Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekt av bruk av aminoglykosider i sepsisbehandling

Systematisk oppsummert forskning om skadevirkninger og effekt ved antibiotikaregimer med aminoglykosid versus antibiotikaregimer uten aminoglykosid for behandling av blodforgiftning hos voksne.

Systematisk oppsummert forskning om skadevirkninger og effekt ved antibiotikaregimer med aminoglykosid versus antibiotikaregimer uten aminoglykosid for behandling av blodforgiftning hos voksne.


Hovedbudskap

Blodforgiftning er en potensielt farlig og livstruende tilstand som vanligvis er forårsaket av en bakteriell infeksjon. I Norge behandles blodforgiftning vanligvis med antibiotika. Et typisk regime kan være å bruke et smalspektret antibiotika i kombinasjon med et aminoglykosid.

I denne rapporten har vi systematisk oppsummert forskning om skadevirkninger og effekt ved antibiotikaregimer med aminoglykosid versus antibiotikaregimer uten aminoglykosid for behandling av blodforgiftning hos voksne.

Vi inkluderte én systematisk oversikt som møtte våre inklusjonskriterier. Våre viktigste funn er:

  • Risikoen for nyresvikt reduseres muligens med 66 prosent ved bruk av et antibiotikaregime uten aminoglykosid, sammenlignet med et antibiotikaregime med aminoglykosid. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
  • Resultatene for alvorlige bivirkninger er usikre og vi kan ikke konkludere om det er en forskjell mellom antibiotikabehandling med og uten aminoglykosid. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
  • Resultatene for totaldødelighet er usikre og vi kan ikke konkludere om det er en forskjell mellom antibiotikabehandling med og uten aminoglykosid. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
  • Risikoen for behandlingssvikt er trolig mindre ved bruk av et antibiotikaregime uten aminoglykosid, sammenlignet med et antibiotikaregime med aminoglykosid. Kvaliteten på dokumentasjonen er moderat.

De oppsummerte resultatene i denne systematiske oversikten er fra studier som er utført i ulike settinger, med ulike pasientgrupper, ulike patogener og med ulike antibiotikaregimer (doser, intervaller, lengde av behandling). Alle studier ble utført i årene 1973 til 2006, og inneholder bare regimer som sammenlignet beta laktam monoterapi versus aminoglykosider i kombinasjon med beta laktamer.

Behandlingssvikt er definert slik det var gjort i primærstudiene, og består dermed av ulike definisjoner. Definisjonene og forståelsen av disse kan ha ført til at behandlingssvikt har blitt vurdert ulikt av forfatterne av de ulike studiene. Det er viktig å være klar over disse begrensningene når dokumentasjonen skal brukes som beslutningsgrunnlag i Norge.

Sammendrag

Bakgrunn

Blodforgiftning (sepsis) er en potensielt farlig og livstruende tilstand som vanligvis er forårsaket av en bakteriell infeksjon. I alvorlige tilfeller kan sepsis føre til organsvikt og død. I Norge behandles sepsis vanligvis med antibiotika. Et typisk regime kan være å bruke et smalspektret antibiotika i kombinasjon med et aminoglykosid.

Problemstilling

Å utarbeide en oversikt over systematiske oversikter som vurderer effekt av antibiotikaregimer med aminoglykosider sammenlignet med et regime uten aminoglykosider for behandling av sepsis for noen forhåndsdefinerte utfall.

Metode

Vi har utarbeidet denne oversikten over systematiske oversikter i samsvar med Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Vi utførte et systematisk søk etter litteratur, og to forfattere gjennomgikk alle referansene for å identifisere relevante publikasjoner i henhold til forhåndsdefinerte kriterier. Vi innhentet i fulltekst alle potensielt relevante publikasjoner og vurderte om disse publikasjonene skulle inkluderes basert på våre inklusjonskriterier. Vi vurderte den metodiske kvaliteten av publikasjonene ved hjelp av en sjekkliste for systematiske oversikter. Alle vurderinger ble gjort uavhengig og deretter i fellesskap med to av forfatterne. En av forfatterne hentet ut data fra studier som omhandlet sepsis fra den inkluderte litteraturen og la dette inn i Review manager-programvaren for analysering. En annen av forfatterne gjennomgikk dataene og analysene. Vi brukte GRADE-metoden for å vurdere den generelle kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall.

Resultat

Vårt litteratursøk etter systematiske oversikter om effekt av bruk av aminoglykosider ved behandling av sepsis, ble utført i september 2013 og oppdatert i april 2014. Vi identifiserte totalt 1434 referanser. Etter å ha lest titler og sammendrag, vurderte vi åtte referanser som mulig relevante og vi leste disse i fulltekst. Bare én systematisk oversikt møtte våre inklusjonskriterier, en nylig oppdatert Cochrane-oversikt av Paul 2014. Denne oversikten sammenlignet beta laktam monoterapi versus beta laktam og aminoglykosid kombinasjonsbehandling for pasienter med sepsis. Cochrane-forfatterne definerte studier som inkluderte pasienter med alvorlig sepsis som "sepsis", og vi har basert våre analyser på de 42 studiene som var definert som sepsis og inkluderte voksne pasienter. Resultater fra studiene er analysert samlet, uavhengig av type beta laktam antibiotika som ble brukt i studiearmene.

Våre viktigste funn er:

  • Resultatene for nyresvikt viste en 66 % reduksjon i risikoen for nyresvikt ved bruk av beta laktam monoterapi sammenlignet med kombinasjonsterapi (RR = 0,34; 95 % CI [0,25, 0,46]). Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
  • Resultatene for alvorlige bivirkninger hendelser viste en statistisk ikke-signifikant forskjell mellom beta laktam monoterapi og kombinasjonsbehandling (RR = 1,06; 95 % CI [0,58, 1,91]). Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
  • Resultatene for totaldødelighet viste en statistisk ikke-signifikant forskjell mellom beta laktam monoterapi og kombinasjonsbehandling (RR = 0,89; 95 % CI [0,74, 1,08]). Kvaliteten på dokumentasjonen  er lav.
  • Resultatene for behandlingssvikt viste en statistisk signifikant forskjell mellom beta laktam monoterapi og kombinasjonsbehandling i favør av monoterapi (RR = 0,84; 95 % CI [0,72, 0,97]). Kvaliteten på dokumentasjonen er moderat.

Diskusjon

Våre hovedfunn er at bruk av en kombinasjonsbehandling med beta-laktam og ami-noglykosid kan føre til mer nyresvikt og sannsynligvis føre til mer behandlingssvikt sammenlignet med å bruke beta laktam monoterapi. Vår rapport er basert på data fra en systematisk oversikt utarbeidet av Cochrane-samarbeidet, Paul 2014. Cochrane-oversikten inkluderte studier med innlagte pasienter med sepsis ervervet i samfunnet eller på sykehuset. Sepsis ble definert som kliniske tegn på infeksjon pluss tegn på systemisk respons på infeksjon. De inkluderte pasientene kan være en blandet gruppe av pasienter med mer eller mindre alvorlig sepsis, avhengig av definisjonen og inklusjonskriterier i de opprinnelige studiene. Cochrane-oversikten utførte ikke analyser på en undergruppe av pasienter med septisk sjokk.

Vi identifiserte ikke systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet som evaluerer effekten av aminoglykosid gitt i kombinasjon med andre antibiotika enn beta-laktamer for sepsisbehandling.

En begrensning ved vårt arbeid er at vi ikke vet hvordan pasientene ble fulgt opp under behandling med aminoglykosider. I Norge anbefales det alltid å vurdere risikoen for akutt nyresvikt, overvåke serumnivået av aminoglykosider og unngå samtidig bruk av legemidler som kan være nyretoksiske. Mangel på en slik grundig oppfølging kan ha ført til mer nyresvikt eller behandlingssvikt i de inkluderte studiene enn det som vil være tilfelle i dag.

Beslutninger rundt behandling og monitorering av pasienter med sepsis er en kompleks prosess som krever hyppig evaluering gjennom behandlingsforløpet. De oppsummerte resultatene i denne systematiske oversikten, er fra studier som er utført i ulike settinger, med ulike pasientgrupper, ulike patogener, med ulike antibiotikaregimer (doser, intervaller, lengde av behandling). Det er viktig å være klar over disse begrensningene når dokumentasjonen skal brukes som beslutningsgrunnlag i Norge.

Konklusjon

Resultatene som presenteres i denne systematiske oversikten viser at kombinasjonsterapi med et antibiotikaregime som inneholder beta-laktam og aminoglykosid kan øke risikoen for nyresvikt sammenlignet med beta-laktam monoterapi uten aminoglykosid. Kombinasjonsbehandlingen fører sannsynligvis også til mer behandlingssvikt sammenlignet med monoterapi hos voksne pasienter. For totaldødelighet og alvorlige bivirkninger, kan det være liten eller ingen forskjell mellom monoterapi og kombinasjonsbehandling. Vår tillit til effektestimatene for nyresvikt, alvorlige bivirkninger og totaldødelighet er begrenset og den sanne effekten kan være forskjellig fra effektestimatet. Vi har moderat tillit til effektestimatet for behandlingssvikt; effektestimatet ligger sannsynligvis nær den sanne effekten, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten.


De oppsummerte resultatene i denne systematiske oversikten er fra studier som er utført i ulike settinger, med ulike pasientgrupper, ulike patogener, med ulike antibiotikaregimer (doser, intervaller, lengde av behandling). Alle studier ble utført i årene 1973 til 2006, og inneholder bare regimer som sammenlignet beta laktam monoterapi versus aminoglykosider i kombinasjon med beta laktamer. Det er viktig å være klar over disse begrensningene når dokumentasjonen skal brukes som beslutningsgrunnlag i Norge.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Sæterdal I, Holte HH, Harboe I, Klemp M.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-939-7