Hopp til innhold

Forskningsomtale

Arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke ansattes psykiske helse

Ansatte med liten mulighet til å påvirke jobben, kombinert med altfor høye krav, har økt risiko for å få symptomer på depresjon. Det samme gjelder ansatte som opplever liten støtte i arbeidsmiljøet, eller blir utsatt for mobbing og opplever konflikter på jobben.

Ansatte med liten mulighet til å påvirke jobben, kombinert med altfor høye krav, har økt risiko for å få symptomer på depresjon. Det samme gjelder ansatte som opplever liten støtte i arbeidsmiljøet, eller blir utsatt for mobbing og opplever konflikter på jobben.


Hovedbudskap

Ansatte som gis mulighet til kontroll over eget arbeid, og som opplever å bli behandlet rettferdig på jobben, har redusert risiko for å få symptomer på depresjon. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Statens beredning för medicinsk utvärdering i Sverige (SBU). 

Hva er depresjon?

Psykiske lidelser er dobbelt så vanlig blant kvinner som blant menn i yrkesaktiv alder innen OECD-landene. Studier om den voksne befolkningen i USA og Europa fra de siste tiårene har vist at omtrent ni prosent får stemningslidelser årlig, hvorav de fleste (80 %) har depresjon. Depresjon og symptomer på depresjon er vanlig, også i Norge. I tillegg til nedstemthet, inngår en rekke karakteristiske symptomer som redusert følelsesmessig engasjement, triste tanker, redusert livsglede og selvmordstanker. Atferd kjennetegnes av passivitet, urolig søvn og redusert appetitt. Dessuten forekommer kognitive forstyrrelser som konsentrasjons- og hukommelsesproblemer samt kroppslige symptomer som smerter, trøtthet og en følelse av å være syk. Angst opptrer ofte sammen med depresjon. Det finnes ulike måter å diagnostisere depresjon på, men i Norge og flere andre land brukes verdens helseorganisasjons diagnosesystem ICD-10. For å måle symptomene brukes det en rekke ulike intervjuformer eller skjemaer.  Risikoen for nedsatt sosial og yrkesmessig fungering øker hos personer med depresjon som har plagsomme symptomer.

Arbeidsmiljøfaktorer

SBU har fokusert på ulike arbeidsmiljøfaktorer som ansatte kan tenkes å bli utsatt for. Forskning om alle kjente arbeidsmiljøfaktorer ble oppsummert. Disse bestod i:

  • organisatoriske faktorer
  • psykososiale faktorer
  • fysisk/psykisk krevende arbeid
  • kjemiske- og biologiske faktorer,
  • bråk, vibrasjoner, strålingsfare, smittefare og andre fysiske faktorer

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt er psykiske lidelser, hovedsakelig angst og depresjon, årsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner og utgjør en betydelig andel av det totale sykefraværet. 

Hva sier forskningen?

Forfatterne av den systematiske oversikten oppsummerer funn fra internasjonale epidemiologiske studier som har undersøkt sammenhengen mellom eksponeringen av ulike arbeidsmiljøfaktorer og andelen personer med depresjonssymptomer. I enkelte studier var det mulig å sammenligne depresjon og utbrenthet hos ansatte som var eksponert for enkelte arbeidsmiljøfaktorer sammenlignet med ansatte som var utsatt for andre arbeidsmiljøfaktorer.

Dokumentasjonen viste at lav forekomst av depresjonssymptomer har en sammenheng med:

  • God kontroll på jobben (19 studier, middels kvalitet på dokumentasjonen, både kvinner og menn).

Dokumentasjonen viste at høy forekomst av depresjonssymptomer har en sammenheng med:

  • Harde psykiske krav på jobben (10 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen, både menn og kvinner)
  • Anstrengende arbeid (14 studier, middels kvalitet på dokumentasjonen, både menn og kvinner)
  • Passivt arbeid (2 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Hastearbeid (5 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen, både menn og kvinner)
  • Ubalanse mellom anstrengende arbeid og belønning (3 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Lite støtte på arbeidsplassen (17 studier, lite støtte fra ledelsen 8 studier, og medarbeidere 6 studier, lav kvalitet)
  • Dårlig sosialt miljø (2 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Dårlig sosial kapital (2 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Urettferdig arbeidsmiljø (5 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Konflikter med ledelsen eller med kollegaer (3 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Mobbing (3 studier, middels kvalitet på dokumentasjonen)
  • Liten mulighet til utvikling (4 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Usikker ansettelse (7 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Arbeidsukens lengde (6 studier, lav kvalitet på dokumentasjonen)

Begrensninger ved dokumentasjonen

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels, lav og svært lav kvalitet.

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Mer om den systematiske oversikten

Forskere og eksperter i SBU gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og de fant 81 studier med til sammen flere hundre tusen personer i yrkeslivet som de inkluderte i oversikten. De inkluderte studier fra hele verden. Det var ingen restriksjoner i forhold til hvilke diagnosesystemer som var brukt. Forskerne fant både studier som hadde brukt diagnosemanualen fra den Amerikanske psykiatriforeningen (DSM) og ICD for å diagnostisere depresjon. I Sverige er utbrenthet en egen diagnose og forskerne inkluderte også forskning som sa noe om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og utbrenthet. De inkluderte studier uavhengig av hvilke kartleggingsskjemaer og psykologiske tester som var brukt. Der det var tilgjengelige data ble kvinner og menn analysert hver for seg. Alle studiene ble kvalitetsvurdert og de som var av lav kvalitet ble ekskludert. Den inkluderte dokumentasjonen ble kvalitetsvurdert med GRADE der observasjonsstudier i utgangspunktet begynner på lav kvalitet. Dokumentasjon som var gradert til svært lav kvalitet er omtalt i SBU sin rapport, men er ikke videreformidlet i denne omtalen.

Kilde:
SBU. Arbetsmiljöns betydelse för symtom på depression och utmattningssyndrom. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); 2014. SBU-rapport nr 223. ISBN 978-91-85413-64-5

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere: Dalsbø T.