Effekt av arbeidsmarkedstiltak på deltakelse i arbeidslivet for innvandrere
Systematisk oversikt
|Publisert
Lønnstilskudd og praksisplass kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak. Særskilt tilrettelagte arbeidsprogram for utsatte grupper ser ikke ut til å øke sannsynligheten for å komme i arbeid for arbeidsledige innvandrere sammenliknet med ingen tiltak.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig. For å øke sysselsettingen, antas det at innvandrere kan ha nytte av en såkalt «place-then-train-tilnærming». Dette er tiltak som retter seg mot arbeidsgivere for å stimulere til økt sysselsetting, og hvor deltakerne raskt kommer ut i arbeidslivet, med oppfølging og opptrening på arbeidsplassen. Hvordan denne tilnærmingen virker for å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrere er det ingen systematisk oppsummert kunnskap om.
I denne systematiske oversikten har vi oppsummert forskning om effekt av ulike typer place-then-train-tilnærminger; lønnstilskudd, praksisplass og særskilte tilrettelagte arbeidsprogram, på deltakelse i arbeidslivet for arbeidsledige innvandrere. Funnene baserer seg på resultater fra seks nordiske registerbaserte retrospektive kontrollerte kohortstudier.
Hovedfunn
- Lønnstilskudd kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak.
- Praksisplass kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak.
- Særskilte tilrettelagte arbeidsprogram for utsatte grupper ser ikke ut til å øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak.
Den oppsummerte dokumentasjonen er basert på observasjonsstudier, og kvaliteten på effektestimatene er vurdert til å være lav eller svært lav. Vi har derfor begrenset tillit til effektestimatene. Dette betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere sikkert om effekten.
Sammendrag
Bakgrunn
Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge er betydelig høyere enn i befolkningen ellers. Nærmere halvparten av dem som får tilbud om opplæring og arbeidstrening for å komme i arbeid i regi av Arbeids- og velferdsetaten (nav) har innvandrerbakgrunn.
En innvandrer til Norge er definert som en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og med fire utenlandsfødte besteforeldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Innvandringen til Norge har vært rekordhøy de siste årene. Nærmere halvparten av dem som innvandrer kommer med arbeid som formål. Andre viktige grunner til innvandring er familie, flukt og utdanning.
Det finnes mange ulike programmer for inkludering av personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Slike tiltak kan deles inn i tre sentrale tilnærminger:
1) Den skjermende tilnærmingen, 2) opprustningstilnærmingen («train-then-place»), og 3) den integrerte tilnærmingen («place-then-train»). Av disse er train-then-place den vanligste i Norge. Place-then-train-tilnærmingen, også kalt «supported employment», retter fokuset mot arbeidsgiverne og arbeidslivet for å øke inkluderingen, og bygger på rask utplassering i det ordinære arbeidslivet med oppfølging og opptrening på arbeidsplassen. Det antas at innvandrere kan ha nytte av en tilnærming hvor de raskt kan komme ut på vanlige arbeidsplasser slik at sysselsettingen på sikt øker.
Hensikt
Hensikten med denne systematiske oversikten er å oppsummerer forskning om effekt av arbeidsmarkedstiltak basert på place-then-train på deltakelse i arbeidslivet for innvandrere.
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser: Applied Social Sciences Index and Abstracts, Cochrane Library CENTRAL, EconLibrary, EconLit
EconPapers, International Bibliography of the Social Sciences, Social Science/Science Citation Index, MEDLINE, Norart, PAIS International, PsycINFO, Social Services Abstracts, Sociological Abstracts og Social Work Abstracts. Søket ble utført i september 2014, og supplert med et ekstrasøk i desember 2014. Vi benyttet emneord og tekstord om innvandrere og ulike arbeidsmarkedstiltak, og et bredt filter for studiedesign.
Inklusjonskriterier:
- Studiedesign: Randomiserte kontrollerte studier (RCT), kvasirandomiserte studier, og observasjonsstudier.
- Populasjon: Innvandrere, dvs. personer som er bosatt i et land, men født i et annet, eller beboere som har utenlandsk statsborgerskap og som da kan være født i vertslandet, eller personer som er født i vertslandet av utenlandske foreldre, og som er helt eller delvis arbeidsledige.
- Tiltak: Arbeidsmarkedstiltak basert på place-then-train-tilnærmingen.
- Sammenlikning: Ulike place-then-train-tilnærminger, arbeidsmarkedstiltak basert på train-then-place-tilnærmingen, kvalifiseringstiltak/-tilbud, eller ingen tiltak.
- Utfall: Ansettelse i ordinært arbeidsliv i hel eller delvis stilling.
Vi foretok utvelgelsen av studier i flere faser; først på basis av tittel og sammendrag i de referansene som ble identifisert i søkene, deretter etter gjennomgang av fulltekstartikler. Vurderingen ble foretatt av tre prosjektmedarbeidere uavhengig av hverandre. Etter inklusjon vurderte to personer uavhengig av hverandre primærstudienes metodiske kvalitet ved hjelp av en sjekkliste. Vi foretok deretter en samlet kvalitetsvurdering av hver studie (intern validitet), kategorisert som høy, middels, eller mangelfull/lav.
Vi sammenfattet resultatene for hvert av de relevante utfallsmålene for de enkelte tiltakene. For å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen, dvs. hvilken tillit vi har til de oppsummerte resultatene, benyttet vi GRADE. Vurderingen er gjort for hvert av utfallsmålene på tvers av de inkluderte studiene.
Resultat
Vi fant 3137 referanser i det systematiske litteratursøket. Vi innhentet fulltekstversjon fra 114 referanser. Seks studier møtte våre inklusjonskriterier. Alle de seks inkluderte studiene var kontrollerte kohortstudier, hvor data var retrospektivt hentet fra offentlige administrative dataregistre. Alle studiene var nordiske, og publisert i tidsrommet 1996-2013. Studiene omfattet i alt ca. 183 000 arbeidsledige innvandrere i alderen 16-65 år. Innvandrere fra Asia utgjorde den største gruppen (45 %), etterfulgt av innvandrere fra Afrika (23 %). Studiene omfattet tre typer place-then-train-baserte arbeidsmarkedstiltak, henholdsvis lønnstilskudd, praksisplass, og særskilte tilrettelagte arbeidsprogrammer for utsatte grupper. I alt 22 192 innvandrere hadde deltatt i tiltakene. Vi vurderte den metodiske kvaliteten samlet sett for hver av de seks enkeltstudiene til å være høy, til kohortstudier å være.
- For tiltaket lønnstilskudd viste samlet effektestimat at sannsynligheten for å komme i arbeid i løpet av perioden man var på tiltaket ikke var statistisk signifikant forskjellig fra ingen tiltak. Derimot var det en statistisk signifikant større sannsynlighet for å være i arbeid to år etter gjennomført tiltak og i løpet av 4-5 år etter tiltaket for de som deltok på lønnstilskudd sammenliknet med de som ikke deltok på tiltak.
- For praksisplass viste samlet effektestimat at sannsynligheten for å komme i arbeid i løpet av tiltaksperioden ikke var statistisk signifikant forskjellig fra om man ikke deltok på tiltak. Det var derimot noe større sannsynlighet for å være i arbeid to år etter gjennomført tiltak og i løpet av 4-5 år etter tiltaket for de som deltok på praksisplass/var direkte utplassert på arbeidsplass sammenliknet med de som ikke deltok på tiltak.
- For særskilt tilrettelagt program viste samlet effektestimat fra tre studier at sannsynligheten for å komme i arbeid i løpet av oppfølgingsperioden etter gjennomført program, ikke var statistisk signifikant forskjellig fra innvandrere som ikke deltok på tiltak, eller som deltok på train-then-place-tiltak.
Kvaliteten på alle effektestimatene er vurdert til å være lav eller svært lav, hovedsakelig som følge av studiedesign.
Diskusjon
Vi identifiserte ingen randomiserte kontrollerte studier som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Alle de inkluderte studiene var observasjonsstudier, hvor forfatterne av studiene hadde hentet data (retrospektivt) fra administrative registre. Vi vet derfor lite om hvordan tiltakene er gjennomført i praksis. Det er også knyttet usikkerhet til om de oppsummerte tiltakene lønnstilskudd og praksisplass er reelle place-then-train tiltak, da det ikke fremkommer om det har vært tett oppfølging av deltakerne på arbeidsplassen.
Konklusjon
Lønnstilskudd og praksisplass kan muligens øke sannsynligheten for at arbeidsledige innvandrere kommer i arbeid sammenliknet med ingen tiltak. Særskilt tilrettelagte arbeidsprogram for utsatte grupper ser ikke ut til å øke sannsynligheten for å komme i arbeid for arbeidsledige innvandrere sammenliknet med ingen tiltak. Den oppsummerte dokumentasjonen er basert på observasjons-studier. Vi har derfor begrenset tillit til effektestimatene. Dette betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere sikkert om effekten.