Akuttmottak – risikosone for pasientsikkerhet
Rapport
|Publisert
Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten.
Sammendrag
Notatet bygger på 452 meldinger knyttet til mottaksavdelinger innkommet til Meldeordningen i 2014. Meldingene viser behov for forbedring på områder som hører til ulike beslutningsnivåer og peker på behovet for samarbeid.
Toppledernivå
Aktivitetsdata
For å styre må man vite. Toppledelsen har behov for regelmessige drifts- og aktivitetsdata fordelt på avdeling, måned, uke og døgn, inkludert ventetid i mottaket, som nødvendig utgangspunkt for planlegging. Dette er informasjon som er tilgjengelig i dag.
Lederstruktur
Lederstrukturen i akuttmottak er ikke optimal. Mange yrkesgrupper har oppgaver i mottaket uten å være ansatt der. Dette gir utfordringer med å skape arenaer for diskusjon av pasientsikkerhet. Det er nødvendig at overordnet ledelse for akuttmottaket har myndighet til å organisere arbeidet på tvers av spesialavdelinger i tillegg til en klinisk ledelse med ansvar for prioritering og logistikk.
Avdelingsoverskridende planer
Meldingene viste problemer med tilgjengelig og riktig kompetanse i mottakene. Ved å ha avdelingsoverskridende planer kan man ivareta behovet for å ha tilgjengelig personell for normaltilstrømming og beredskapsplaner for opptrapping ved særlig behov.
Kultur – horisontalt og vertikalt
Kulturbygging tar tid og må i akuttmottak strekke seg på tvers av profesjoner, fagområder, avdelinger og nivåer.
Avdelings- og mellomledernivå
Tiltak for økt gjennomstrømming
Forløpspakker, «fast track», team triagering, prøvetaking i mottaket, sykepleierrekvirert røntgen og etablering av obs-poster kan være aktuelle tiltak, men forutsetter også samarbeid med ledelse i andre avdelinger (begrepene forklares nærmere på s. 25).
Kompetanseheving
Kontinuerlig kompetanseutvikling og ferdighetstrening for helsepersonell i akuttmottaket, gjerne i samarbeid med andre relevante avdelinger er tiltak som kan besluttes og gjennomføres lokalt. Undervisning og trening etter BEST-modellen (se s. 29) har vist gode resultater. Trygghet hos den enkelte helsearbeider og kompetanse i teamet rundt pasienten er avgjørende for pasientsikkerheten.
Kommunikasjon
Simuleringstrening og standardiserte rapporteringsmodeller kan være god bevisstgjøring og refleksjonsgrunnlag for hvilken informasjon som er viktig å bringe videre, til hvem og når. Felles rapporteringssystemer vil kunne redusere misforståelser og dobbeltarbeid.
Rutiner
Sykehus er avhengig av gode rutiner og prosedyrer for sikkerhet og effektivitet. Sjekklister for å sikre at viktige kontrollpunkter er observert og gjennomført kan effektivisere arbeidet i en uoversiktlig situasjon. Planer for håndtering av varierende pasienttilstrømming er viktig.
Kultur
Uforutsigbar pasienttilstrømming innebærer at mottakene må ha evne til improvisasjon. Dette forutsetter trygghet hos personalet som må bygges på både faglig kompetanse og kjennskap til system, ressurser og personer. Også på dette nivået er det viktig at ledere bygger kultur på tvers av både profesjoner, avdelinger og nivåer.