Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Behandling av personer som både har spiseforstyrrelse og diabetes

Denne systematiske oversikten omhandler effekt av strukturert behandling med vekt på blodsukkerkontroll og regelmessige måltider og psykologisk behandling, enten hver for seg eller i kombinasjon, for personer som både har en spiseforstyrrelse og diabetes.

Denne systematiske oversikten omhandler effekt av strukturert behandling med vekt på blodsukkerkontroll og regelmessige måltider og psykologisk behandling, enten hver for seg eller i kombinasjon, for personer som både har en spiseforstyrrelse og diabetes.


Hovedbudskap

Denne systematiske oversikten omhandler effekt av strukturert behandling med vekt på blodsukkerkontroll og regelmessige måltider og psykologisk behandling, enten hver for seg eller i kombinasjon, for personer som både har en spiseforstyrrelse og diabetes.

Vårt hovedbudskap er at det er for lite tilgjengelig informasjon til at vi kan konkludere sikkert om effekten av noen av tiltakene, eller om det er forskjellig effekt på personer med forskjellige kombinasjoner av
spiseforstyrrelse og diabetes. Behandling med psykoedukasjon er
studert i fire små studier som omhandler 152 personer. Resultatene
viser at:

Personer som både har overspisingsepisoder og diabetes type 2 kan ha samme effekt av å få ukentlig kognitiv atferdsterapi i gruppe som
annen type psykologisk gruppebehandling. Denne dokumentasjonen er av lav kvalitet og vi har begrenset tillit til disse resultatene.

Personer med subklinisk spiseforstyrrelse og diabetes type 1 og personer med bulimi og diabetes type 1 kan ha effekt av psykoedukasjon, ukentlig i gruppe eller over en tre måneders periode. Denne dokumentasjonen er av svært lav kvalitet og resultatene er svært usikre.

Det mangler effektstudier som omhandler svangerskapsdiabetes. Det mangler effektstudier som omhandler personer med anoreksi og diabetes, og andre kombinasjoner av spiseforstyrrelse og diabetes.

Sammendrag

Bakgrunn

Mange personer som møter helsevesenet har flere diagnoser. Den pågående revisjonen av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med spiseforstyrrelser har tatt dette til etterretning, og har bestilt en systematisk oversikt om behandling av personer som både har en spiseforstyrrelse (anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse) og diabetes (type 1, type 2 eller svangerskapsdiabetes). Behandlingen skulle være et strukturert behandlingsopplegg med fokus på blodsukkerkontroll og regelmessige måltider og/eller i kombinasjon med psykologisk behandling.

Metode

Vi søkte først etter systematiske oversikter publisert de seneste fem årene. Vi søkte i følgende databaser 19. februar 2015: Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR); Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE); MEDLINE; Embase; PsycINFO; CINAHL.

Da vi ikke fant systematiske oversikter, gikk vi så videre og utførte systematiske litteratursøk etter effektstudier i følgende databaser (27. februar 2015): MEDLINE; Embase; Cochrane Central Register of Controlled Trials; PsycINFO; CINAHL.

To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom alle referansene og vurderte disse for inklusjon. Alle referanser vurdert som mulig relevante ble lest i fulltekst mot inklusjonskriteriene. Inkluderte studier ble kvalitetsvurdert av to personer. Aktuell populasjon var personer som både har en spiseforstyrrelse (anoreksi, bulimi, overspisingslidelse, uspesifisert spiseforstyrrelse eller subkliniske spiseproblemer/ vansker) og diabetes (type 1, type 2 eller svangerskapsdiabetes). Aktuelle tiltak var strukturert behandlingsopplegg med fokus på blodsukkerkontroll og regelmessige måltider og/ eller i kombinasjon med psykologisk behandling. Én person hentet ut informasjon og en annen dobbeltsjekket at viktig og riktig informasjon var uthentet. Vi vurderte vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation).

Resultat

Vi fant ingen systematiske oversikter om behandling av personer med både spiseforstyrrelse og diabetes.

Vi fant fire effektstudier som omhandler 152 kvinner: to randomiserte kontrollerte studier og to før- og –etter-studier. To av studiene var fra Canada, én var fra Australia og én fra Japan. Alder varierte fra 12 til over 60 år. Tiltaket i alle fire studiene inkluderte en eller annen form for psykoedukasjon i tillegg til diabetesbehandlingen. Resultatene viser at:

Kvinner som både har overspisingsepisoder og diabetes type 2 påvirkes muligens i lignende grad etter ukentlig kognitiv atferdsterapi i gruppe over ti uker sammenlignet med ukentlig annen psykologisk gruppeterapi over ti uker for følgende utfall etter 3 måneder:

  • kroppsmasseindeksen (KMI) (Mean Difference (MD) 4,23 (-0,14 til 8,6))
  • hyppighet av overspisingsepisoder (MD 0,82 (-1,86 til 0,22))
  • Eating Disorder Inventory (EDI) subskalaer (MD
    • bulimi 0,18 (-4,59 til 4,23)
    • vektfobi 0,79 (-2,55 til 4,13)
    • kroppsmisnøye 0,29 (-4,6 til 5,18))
  • velvære (The Well being Questionnaire (WBQ) MD 2,17 (-10,67 til 6,33))

Denne dokumentasjonen er av lav kvalitet og vi har begrenset tillit til den.

Kvinner med subklinisk spiseforstyrrelse og diabetes type 1 som fikk ukentlig psykoedukasjon i gruppe over seks uker sammenlignet med kvinner som sto på venteliste, rapporterte en reduksjon i følgende utfall etter 1 måned:

  • depresjon (MD -15,7 (-28,23 til -3,17)
  • spiseforstyrrelsesskalaen EAT (MD -13,2 (-23,69 til -2,71)

Denne dokumentasjonen er av svært lav kvalitet og resultatene er svært usikre.

Etter seks måneder ble det ikke funnet noen forskjeller mellom gruppene for:

  • langtidsblodsukker (MD 0 (-0,68 til 0,68))
  • insulinunderdosering (MD 0,2 (-2,14 til 2,54))
  • hyppighet av overspisingsepisoder (MD -1,8 (-4,32 til 0,72))
  • Eating Disorder Inventory (EDI) subskalaene
    • vektfobi (MD -0,2 (-2,74 til 2,34))
    • bulimi -0,9 (-2,3 til 0,5)
    • kroppsmisnøye -1 (-4,25 til 2,25)
  • Eating Disorder Examination (EDE intervju) subskalaene (MD
    • restriksjon 0 (-0,5 til 0,5)
    • overspising -0,1 (-0,3 til 0,1))

Denne dokumentasjonen er også av svært lav kvalitet.

Kvinner som både har bulimi og diabetes type 1 som ble innlagt for tre måneders psykoedukasjon sammenlignet med kvinner som sto på venteliste i 2 år, rapporterte etter 3 år en reduksjon i følgende utfall:

  • langtidsblodsukker (MD -2,9 (-4,83 til 0,97))
  • antall med spiseforstyrrelsesdiagnose (RR 0,25 (0,07 til 0,85))
  • SDS depresjonsskala (MD -14,4 (-24,05 til -4,75))
  • EDI (MD -34,4 (-61,82 til -6,98))
  • Hyppighet av overspisingsepisoder (MD -3,5 (-5,75 til -1,28))
  • STAI-angstskala (MD -13,8 (-24,24 til -3,36))

Det ble ikke rapport forskjell for

  • KMI (MD 0,9 (-1,87 til 3,67))
  • insulinunderdosering (RR 0,2 (0,03 til 1,39))

Denne dokumentasjonen er av svært lav kvalitet og resultatene er svært usikre.

Det mangler effektstudier som omhandler svangerskapsdiabetes. Det mangler effektstudier som omhandler anoreksi og diabetes, og andre kombinasjoner av spiseforstyrrelse og diabetes.

Diskusjon

Denne rapporten presenterer resultater fra fire små studier om behandling av personer som både har spiseforstyrrelse og diabetes. Studiene omhandler kvinner med tre forskjellige kombinasjoner av spiseforstyrrelse og diabetes: subklinisk spiseforstyrrelse og diabetes type 1, bulimi og diabetes type 1, overspisingsepisoder og diabetes type 2. Studiene omfatter tre forskjellige kombinasjoner av tiltak og sammenligning; psykoedukasjon i ukentlige gruppemøter sammenlignet med venteliste; innleggelse med tre måneders psykoedukasjon sammenlignet med venteliste; to typer psykoedukasjon i ukentlig gruppemøter sammenlignet med hverandre.

Tilgjengelig dokumentasjon om disse tiltakene er av lav og svært lav kvalitet. Det betyr ikke at disse tiltakene ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å konkludere om virkningen. Det er behov for mer effektforskning på behandling av personer som både har spiseforstyrrelse og diabetes.

Konklusjon

Det er fremdeles altfor lite tilgjengelig informasjon til at vi kan konkludere sikkert om effekten av noen av tiltakene, eller om det eventuelt er forskjellig effekt på personer med forskjellige kombinasjoner av spiseforstyrrelse og diabetes.

Resultatene indikerer at det muligens er like effektivt om kvinner som både har overspisingsepisoder og diabetes type 2 får kognitiv atferdsterapi i gruppe som om kvinnene får annen psykologisk gruppeterapi.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Vist GE, Reinar LM, Straumann GH, Wisting L.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-970-0