Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsomtale

Diabetesrelatert øyeskade – effektivt med blodtrykkskontroll?

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Fønhus MS, Mosdøl A.

Blodtrykkskontroll forebygger trolig netthinneskade (diabetisk retinopati) hos personer med diabetes, men vil trolig i liten grad bremse forverring av netthinneskaden når den først har oppstått. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

Målet med systematiske oversikter er å oppsummere tilgjengelig forskning. Forfatterne av denne systematiske oversikten samlet forskning om og vurderte effekt av blodtrykkskontroll hos personer som har eller står i fare for å få diabetisk retinopati. De har altså undersøkt om mer intensiv blodtrykkskontroll hos personer som har diabetes påvirker risikoen for å utvikle diabetisk retinopati, sammenliknet med placebo eller mindre intensiv/vanlig oppfølging. De fant at med intensiv blodtrykkskontroll:

  • vil trolig færre utvikle diabetisk retinopati i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)
  • er det trolig liten eller ingen forskjell i antall personer som får en forverring av diabetisk retinopati i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)
  • er det trolig liten eller ingen forskjell i antall personer som får den mest alvorlige formen for diabetisk retinopati (proliferativ diabetisk retinopati) eller hevelse i netthinnen som påvirker skarpsynet (makulaødem) i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)
  • er det trolig liten eller ingen forskjell i antall personer som mister synsskarpheten i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)
  • påvirkes trolig dødeligheten i liten grad i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)
  • vil trolig flere få for lavt blodtrykk med intensiv blodtrykkskontroll i løpet av fire til fem år (middels tillit til resultatet)

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell

Blodtrykk_diabetes_retinopati_retab.
Blodtrykk_diabetes_retinopati_retab.

Bakgrunn

Diabetes

Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes at kroppen ikke klarer å holde blodsukkeret innenfor normale nivåer. Dette kan enten skyldes at kroppen ikke produserer insulin, at kroppen reagerer lite hensiktsmessig på det insulinet som produseres eller en kombinasjon av dette. Personer med diabetes kan få både for høyt og for lavt blodsukker. Vedvarende forhøyet blodsukker kan skade kroppen.   Vanlige langtidskomplikasjoner av en dårlig regulert diabetes er skader i øyet (nedsatt syn eller blindhet), i nyrer (nedsatt nyrefunksjon) og på føtter (smerter, nummenhet og dårlig sårheling), samt økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Rundt 375.000 personer i Norge har diabetes. Av disse har cirka 28.000 diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. Rundt halvparten av dem med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldre, men det er vanligst at den debuterer hos barn, ungdom og unge voksne. Diabetes type 2 rammer for det meste personer over 40 år, men stadig yngre mennesker får også diabetes type 2. En kombinasjon av arv og miljø er med på å bestemme om man utvikler diabetes.

Høyt blodtrykk

Når man måler blodtrykket, så måles det arterielle blodtrykket. To verdier gis:

  1. det systoliske, det trykket som måles når hjertet trekker seg sammen
  2. det diastoliske, det trykket som måles når hjertet er avslappet

En normal variasjon i det systoliske blodtrykket er typisk fra 100–160 mmHg og i det diastoliske fra 70–90 mmHg. Høyt blodtrykk kan defineres som vedvarende diastolisk blodtrykk på over 95 mmHg. Blodtrykket øker med alderen, og man må ta alderen med i betraktningen når man vurderer hvor «normalt» blodtrykket er. 

Diabetisk retinopati

En hyppig og alvorlig komplikasjon til diabetes er en skade på øyets netthinne kalt diabetisk retinopati. Netthinneskaden oppstår dersom blodsukkeret er for høyt over lengre tid. Veggen til blodårene svekkes og dette kan forårsake oksygenmangel i netthinnen, blødninger i netthinnen og hevelse i netthinnen (med mer). Er hevelsen i området som kalles makula, så kan skarpsynet svekkes. En mer alvorlig form av netthinneskade oppstår hvis kroppen kompenserer med å lage nye blodkar som vokser inn på glasslegemets bakflate (proliferativ retinopati). De nye blodkarene kan gi blødninger i øyet. Store blødninger inn i glasslegemet kan gjøre en midlertidig blind. Når blodårene senere skrumper inn, kan de forårsake netthinneløsning hvor man kan få nedsatt syn eller bli blind. En annen fryktet komplikasjon til diabetisk retinopati er en alvorlig form for grønn stær, som forårsakes av at det vokser nye blodkar inn i øyets kammervinkel.

Diabetisk retinopati er en vanlig, men alvorlig komplikasjon blant personer som har diabetes. Jo lengre en person har hatt diabetes og jo dårligere blodsukkerkontroll man har, desto mer øker risikoen for å utvikle retinopati.  Når skadene på netthinnen først har startet, er vedvarende høyt blodsukker den største forverringsfaktoren. Røyking virker også negativt inn. Videre kan for høyt innhold av fettstoffene kolesterol og triglyserider i blodet forverre øyeskaden. Høyt blodtrykk øker også risikoen for å utvikle diabetisk retinopati hos personer som har diabetes.

Utvikling av diabetisk retinopati skjer gjerne gradvis. Det er vanlig at personen ikke merker forandringene i øynene før skadene er omfattende. Personer som har diabetes anbefales derfor å få øynene sine undersøkt jevnlig hos øyelege. Det viktigste en person med diabetes kan gjøre for å forebygge netthinneskader er å holde blodsukkeret innen normalområdet. Ifølge Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling 2011, anbefales det å holde langtidsblodsukkeret (HbA1c) under sju prosent for å forebygge diabetesrelaterte senkomplikasjoner. Behandling med laser kan redusere diabetesrelatert blindhet hos personer med alvorlige former for diabetisk retinopati. De nasjonale retningslinjene påpeker imidlertid at det er en fordel at flere personer får behandling tidlig enn det som er tilfelle i dag.

Hos personer med diabetes som har for høyt blodtrykk (hypertensjon), anbefales blodstrykkssenkende behandling først og fremst for å forebygge hjerte-karsykdom, nyresykdom og sirkulasjonsproblemer (Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer). I denne systematiske oversikten har forfatterne søkt svar på om intensiv blodtrykkskontroll også forebygger diabetisk retinopati.

Høyt blodtrykk kan bidra til flere skader på de små blodkarene og det omliggende vevet (hyperperfusjon). Ifølge forfatterne av Cochrane-oversikten antar man at lavere blodtrykk kan bidra sammen med blodsukkerkontroll til forebygge diabetisk retinopati eller stagnere allerede utviklet diabetisk retinopati.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2014. De fant 15 studier med til sammen 13669 personer (4157 med diabetes type 1 og 9512 med diabetes type 2) som de inkluderte i oversikten. I ti av studiene fikk personene i tiltaksgruppen blodtrykkssenkende medikamenter og personene i kontrollgruppen fikk placebo. I én av disse ti studiene fikk personene i tiltaksgruppen blodsukkerkontroll i tillegg. I tre studier ble intensiv blodtrykkskontroll sammenliknet med mindre intensiv blodtrykkskontroll (de ga samme blodtrykksenkende medikament, men hadde ulike mål for hvor blodtrykktrykket skulle ligge). I én av disse tre studiene fikk personene i tiltaksgruppen blodsukkerkontroll i tillegg. I én studie ble intensiv blodtrykks- og blodsukkerkontroll sammenliknet med standard blodtrykks- og blodsukkerkontroll. I den siste studien ble forandring i livsstil i tillegg til blodtrykkssenkende medikament sammenliknet med standard oppfølging av fastlege.

I fem av de 15 studiene inkluderte de personer med diabetes type 1 og i ti studier personer med diabetes type 2. Seks av studiene ble finansiert av farmasøytisk industri, sju ble delvis finansiert av farmasøytisk industri og to studier mottok finansiering fra stat og institutt.

Studieperioden og oppfølgingstiden varierte i de inkluderte studiene (ett til ni år). Forfatterne gjennomførte meta-analyser på primærutfall for de studiene som hadde oppfølgingstid på fire til fem år. De rapporterer også meta-analyser på primærutfall for oppfølgingstid på ett og et halvt år til to år.

Kilde

Do DV, Wang X, Vedula SS, Marrone M, Sleilati G, Hawkins BS, Frank RN. Blood pressure control for diabetic retinopathy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD006127.

Hele oversikten i Cochrane Library (gratis fra norske IP-adresser)