Hopp til innhold

Forskningsomtale

Arbeidsrettede tiltak kan redusere sykefravær (blant yrkesaktive med depresjon)

Arbeidsrettede tiltak reduserer trolig sykefraværet blant yrkesaktive med depresjon, men det er usikkert om depresjonssymptomer blir færre og om arbeidsfunksjonen bedres. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Arbeidsrettede tiltak reduserer trolig sykefraværet blant yrkesaktive med depresjon, men det er usikkert om depresjonssymptomer blir færre og om arbeidsfunksjonen bedres. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av forskjellige behandlingsformer for å redusere arbeidsuførhet hos yrkesaktive med depresjon. Nedenfor vises resultatene for arbeidsrettede tiltak i tillegg til vanlig klinisk behandling for å redusere sykefravær hos personer med depresjon. Vanlig klinisk behandling var psykologisk behandling som psykoedukasjon, kognitiv adferdsterapi, generell støtte og medikamenter ved behov. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig klinisk behandling gitt alene.

Arbeidsrettede tiltak mot sykefravær i tillegg til vanlig klinisk behandling:

  • reduser trolig sykefravær hos personer med depresjon. Vi har middels tillit til resultatet.
  • fører muligens til litt færre symptomer på depresjon, men  resultatet er usikkert fordi feilmarginen for tiltakets effekt er bredt og viser at symptomene på depresjon i beste fall er mye lavere og i verste fall er litt høyere.  Vi har liten tillit til resultatet.
  • fører muligens til litt høyere arbeidsfunksjon, men resultatet er usikkert fordi feilmarginen for tiltakets effekt er bredt og viser at arbeidsfunksjonen i beste fall er mye høyere og verste fall er litt lavere. Vi har liten tillit til resultatet.

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell. Sykefravær, depresjon og arbeidsfunksjon

Res_tab_Arbeidsretta_tiltak.
Res_tab_Arbeidsretta_tiltak.

 

Bakgrunn  

Depresjon er den vanligste formen for psykisk lidelse. I Norge kan så mange som én av ti personer til enhver tid ha depresjon. Depresjon karakteriseres av vedvarende nedstemthet og manglende initiativ koblet sammen med andre symptomer som følelse av verdiløshet, søvnforstyrrelser, selvmordstanker, manglende livsglede og energi. Dette kan få stor betydning for hvorledes den som rammes fungerer i dagliglivet.

Depresjonssymptomer kan behandles med antidepressive medikamenter, psykologisk behandling eller med en kombinasjon av disse. De vanligste psykologiske behandlingsformene er psykoterapi, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi. Yrkesaktive personer med depresjon har økt risiko for å bli sykemeldte. Jobben og arbeidsplassen kan påvirke hvordan man har det og dermed også hvor deprimerte man er. Arbeidsrettede tiltak har som mål å redusere konsekvensene av depresjon når det gjelder evnen til arbeid. Tiltakene kan være rettet mot selve arbeidsplassen ved å redusere arbeidsbyrden, eller som støtte til arbeidstaker for at han eller hun skal takle arbeidssituasjonen bedre.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2014, og fant 23 studier med til sammen 5996 personer med depresjon som de inkluderte i oversikten.

Tre studier med 251 deltakere undersøkte effekten av arbeidsrettede tiltak i tillegg til vanlig klinisk praksis sammenlignet med vanlig praksis. Vanlig praksis bestod av psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi, generell støtte og rådgivning samt antidepressiva ved behov. Deltakerne i de tre studiene var i alderen 18 til 62 år og hadde ulik grad og varighet av depresjon, men alle hadde fravær fra arbeid relatert til depresjon. I to studier fikk deltakerne oppfølging fra ergoterapeut og/eller tilrettelegging av arbeidsplass samt møter med arbeidsgiver. Den tredje studien undersøkte effekten av et sammensatt arbeidsrettet program for å redusere sykefravær. Tiltaket varte i åtte uker og deltakeren fikk oppfølging via telefon. Oppfølgingstiden var fra fire til 12 måneder (middels lang oppfølging).

De to studiene som undersøkte oppfølging av ergoterapeut målte langtidseffekt og fant liten eller ingen forskjell i sykefravær. Langtidsoppfølging ble definert som lengre enn ett år. Studiene var gjennomført Nederland og USA. Oversikten ble finansiert av det Nederlandske sosial- og arbeidsdepartementet. De andre studien i oversikten sammenlignet ulike legemidler, psykologiske tiltak, treningsformer eller kombinasjoner av disse og er ikke omtalt her.

Kilde

Nieuwenhuijsen K, Faber B, Verbeek JH, Neumeyer-Gromen A, Hees HL, Verhoeven AC, van der Feltz-Cornelis CM, Bültmann U. Interventions to improve return to work in depressed people. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 12. Art. No.: CD006237.

Hele Cochrane-oversikten

 

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Thuve Dahm K, Dalsbø T.