Hopp til innhold

Forskningsomtale

Antibiotika gitt forebyggende ved keisersnitt

Blant kvinner som føder ved hjelp av keisersnitt, vil forebyggende antibiotika trolig redusere sjansen for å få infeksjoner. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Blant kvinner som føder ved hjelp av keisersnitt, vil forebyggende antibiotika trolig redusere sjansen for å få infeksjoner. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Hovedbudskap

Omtalen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter oppsummeres tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet informasjon om og vurdert effekt av å gi forebyggende antibiotika sammenlignet med å ikke gi antibiotika til kvinner som føder ved hjelp av keisersnitt.

De fant at med forebyggende antibiotika:

  • vil trolig færre kvinner få infeksjon i operasjonssåret (middels tillit til resultatet)
  • vil trolig færre kvinner få livmorbetennelse (middels tillit til resultatet)
  • vil trolig færre kvinner få alvorlige infeksjonskomplikasjoner (middels tillit til resultatet)
  • vil trolig færre kvinner få urinveisinfeksjon (middels tillit til resultatet)
  • vil trolig færre kvinner få feber (middels tillit til resultatet)
  • vil muligens flere kvinner få bivirkninger (liten tillit til resultatet)
  • vil trolig kvinnene ligge omtrent like lenge på sykehus (liten tillit til resultatet) 

Det er i midlertid usikkert hvorvidt forebyggende antibiotika gitt til mor påvirker barnets helse.

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell

Antibiotikaprofylakse_resultattabell.
Antibiotikaprofylakse_resultattabell.

Bakgrunn

Keisersnitt ble i sin tid introdusert som en livreddende metode for både mor og barn. I lavinntektsland, hvor store deler av befolkningen ikke har tilgang til fødselshjelp, ser man at dødeligheten blant mødre og barn reduseres når andelen keisersnitt går opp. Hvis, derimot, antallet keisersnitt øker over en viss grense, så ser man ikke ytterlige fordeler for mor eller barn. I noen studier har man til og med observert at høye keisersnitt-tall kan forbindes med negative konsekvenser for helsen til mor og barn (http://www.who.int/healthsystems/topics/financing/healthreport/30C-sectioncosts.pdf).

Sammenliknet med kvinner som føder vaginalt, har kvinner som føder ved hjelp av keisersnitt opptil 20 ganger større risiko for å få en infeksjon. Den største risikofaktoren for å få infeksjon i forbindelse med eller etter fødselen, er keisersnitt. Typiske infeksjonskomplikasjoner består i feber, sårinfeksjon, livmorbetennelse (endometritt) og urinveisinfeksjon. Mindre vanlige, men svært alvorlige infeksjonskomplikasjoner som kan oppstå er ansamling av puss (abscess) i bekkenet, vevsødeleggelse i livmorveggen (nekrotiserende fasciitt), forekomst av bakterier i blodet (bakteriemi) som igjen kan føre til blodforgiftning (sepsis) og sirkulasjonssvikt (septisk sjokk).

I Norge

I følge Folkehelseinstituttet utføres det årlig over 10 000 keisersnitt i Norge. Om lag ett av seks barn kommer i dag til verden på denne måten (16 -17 prosent). Andelen har økt betydelig de siste 20 årene og keisersnitt er i dag en av de vanligste operasjonene på norske sykehus. Det er to typer keisersnitt; planlagte (elektive) og akutte (hastekeisersnitt). Planlagt keisersnitt vil si at beslutningen blir tatt minst åtte timer før inngrepet gjøres.

I 2013 fikk 4,2 prosent av kvinner som forløste ved hjelp at keisersnitt infeksjoner. Av disse var nesten en tredjedel dype og organ/hulrominfeksjoner.

I følge Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus (Helsedirektoratet.no) anbefales det at alle som føder ved hjelp av hastekeisersnitt og kvinner som føder ved hjelp av planlagt keisersnitt med økt risiko får en forebyggende engangsdose av antibiotikumet Cefalotin (førstegenerasjons cefalosporin). Dette begrunnes i at infeksjonsfrekvensen er høyere og infeksjonene mer alvorlig og konsekvensene større hos disse kvinnene. Faren for økt resistensutvikling er et annet viktig hensyn som er tatt bak denne anbefalingen.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juli 2014, og fant 95 studier med over 15 000 kvinner som de inkluderte i oversikten. Studiene var fra store deler av verden med en hovedvekt fra vestlige land. Studier hvor kvinnene fødte ved hjelp av både planlagte og akutte keisersnitt ble inkludert. I 17 studier (med 3500 kvinner) var data tilgjengelig fra planlagte keisersnitt mens det i 22 studier (med 2500 kvinner) var data tilgjengelig på akutte keisersnitt. I to studier ble kvinner som fødte ved hjelp av planlagte og akutte keisersnitt inkludert. I resten av studiene (59 studier med til sammen 8500 kvinner), ble det ikke presisert hvilken type keisersnitt som ble undersøkt. 

Antibiotika ble gitt intravenøst enten ved starten av operasjonen (før navlestrengkuttingen) eller etter navlestrengkuttingen. I 40 studier (5600 kvinner) ble antibiotika gitt før navlestrengkuttingen og i 51 studier (8400 kvinner) ble antibiotika gitt i forbindelse med eller etter navlestrengkuttingen. De antibiotikatypene som var mest brukt i studiene var typer som ampicillin, cefalosporin (første- og andregenerasjons), cefamycin, metronidazole og penicillin. Diagnosekriteriene for livmorbetennelse var konsistent mellom studiene. Feber ble rapportert i de fleste studier, men varierte noe når det gjaldt hvor høy feberen var, hvor hyppig mellom og hvor lenge etter operasjon den oppstod.

Urinveisinfeksjon ble sjelden definert som symptomatisk urinveisinfeksjon. Det var definert som bakterier i urinen i de fleste studier. Mikrobiologisk testing var sjeldent påkrevd for å diagnostisere sårinfeksjon eller livmorbetennelse. Blant studiene var det ingen entydig definisjon på hva alvorlige infeksjonskomplikasjoner bestod av. Veldig få av de inkluderte studiene så ut til å ha søkt svar på om antibiotika gir bivirkninger for mor og barn. Stort sett var den metodologiske kvaliteten på de inkluderte studiene uklar. En mulig forklaring kan være relativt få av de inkluderte studiene er fra det siste tiåret. 

Kilde

Smaill FM, Grivell RM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 10. Art. No.: CD007482.

Hele oversikten i Cochrane Library

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Sporstøl Fønhus M.