Systematisk oversikt
Evaluering av 32 prioriteringsveiledere – en systemintervensjon for å redusere ventetider til elektiv behandling i spesialisthelsetjenesten
Rapport
|Publisert
Det har vært foretatt forskjellige tiltak for å redusere ventetider til elektiv behandling i spesialisthelsetjenesten. I perioden 2008–2010 ble det introdusert 32 prioriteringsveiledere som inkluderte 398 tilstandsgrupper.
Hovedbudskap
Det har vært foretatt forskjellige tiltak for å redusere ventetider til elektiv behandling i spesialisthelsetjenesten. I perioden 2008–2010 ble det introdusert 32 prioriteringsveiledere som inkluderte 398 tilstandsgrupper. Hensikten var å klassifisere hvilke pasienter som har rett til prioritert behandling, inkludert maksimal behandlingsfrist. Veilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper under ledelse av Helsedirektoratet.
Data fra Norsk pasientregister (NPR) gjorde det mulig å utføre en før-etter analyse. Klinikere bidro med ICD-10-koder som identifiserte hver tilstand i NPRs datasett. En begrensning har vært endringer i kodepraksis og uregelmessig registrering av data for innleggelser i 2008 og til dels 2009. I denne perioden ble det innført et nytt rapporteringssystem for overføring av data fra sykehus til NPR – fra NPR «record» til NPR «melding».
- I alt er 282 av 398 tilstandsgrupper i prioriteringsveilederne analysert. For flere tilstandsgrupper manglet koder, og for veilederen Barnesykdommer ble det foretatt et begrenset utvalg.
- Systemendring:
- For to veiledere så man en signifikant reduksjon i ventetid for alle tilstandsgruppene; nevrokirurgi, øre- nese-halssykdommer og hode- og halskirurgi.
- For 21 veiledere varierte det i hvilken grad man hadde lykkes i å redusere ventetiden for alle tilstander.
- For seks veiledere var det ikke registrert signifikante endringer da veilederen ble introdusert.
- Resultatene viser positiv endring for noen av de ikke-prioriterte tilstandsgruppene.
- Tre veiledere ble ikke analysert for før-etter endring på grunn av lavt antall i før-perioden.
- Overholdelse av maksimumsfrister for rettighetstilstander:
- I 2012 hadde 19 tilstander minst 50 prosent fristbrudd.
- Av 183 tilstandsgrupper hadde 149 en signifikant fallende tendens i årene fra 2010 til 2012, mens syv viste en økende trend.
- Harmonisering i praksis mellom RHF-ene:
- Etter at veilederne ble introdusert, viste analysene ulik ventetid mellom RHF-ene for 81 prosent av 234 analyserte tilstandsgrupper.
Sammendrag
Bakgrunn
I perioden 2008–2010 introduserte Helsedirektoratet 32 prioriteringsveiledere med tilstandsgrupper for planlagt behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten analyserer effekten av de nye veilederne på ventetider til behandling for disse tilstandsgruppene. Prioritering var basert på henvisningsinformasjon. Evalueringen er basert på et oppdrag fra Helsedirektoratet.
Metode
Analysene er utført på administrative data fra Norsk pasientregister (NPR), og analysene dekker perioden 2008–2012. Hver planlagte innleggelse kan telles ved hjelp av ICD-10-koder (ICD = International Codes of Diseases) eller prosedyrekoder som registreres ved utskrivning av pasienter fra sykehus. Kvalitetssikring av kodene ble foretatt ved henvendelse til eksperter, fordi tilstandsgruppene var basert på kliniske karakteristika og ikke ICD-10-koder. Begrensninger har vært endring i kodepraksis og lav registrering i 2008 og til dels i 2009 på grunn av overgang til et nytt rapporteringssystem fra sykehus til NPR. En valideringsstudie for å estimere samsvar mellom henvisning og utskrivning ble foretatt ved å vurdere denne informasjonen i 1854 sykehusjournaler ved tre regionale sykehus og et universitetssykehus for innleggelser i 2008–2009.
Resultat
Utviklingen i ventetid har variert mellom veiledere, men det har vært klare reduksjoner i ventetid for mange tilstander. For de forskjellige tilstandsgruppene kan man observere at tidligere tendens om økt ventetid er snudd, eller at tidligere reduksjon i ventetid har fortsatt eller stoppet opp. For et fåtall tilstandsgrupper har det vært liten endring. Noen tilstander, der pasientene ikke har rett til behandling, har også vist gode utviklingstrekk.
Diskusjon
Før-etter analysene, de såkalte tidsserie-analysene, kan vise til forandringer i ventetid i perioden 2008–2012 ved introduksjonen av de 32 prioriteringsveilederne. Videre ser vi at det er forskjeller mellom RHF-ene i ventetid etter introduksjonen. Underliggende faktorer som forskjeller i ulike ressurser, kan nok forklare noe av forskjellene. En viktig intensjon var å utjevne forskjeller med hensyn til ventetid. Og sykehusene er derfor pliktig å følge disse retningslinjene. Resultatene av denne evalueringen gir informasjon om forskjeller man kan vurdere, for om mulig å få likere ventetid for planlagt behandling ved norske sykehus. Helsedirektoratet har initiert en revisjon av prioriteringsveilederne som skal publiseres i 2015.
Konklusjon
For de mange tilstandsgrupper har ventetid til planlagt behandling blitt redusert etter at veilederne har blitt tatt i bruk. For mange vurderes andel fristbrudd fortsatt å være høyt. Det kreves imidlertid andre administrative og økonomiske data i tillegg for å få en bedre kausal forklaringsmodell for ventetidsutviklingen i spesialisthelsetjenesten.