % KI (Konfidens Intervall) 0,51 til 0,73) og kateterkolonisering (RR 0,66; 95 % KI 0,58 til 0,75). Det er trolig en trend til reduksjon i totaldødelighet (RR 0,88; 95 % KI 0,75 til 1,05) og kateterrelatert lokal infeksjon (RR 0,84; 95 % KI 0,66 til 1,07). Det er usikkert om forekomst av bivirkninger (RR 1,09; 95 % KI 0,94 til 1,27), klinisk diagnostisert sepsis (RR 1; 95 % KI 0,88 til 1,13) påvirkes.
  • Vi er usikre på om skylling av sentralt venekateter med heparin i stedet for fysiologisk saltvann for voksne vil påvirke sepsis (RR 1,02; 95 % KI 0,34 til 3,03) eller dødelighet (RR 0,77; 95 % KI 0,45 til 1,32).
  • Vi er usikre på om heparinbelagte katetre sammenlignet med ikke-heparinbe­lagte kateter påvirker forekomst av bivirkninger hos barn (RR 0,73; 95 % KI 0,38 til 1,39), mens kateterrelatert blodbaneinfeksjon og kateter-relatert kolonisering muligens er redusert (RR 0,06; 95 % KI 0,01 til 0,41).
  • Skylling og låsing av langtids venekateter med en kombinert antibiotika- og heparinløsning sammenlignet med kun heparinløsning for pasienter med kreft vil muligens redusere risikoen for grampositiv kateterrelatert sepsis (RR 0,47; 95 % KI 0,28 til 0,8).
  • Antimikrobiell salve sammenlignet med ingen salve eller placebo for pasienter med nyresvikt vil muligens redusere infeksjon rundt det sentrale venekatetret (RR 0,33; 95 % KI 0,18 til 0,61), kateterrelatert bakteriemi (RR 0,26; 95 % KI 0,15 til 0,46), infeksjonsrelatert dødelighet (RR 0,15; 95 % KI 0,03 til 0,81) og at kateteret må fjernes pga. infeksjon (RR 0,35; 95 % KI 0,25 til 0,5).
  • Sentral tilgang via vena subclavia sam­men­lignet med via vena femoralis hos voksne reduserer muligens kateterrelatert kolonisering (RR 6,43; 95 % KI 1,95 til 21,21).

 

Resultatene for andre sammenligninger var så usikre at vi ikke kan konkludere. Dette gjelder bruk av:

  • Medikament i kateterlås samtidig med systemisk antibiotika sammenlignet med systemisk antibiotika alene.
  • Urokinase (med eller uten heparin) i kateterlåsen sammenlignet med heparin alene.
  • Antibiotika og heparin i kateterlåsen sammenlignet med heparin alene.
  • Intravenøs antibiotika før innleggelse av kateter sammenlignet med ikke å gi antibiotika først.
  • Transparent polyuretan bandasje sammenlignet med kompress og tape.
  • Sentral tilgang via vena jugularis interna sammenlignet med vena subclavia.
  • Sentral tilgang via vena femoralis sammenlignet med vena jugularis interna.

Diskusjon

Det finnes klar dokumentasjon for effekten av noen tiltak for å forebygge infeksjoner ved bruk av SVK. Denne dokumentasjonen kommer fra mange studier som er utført i forskjellige land og der det er godt samsvar mellom resultatene fra forskjellige steder. Dette styrker tilliten til at disse konklusjonene har bred relevans og generell god overførbarhet til andre land og omstendigheter.

Konklusjon

Formålet med denne oppsummeringen var å identifisere effekt av mulige tiltak for å forebygge infeksjon ved bruk av SVK, og vi fant at:

  • Impregnering av katetre med antiseptiske eller antibiotiske stoffer sammenlignet med ingen impregnering av katetre reduserer infeksjoner.

Vi fant også flere andre tiltak som virker lovende, og flere tiltak som muligens er like gode, men som det trengs flere studier av før vi kan konkludere. Det er behov for flere studier som omhandler forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter. Denne rapporten sier ikke noe om langtidseffekter av å benytte antiseptiske eller antibiotiske stoffer. Antibiotikaresistens er et stort problem, i Norge så vel som internasjonalt. Det er viktig å ha det i mente ved bruk av resultatene i rapporten.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Holte HH, Underland V, Hafstad E.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-972-4