Omtale av Cochrane-oversikt
Er psykologiske tiltak effektive når man har medisinsk uforklarte plager og symptomer?
Forskningsomtale
|Publisert
Personer som har medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) har trolig nytte av psykologiske tiltak. Symptomene reduseres trolig i liten til moderat grad. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter oppsummeres tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av ikke-medikamentelle tiltak hos personer som har medisinsk uforklarte plager og symptomer sammenlignet med vanlig oppfølging eller venteliste.
Forfatterne fant at:
- Symptomenes alvorlighetsgrad reduseres trolig på både kort og lang sikt hos de som får psykologiske tiltak (middels tillit til resultatet)
- Det er trolig liten eller ingen forskjell i dysfunksjonelle tanker, følelser eller atferd på både kort og lang sikt hos de som får psykologiske tiltak (middels tillit til resultatet)
- Livskvaliteten bedres muligens på både kort og lang sikt hos de som får psykologiske tiltak (liten tillit til resultatet)
- Det er trolig liten eller ingen forskjell i bruk av helsetjenester på lang sikt hos de som får psykologiske tiltak (middels tillit)
- Aksepten for tiltaket er trolig høy, da færre trekker seg fra gruppen som får psykologiske tiltak (middels tillit)
- Flere av dem som får psykologiske tiltak har muligens god behandlingsrespons på kort sikt enn de som ikke får psykologiske tiltak (liten tillit til resultatet). Det er usikkert hvorvidt denne effekten vedvarer på lengre sikt.
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell I
Resultattabell II
Bakgrunn
MUPS
Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er et samlebegrep for tilstander som karakteriseres av subjektive symptomer uten objektive funn; man har ikke klart å påvise noen underliggende medisinsk årsak. MUPS er en vanlig årsak til at pasienter tar kontakt med allmennlege. En norsk studie fra 2014 av Aamland og medarbeidere fant at tre prosent av konsultasjonene hos norske fastleger gjaldt MUPS som hadde vart mer enn tre måneder og som førte til funksjonstap. Det betyr at det er omtrent like vanlig å oppsøke fastlegen for MUPS som for høyt blodtrykk, diabetes, hjerteflimmer og depresjon. Fastlegene har en nøkkelrolle overfor disse personene, og de trenger mer kunnskap om effektive tiltak.
Hva er ikke-medikamentelle tiltak?
Det finnes en lang rekke ikke-medikamentelle tiltak, det vil si andre tiltak enn forskrivning av medikamenter. I denne sammenhengen er det sett etter studier som ser på effekten av psykologiske tiltak og fysioterapi.
Hva er psykologiske tiltak?
Psykologiske behandlingsformer er forankret i ulike psykologiske teorier. Noen eksempler på vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, atferdsterapi, kognitiv terapi, støtteterapi, løsningsfokusert terapi, og rådgivningsterapi. Hovedformålet er å endre de psykologiske prosessene hos den enkelte. Psykologiske tiltak kan utøves individuelt, i grupper eller med par og familier. Vanligvis gis psykologiske tiltak av en psykolog, men også andre yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenesten (leger, psykoterapeuter, sykepleiere og rådgivere) som møter personer med psykiske problemer eller lidelser, kan tilby denne behandlingsformen.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i november 2013, og fant 21 studier med til sammen 2658 personer som de inkluderte i oversikten. Flere av studiene omhandlet kjente psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, atferdsterapi og psykodynamisk terapi. De fant ingen studier om effekten av fysioterapi. Studiene var utført i Tyskland (5), Nederland (5), Danmark (2), Sri Lanka (2), Skottland (1), Spania (1) Sverige (1) og USA (4). I åtte studier ble personene rekruttert i primærhelsetjenesten, i tre studier i spesialisthelsetjenesten, sju studier via en medisinsk setting eller blant offentligheten og tre studier via både primær- og spesialisthelsetjenesten. Tiltaket ble gitt i ulike settinger og over varierende tidsperiode og hyppighet. Gjennomsnittsalder var 43 år med en overvekt av kvinner (66 til 89 prosent). Over halvparten hadde muskel-skjelettsymptomer og trøtthet/kraftløshet. Hodepine, svimmelhet og mage-tarmplager var også vanlig. Andre studier har også vist at flere kvinner enn menn blir diagnostisert med MUPS. Den viktigste strategien som allmennlegene valgte i disse konsultasjonene var støttende rådgivning. I syv av studiene hadde deltakerne også andre typer plager eller tilstander. De var hovedsakelig psykiske lidelser som depresjon og angst. Det var ulikt hvilken utdannelse helsepersonalet hadde, i enkelte studier var det fastleger, mens det i andre studier var sykepleier eller psykologer som tilbød tiltaket. Det var varierende oppfølgingstid i studien, fra noen få uker til opptil to år. Flere av oversiktsforfatterne har deltatt i arbeidet med Cochrane-oversikt om medikamentelle tiltak for voksne som har MUPS.
Kilde
van Dessel N, den Boeft M, van der Wouden JC, Kleinstäuber M, Leone SS, Terluin B, Numans ME, van der Horst HE, van Marwijk H. Non-pharmacological interventions for somatoform disorders and medically unexplained physical symptoms (MUPS) in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 11. Art. No.: CD011142. DOI: 10.1002/14651858.CD011142.pub2.
Hele oversikten i Cochrane Library.