Systematisk oversikt
Effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte
Systematisk oversikt
|Publisert
Det er usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad bo- og nærmiljøtiltak bidrar til økt sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte. Det skyldes både at resultatene varierer fra liten negativ effekt, til ingen effekt, til liten positiv effekt, at studiene omfattet få deltagere og at kvaliteten på dokumentasjonen er generelt sett lav.
Hovedbudskap
Forskning i de senere år kan tyde på at sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte i betydelig grad er assosiert med trivsel og fravær av psykiske lidelser i befolkningen.
Denne systematiske oversikten oppsummerer forskning på effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte i befolkningen. Vi inkluderte fem studier. Tre studier var fra Norge og to fra Canada. Til sammen var det om lag 1150 deltagere i disse studiene. Fem ulike tiltak ble vurdert i de fem inkluderte studiene. Disse var: Deltagelse i nettverk for gjensidig hjelp til eldre i «planned housing» (gjaldt eldre personer med lav sosioøkonomisk status som kunne leve selvstendig i egen leilighet), sosial nettverkstimulering for en høyrisikogruppe middelaldrende kvinner, seniorsentergruppeprogram for å øke sosial støtte, likemannsrådgivning for ungdom, og gjenoppbygging av tre gater til en ‘gatepark’ (gatetun).
Rapportens hovedbudskap er at det er usikkert om tiltak i bo- og nærmiljøer bidrar til å forbedre sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte. Resultatene tyder på at det kan være noen små positive effekter men også negative effekter av slike tiltak.
Usikkerheten skyldes at resultatene av tiltakene er for svakt dokumentert til at vi kan trekke konklusjoner om effekt. Det er viktig å påpeke at dette ikke betyr at tiltakene ikke har effekt, men at datagrunnlaget er for svakt til at vi kan si noe med sikkerhet når det gjelder effekten av tiltak i bo- og nærmiljøer på sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte.
Denne systematiske oversikten viser at det behov for mer forskning om effekt av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte i befolkningen.
Bakgrunn
Bomiljø er viktig for befolkningen generelt. I Folkehelsemeldingen uttrykkes det at «utformingen av bygg, bomiljøer og offentlige rom kan bidra til å fremme gode møteplasser og legge til rette for samvær, ulike aktiviteter og bevegelse». Helsedirektoratet har bestilt en oppsummering av tiltak knyttet til områdeløft og nærmiljøutvikling, med utvikling av bl.a. gode (fungerende og inkluderende) møteplasser for sosial inkludering. Kunnskapssenteret har derfor utarbeidet en systematisk oversikt over studier om effekter av tiltak i bo- og nærmiljøer for å fremme sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte i befolkningen.
Metode
Vi utførte et systematisk søk i tretten databaser, og i referanselister til inkluderte publikasjoner. Søk etter studier ble avsluttet i mars 2015 (med unntak av søk i én database i september 2015). Vi søkte etter systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, klynge-randomiserte kontrollerte studier, ikke randomiserte kontrollerte studier, kohort-studier med kontrollgruppe, kontrollerte før- og- etter studier og avbrutte tidsserieanalyser. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger for inkludering av studier og av risiko for systematisk skjevhet i de inkluderte studiene. Til dette brukte vi inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall ble vurdert med GRADE (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation). Dokumentasjonen ble vurdert til enten høy kvalitet (⨁⨁⨁⨁), middels kvalitet (⨁⨁⨁◯), lav kvalitet (⨁⨁◯◯), eller svært lav kvalitet (⨁◯◯◯).
Resultat
Litteratursøket resulterte i 8324 referanser. Vi vurderte 61 studier i fulltekst og ekskluderte 56 studier på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Vi satt da igjen med fem studier med om lag 1150 deltagere fra Norge og Canada. Tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak og utfallene som var rapportert var sosiale bånd, støttetilfredshet, sosiale nettverk og sosial støtte.
En studie fra Canada så på effekt av å etablere nettverk for gjensidig hjelp blant eldre beboere. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller for sosiale bånd med andre i bygningen eller tilfredshet med sosial støtte. Det var imidlertid en ubetydelig økning i tiltaksgruppen med hensyn til sosiale bånd og en større nedgang i tiltaksgruppen på støttetilfredshet (⨁◯◯◯).
En studie fra Norge så på effekt av stimulering av sosiale nettverk for en gruppe middelaldrende kvinner. Tiltaksgruppen bedret sine sosiale nettverk noe, men effekten var avhengig av den sosiale interaksjonen innen gruppen. De mest sosialt aktive fikk venner blant gruppemedlemmene og forbedret sitt eksisterende nettverk. De passive deltakerne syntes ikke å profitere så mye på tiltaket (⨁◯◯◯).
En annen studie fra Norge så på effekt av seniorsentergruppe for eldre som bor hjemme. Forskerne fant ikke signifikant forskjell mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen når det gjaldt sosial støtte. Det var imidlertid litt større endring i tiltaksgruppen over tid. De som verdsatte møtene som mest meningsfulle opplevde også størst bedring i sosial støtte (⨁⨁◯◯).
En annen studie fra Canada så på effekt av likemannsrådgivning for ungdom. Forskerne fant ingen signifikant endring i tiltaksgruppen fra pretest til posttest når det gjaldt sosial støtte. Mens det var en signifikant reduksjon fra pretest til posttest i kontrollgruppe 1, var det ingen endring i kontrollgruppe 2 med hensyn til sosial støtte (⨁⨁◯◯).
En siste studie fra Norge så på effekt av gateparker (gatetun) på sosiale interaksjoner blant naboer. Resultatene viste et økt nivå av støttende handlinger av nabo, men samtidig en signifikant økning i omfanget av naboirritasjon. Det var ingen signifikante endringer når det gjelder nabotilknytning og sosiale bånd (⨁◯◯◯).
Basert på resultatene i de inkluderte studiene og vår vurdering av kvaliteten på den samlede dokumentasjonen kan vi si følgende: Det er usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad, disse tiltakene bidrar til økt sosial kontakt. Usikkerheten skyldes at resultatene av tiltakene er for svakt dokumentert til at vi kan trekke konklusjoner om effekt. Det er viktig å påpeke at dette ikke betyr at tiltakene ikke har effekt, men at datagrunnlaget er for svakt til at vi kan si noe med sikkerhet når det gjelder tiltakenes effekt på sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte.
Diskusjon
Tiltakene i de fem inkluderte studiene, hvorav tre var fra Norge, varierte i innhold og varighet. Det var også stor variasjon i studienes valg av utfallsmål og måling av disse. Vi fant at kvaliteten på dokumentasjonen var variabel, men generelt sett lav. Dermed er det vanskelig å trekke klare konklusjoner om tiltakenes effekt.
Antall inkluderte studier viser at det er få studier som har fokusert på vår problemstilling. Årsaken til dette er uklar. Vi ser imidlertid av vår liste over ekskluderte studier at mange har knyttet effekt av tiltak i bo- og nærmiljø opp mot fysisk og psykisk helse. Vår problemstilling var kun rettet mot det som kalles den sosiale helsen. Dette er trolig noe av årsaken til at vi fant så få studier som møtte inklusjonskriteriene.
Tre av studiene omhandlet ulike tiltak for nettverkstimulering, men vurderte ulike utfall. For effekt av tiltaket ‘nettverk for gjensidig hjelp’ og seniorsentergruppe var det ingen signifikante forskjeller mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen på henholdsvis sosiale bånd med andre i bygningen, sosial støttetilfredshet og sosial støtte. Årsakene til dette kan være utvalgsskjevhet for førstnevnte tiltak og stort frafall i det andre tiltaket, samt at tiltakene kanskje ikke var effektive for å bedre folks sosiale helse.
Når det gjaldt effekt av sosial nettverksstimulering for en høyrisikogruppe middelaldrende kvinner uttrykte forskerne at tiltaksgruppen bedret sitt sosiale nettverk, men resultatene var i tekstform, og er usikre.
For likemannsrådgivningstiltaket for ungdom fant forskerne en positiv effekt over tid. Tiltaksgruppen var imidlertid selvselektert og begge kontrollgruppene besto av deltagere som selv hadde meldt seg som deltaker til studien. Forskjeller i baselinemålinger gjør det vanskelig å sammenlikne endringer på tvers av gruppene.
For tiltaket gjenoppbygging av gateparker (gatetun) på sosiale interaksjoner med naboer fant forskerne en økning i støttende handlinger av naboer. Imidlertid var det også en økning i naboirritasjon.
Konklusjon
Det er usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad bo- og nærmiljøtiltak bidrar til økt sosial kontakt, sosiale nettverk og sosial støtte. Det skyldes både at resultatene varierer fra liten negativ effekt, til ingen effekt, til liten positiv effekt, at studiene omfattet få deltagere og at kvaliteten på dokumentasjonen er generelt sett lav.