Systematisk oversikt
Effekt av foreldreopplæring for å forebygge karies hos førskolebarn
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi fant at barnas tannhelse muligens er noe bedre når foreldrene har fått opplæring eller veiledning om forebygging av karies flere ganger sammenliknet med ingen tiltak. Flertallet av studiene sammenliknet imidlertid det å gi foreldrene omfattende opplæring eller veiledning med det å gi foreldre mindre opplæring, veiledning eller informasjon. Noen av disse studiene viser gunstig effekt i favør av intervensjonen, mens andre viser at det muligens er liten eller ingen forskjell i effekt mellom intervensjon og kontrolltiltak. Usikkerheten rundt mange av effektestimatene er stor.
Hovedbudskap
Norske barn har generelt god tannhelse, men enkelte grupper får mye karies i melketennene. Foreldre og foresatte har stor innflytelse på hva små barn spiser og drikker, og om de rengjør tennene. Denne rapporten ser på effekt av å gi opplæring og veiledning til foreldre med førskolebarn om hvordan de kan forebygge karies.
I alle studiene vi oppsummerer fikk foreldre opplæring eller veiledning i kosthold og tannhygienevaner som gir god tannhelse. Imidlertid varierte både faglig innhold, strategier som ble brukt og antall ganger foreldrene fikk opplæring og veiledning, betydelig.
Vi fant at:
- Barn med foreldre som fikk opplæring og veiledning flere ganger hadde muligens bedre tannhelse enn barn med foreldre som ikke fikk dette tilbudet.
- Flertallet av studiene sammenliknet det å gi foreldre omfattende opplæring eller veiledning med det å gi foreldre litt opplæring, veiledning eller informasjon. Disse studiene konkluderer ulikt.
Basert på funnene kan vi ikke konkludere om noen opplærings- og veiledningsstrategier er mer effektive enn andre. De fleste av studiene ble gjennomført i befolkningsgrupper med mye karies blant barna og blant foreldre med særlige oppfølgingsbehov. Det kan være spesielt vanskelig for disse foreldrene å endre atferd og vaner.
Sammendrag
Bakgrunn
Norske barn har generelt god tannhelse, men barn i enkelte befolkningsgrupper har mye karies i melketennene. Foreldre og foresatte har stor innflytelse på hva små barn spiser og drikker, og om de rengjør tennene. Helsedirektoratet utarbeider Nasjonal faglig retningslinje for gode tannhelsetjenester til barn og unge. En gjennomgang av forskningslitteraturen viste at det er lite oppsummert forskning om tiltak for å forebygge kariesutvikling hos små barn. Denne rapporten ser på effekten av å gi opplæring og veiledning til foreldre med barn i alderen 0-5 år om hvordan de kan forebygge karies, og skal inngå i beslutningsgrunnlaget til den nye retningslinjen.
Metode
Vi søkte etter primærstudier uten tidsbegrensing i Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE, Embase, CINAHL og Swemed+ fram til juni 2015 og sjekket referanselistene i de inkluderte studiene. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom 3095 referanser, vurderte 104 i fulltekst og inkluderte 19 studier. Aktuell studiepopulasjon var foreldre med barn i alderen 0-5 år. Intervensjonen var opplæring og strukturert veiledning om hvordan foreldrene kan forebygge kariesutvikling hos små barn sammenliknet med enten ingen intervensjon eller annet tannhelsetiltak. Relevante utfallsmål var tannhygieneatferd, barnets tannhelsestatus og andre utvalgte mål. Vi så etter både randomiserte, kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, avbrutte tidsserier og kohortstudier med gitte kriteria. To personer vurderte risiko for systematiske skjevheter uavhengig av hverandre ved hjelp av sjekklister for ulike studiedesign. Det å hente data fra studiene, analysene og vurdering av tillit til dokumentasjonen ble utført i samarbeid. Vi benyttet GRADE-metodikken (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) for å angi tilliten til at de beregnede effektestimatene er nær den sanne effekten. Tilliten kan være høy, middels, lav eller svært lav.
Resultat
Vi inkluderte 19 studier, hvorav 18 randomiserte, kontrollerte studier (individ- eller klyngerandomisert). Disse var publisert fra 1985 til 2014 i USA (5 studier), Storbritannia (4 studier), Canada (2 studier), Australia, Brasil, India, Israel, Iran, Kina, Sverige og Thailand (én studie fra hvert land). Foreldrene i studiene hadde som oftest lav sosioøkonomisk status og barn som var yngre enn to år ved studiestart. Vi vurderte at flertallet av studiene har uklar risiko for systematiske skjevheter.
Opplæringen og veiledningen varierte mye mellom studiene – fra videoopplæring kun én gang til personlig veiledning flere ganger over tre år. Flere av intervensjonene hadde tilleggskomponenter, slik som utdeling av tannbørste, tannkrem eller fluortilskudd, oppfordring til bruk av fluorpensling, eller utdeling av undervisningsmateriell til foreldrene. Sju studier brukte motiverende intervju som veiledningsmetode. Vi sorterte først intervensjonene etter om de møtte foreldrene én eller flere ganger. I analysene grupperte vi studiene som benyttet motiverende intervju som veiledningsmetode. De andre studiene oppga ikke teoretisk tilnærming.
Vi vurderte at det ikke var hensiktsmessig å gjennomføre metaanalyser. Dokumentasjonen baserer seg derfor på funn fra én og én studie. Vi vurderte at tilliten til dokumentasjonen av effekt er lav eller svært lav.
Fem studier sammenliknet det å gi opplæring eller veiledning flere ganger med at foreldrene ikke fikk noen tiltak. Samlet viser denne dokumentasjonen at barna til foreldrene som fikk opplæring og veiledning, muligens hadde noe bedre tannhelsestatus på kort og lang sikt.
Flertallet av studiene sammenliknet det å gi foreldrene omfattende, eventuelt annen type, opplæring eller veiledning med det å gi foreldre litt opplæring, veiledning eller informasjon (her kalt annet tannhelsetiltak). Konklusjonene er relativt like for studier hvor intervensjoner besto av at foreldrene fikk veiledning én gang eller flere ganger.
Noen av disse studiene viser at mer omfattende foreldreopplæring eller -veiledning muligens gir bedre tannhygienevaner og tannhelse blant barna enn når foreldrene får annet tannhelsetiltak. Andre studier viser muligens små eller ingen forskjeller mellom tiltakene. Effektestimatene er i mange tilfeller svært usikre.
Vi ser ingen åpenbare kjennetegn ved disse studiene som kan indikere hvilke strategier som er mer effektive enn andre. Det er lite dokumentasjon om effekter på sekundære konsekvenser av karies og om intervensjonen kan føre til uønskede hendelser.
Diskusjon
Foreldreopplæring og -veiledning er en relativt vid kategori av forskjellige tiltak, og her var de ofte kombinert med tilleggskomponenter. Ved forskning på komplekse tiltak kan man ikke vite om det er enkeltkomponenter eller summen av disse som gir en eventuell effekt.
Flere av studiene hadde små forskjeller i hva intervensjonen besto av sammenliknet med kontrolltiltaket. Dette er et lite optimalt design, særlig hvis antall deltakere i studien er relativt lavt.
Blant de sju studiene som benyttet motiverende intervju viste tre studier at tilnærmingen muligens gir bedre tannhygienevaner eller tannhelse hos barna sammenliknet med annet tannhelsetak, men resten av studiene viste ingen tydelig forskjell. Vi fant fire protokoller for pågående studier som benytter motiverende intervju i foreldreveiledning for å forebygge karies. På sikt kan disse gi et bedre grunnlag for en systematisk oversikt for denne veiledningsmetoden.
Sett under ett finner vi ingen åpenbare kjennetegn ved studiene som kan peke på hvilke strategier som muligens er mer effektive enn andre.
De fleste studiene ble gjennomført i befolkningsgrupper hvor det er mye karies blant barna og hvor foreldrene er i en sårbar situasjon. Det kan være spesielt vanskelig for disse foreldrene å endre atferd og vaner. Dokumentasjonsgrunnlaget er trolig mest overførbart til populasjonsgrupper med lav sosioøkonomisk status eller foreldre med spesielle oppfølgingsbehov.
Konklusjon
Vi fant at barnas tannhelse muligens er noe bedre når foreldrene har fått opplæring eller veiledning om forebygging av karies flere ganger sammenliknet med ingen tiltak. Flertallet av studiene sammenliknet imidlertid det å gi foreldrene omfattende opplæring eller veiledning med det å gi foreldre mindre opplæring, veiledning eller informasjon. Noen av disse studiene viser gunstig effekt i favør av intervensjonen, mens andre viser at det muligens er liten eller ingen forskjell i effekt mellom intervensjon og kontrolltiltak. Usikkerheten rundt mange av effektestimatene er stor.