Hopp til innhold

Rapport

Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger i ti land: norske resultater i 2015 og utvikling over tid

Allmennleger har mer positive oppfatninger om helsetjenestesystemet og høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Allmennlegene i Norge skårer dårligere enn snittet av andre land på flere områder. Likevel er det over tid en positiv utvikling på flere områder i Norge – når man sammenligner resultatene fra de tre undersøkelsene som er gjennomført i perioden 2009–2015.

Allmennleger har mer positive oppfatninger om helsetjenestesystemet og høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Allmennlegene i Norge skårer dårligere enn snittet av andre land på flere områder. Likevel er det over tid en positiv utvikling på flere områder i Norge – når man sammenligner resultatene fra de tre undersøkelsene som er gjennomført i perioden 2009–2015.


Hovedbudskap

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2015 viser at norske allmennleger har mer positive oppfatninger om landets helsetjenestesystem og høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen.

Norge skårer dårligere enn snittet av andre land på flere områder, for eksempel
benyttes rutinemessige kvalitetsmålinger i mindre grad enn i andre land, og det elektroniske journalsystemet benyttes i liten grad til påminnelser og systematiske pasienttiltak.

Det er likevel en positiv utvikling på mange områder i Norge når vi sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser i 2012 og 2009. Dette gjelder blant annet oppfatningen av helsetjenesten, bruken av journalsystemer og IKT og kvalitetsmålinger.

Det er verdt å merke seg at både i Norge og i andre land mener én av tre allmenn-
leger at pasientene alt i alt mottar for mye legehjelp når hele helsetjenesten ses
under ett.

Sammenliknet med de andre landene skårer Norge bedre på disse områdene:

  • Allmennlegenes jobbtilfredshet og deres syn på hvordan helsevesenet fungerer
  • Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader
  • Allmennlegenes mulighet til å få utført spesialiserte diagnostiske prøver
  • Om allmennlegene føler seg godt forberedt på å motta ulike pasientgrupper
  • Elektronisk informasjonsutveksling med andre tjenester
  • Rutiner for kommunikasjon med annet helsepersonell som tilbyr hjelp i hjemmet


Sammenliknet med de andre landene skårer Norge dårligere på disse områdene:

  • Systemer for kvalitetsmåling: Dette gjelder både kliniske målinger og pasienterfaringer, og inkluderer få muligheter til årlig å sammenligne egne prestasjoner med andre allmennleger
  • Allmennleger har i mindre grad rutinemessige samtaler om behovet for helsehjelp med eldre og syke som ikke kan ta avgjørelser på egne vegne
  • Koordinering av behandling, spesielt tiden det tar fra utskriving til allmennlegen mottar nødvendig informasjon fra sykehuset og ved behov får tilgang til journal fra andre tjenester
  • Oppfølging av pasienter mellom konsultasjoner og koordinert oppfølging med
    sykehus når det gjelder utskrevne pasienter
  • Elektroniske tjenester for pasienter, blant annet mulighet for å sende medisinske spørsmål på e-post og få tilgang til egen journal på nettet
  • Journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister, for eksempel liste over pasienter som skal til eller som er forsinket til prøver eller forebyggende tiltak. Dette gir seg også utslag i mindre rutinemessig bruk av slike aktiviteter ovenfor pasienter i Norge, for eksempel påminninger om forebyggende eller oppfølgende tiltak

 

Sammendrag

Bakgrunn

Norge, ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, deltar i Commonwealth Funds (CMWF) årlige internasjonale undersøkelser av helsetjenestesystemer. I 2015 er det allmennleger som har vurdert ulike sider ved helsevesenet.

Formål

Spørreundersøkelsen inngår i CMWFs «International Health Policy»-program.
Målet med programmet er å gi grunnlag for nytenkning innen helsepolitikk og å gi beslutningstakere i deltakerlandene innspill til informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført i følgende ti land: Australia, Canada, Tyskland,
Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om følgende tema: generelle oppfatninger av helsetjenesten, tilgjengelighet og pasientbehandling, koordinering av behandling, kontorsystemer og IKT, måling av forbedring, praksisprofil og demografiske data, diskusjon om framtidig omsorg, inkludert ved livets slutt. Alle spørsmål var like, men det var anledning for hvert land til å inkludere 3–5 tilleggsspørsmål. I den norske undersøkelsen inkluderte vi tre spørsmål om allmennlegenes vurdering av helsetjenester for kreftpasienter.

Populasjonen i den norske delen av undersøkelsen var alle fastleger. Av 4 545 fast-leger ble 2 000 trukket tilfeldig til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet ble sendt per post til fastlegenes kontoradresse. I alle deltakerlandene ble undersøkelsen gjennomført i løpet av mars til og med juni 2015, og med varierende datainnsamlingsmetoder (11). Et representativt utvalg av allmennleger ble inkludert. Datamaterialet ble vektet for å gjøre materialet mest mulig representativt for de respektive deltakerland.

Resultat

Svarprosenten i deltakerlandene varierte mellom 19 og 46 prosent, og utvalgsstørrelsen varierte mellom 2 904 i Sverige og 503 i New Zealand. I Norge ble det gjennomført 864 intervjuer, noe som tilsvarer en svarprosent på 44.

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2015 viser at norske allmennleger har mer positive oppfatninger om landets helsetjenestesystem og høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av svarene i de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Norge skårer dårligere enn snittet for andre land på flere områder, for eksempel benyttes kvalitetsmålinger i mindre grad enn i andre land.

Det er en positiv utvikling på mange områder i Norge når vi sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser i 2012 og 2009. Dette gjelder blant annet oppfatningen av helsetjenesten, bruken av journalsystemer og IKT og kvalitetsmålinger.

Både i Norge og i andre land mener én av tre allmennleger at pasientene alt i alt mottar for mye legehjelp når hele helsetjenesten ses under ett.

Sammenliknet med de andre landene skårer Norge bedre på disse områdene:

  • Allmennlegenes jobbtilfredshet og deres syn på hvordan helsevesenet fungerer
  • Omfanget av problemer knyttet til betaling for legemidler og andre kostnader
  • Deres mulighet til å få utført spesialiserte diagnostiske prøver
  • Om allmennlegene føler seg godt forberedt på å motta ulike pasientgrupper
  • Elektronisk informasjonsutveksling med andre tjenester
  • Rutiner for kommunikasjon med annet helsepersonell som tilbyr hjelp i hjemmet

Sammenliknet med de andre landene skårer Norge dårligere på disse områdene:

  • Systemer for kvalitetsmåling: Dette gjelder både kliniske målinger og pasienterfaringer, og inkluderer få muligheter til årlig å sammenligne egne prestasjoner med andre allmennleger.
  • Allmennleger har i mindre grad rutinemessige samtaler om behovet for helsehjelp med eldre og syke som ikke kan ta avgjørelser på egne vegne
  • Koordinering av behandling, spesielt tiden det tar fra utskriving til allmennlegen mottar nødvendig informasjon fra sykehuset og får tilgang til journal fra andre tjenester ved behov
  • Oppfølging av pasienter mellom konsultasjoner, og koordinert oppfølging med sykehus når det gjelder utskrevne pasienter
  • Elektroniske tjenester for pasienter, blant annet mulighet for å sende medisinske spørsmål på e-post og tilgang til egen journal på nettet
  • Journalsystemets mulighet til å generere ulike typer lister, for eksempel liste over pasienter som skal til eller som er forsinket til prøver eller forebyggende tiltak. Dette gir seg også utslag i mindre rutinemessig bruk av slike aktiviteter ovenfor pasienter i Norge, for eksempel påminninger om forebyggende eller oppfølgende tiltak.

Konklusjon

Allmennleger har mer positive oppfatninger om helsetjenestesystemet og høyere jobbtilfredshet enn gjennomsnittet av de ni andre landene som deltok i undersøkelsen. Allmennlegene i Norge skårer dårligere enn snittet av andre land på flere områder. Likevel er det over tid en positiv utvikling på flere områder i Norge – når man sammenligner resultatene fra de tre undersøkelsene som er gjennomført i perioden 2009–2015.

 

    Om rapporten

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Steiro A, Haugum M, Sjetne IS, Bjertnæs OA, Lindahl AK og Nylenna M.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-93479-00-0