Hopp til innhold

Forskningsomtale

Usikkert om lengre antibiotikakur har effekt ved borreliainfeksjon

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere: Pike E, Nevjar J.

Dokumentasjonen for å vurdere om lengre antibiotikabehandling enn 10-14 dager gir bedre effekt for pasienter med borreliainfeksjon er usikker.


Hovedbudskap

Dokumentasjonen for å vurdere om lengre antibiotikabehandling enn 10-14 dager gir bedre effekt for pasienter med borreliainfeksjon er usikker. Det viser en systematisk oversikt fra SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering).  

Rapporten baserer seg på dokumentasjon av svært lav kvalitet, og funnene gjelder for erytema migrans, nevroborreliose og borrelia artritt. For å finne hva som er den rette behandlingstiden er det behov for bedre forskning, viser oversikten fra desember 2013. 

Hva er borrelia?

Borrelia er en type bakterier som kan overføres til mennesker via flått og forårsake infeksjon (borreliose/Lyme borreliose). Det vanligste utslaget av borreliose er utslett rundt bittstedet (erythema migrans). Infeksjonen kan spre seg til nervesystemet (nevroborreliose) og til leddene (borrelia artritt). Dette kan gi utslag som smerter i muskler og ledd, trøtthet og hodepine, men også alvorlige tilstander som hjernehinnebetennelse og lammelser. Ikke alle som gjennomgår en borreliainfeksjon vil oppleve symptomer.

Å stille diagnosen borreliose kan være krevende fordi det ikke finnes tester som med sikkerhet kan oppdage eller bekrefte sykdommen. Diagnosen stilles derfor ved en kombinasjon av kliniske funn, prøvetaking og ved å utelukke annen sykdom. Systemiske tilfeller og senmanifestasjoner er meldepliktige til det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). For å kunne melde inn et tilfelle av borreliose til MSIS må visse krav til laboratoriefunn og kliniske funn være oppfylt. I 2013 ble det meldt inn 315 slike tilfeller i Norge.

Behandling av borreliose i Norge

Borreliose behandles med antibiotika. I Norge skjer dette etter gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Anbefalt varighet av behandlingen er i de fleste tilfeller 14 dager, men opptil 21 dager ved borrelia artritt og nevroborreliose. Som oftest er tabletter tilstrekkelig, men i noen tilfeller er det anbefalt intravenøs behandling.

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus  

Som følge av den pågående debatten om hvordan borreliose skal behandles, har SBU i Sverige oppsummert forskningen på nytten av lengre tids behandling med antibiotika ved borreliainfeksjon.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten fra SBU oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av antibiotikabehandling i mer enn 14 dager for pasienter med borreliainfeksjon. Antibiotikabehandling i mer enn 14 dager ble sammenlignet med antibiotikabehandling i 10-14 dager. Studiene viste at:

  • For pasienter med erythema migrans er det usikkert om antibiotikabehandling i mer enn 14 dager påvirker risiko for behandlingssvikt etter 12 måneder. SBU vurderte dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.
  • For pasienter med nevroborreliose og pasienter med borrelia artritt er det usikkert om antibiotikabehandling i mer enn 14 dager påvirker risiko for behandlingssvikt etter 12 måneder. SBU vurderte dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha svært lav kvalitet.

Resultattabell for pasienter med erythema migrans

Erythmea-Migrans-tabell.
Erythmea-Migrans-tabell.

Resultattabell for pasienter med nevroborreliose og pasienter med borrelia artritt

Borrelia.
Borrelia.

Begrensninger ved dokumentasjonen

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forfatterne av SBU rapporten har vurdert dokumentasjonen til å være av svært lav kvalitet. Les mer om deres vurderinger originalrapporten.

Mer om den systematiske oversikten
Forskere i SBU gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant fire studier som de inkluderte i oversikten.

Dokumentasjonen for erythema migrans kom fra tre studier. Av disse var det to kontrollerte observasjonsstudier, og én randomisert kontrollert studie. Studiene ble utført i henholdsvis Østerrike, Slovenia og USA i perioden 1992-2009. De inkluderte personene var ungdom over 15 år og voksne med tidlig borreliose (en eller flere erythema migrans lesjoner).

Dokumentasjonen for nevroborreliose og borrelia artritt kom fra én randomisert kontrollert studie fra Finland. Studien rekrutterte deltagere med dissiminert Lyme borreliose i perioden 1998-2003. Dette var i hovedsak pasienter med nevroborreliose og borrelia artritt. Alder var ikke oppgitt.

Rapporten hadde også som formål å se på langtidsantibiotikabehandling av pasienter som fortsatt har symptom etter påvist og behandlet borreliainfeksjon. De fant seks studier som undersøkte effekten av langtidsantibiotikabehandling for denne pasientgruppen. SBU rapporterte at disse studiene ikke oppfylte inklusjonskriteriene i SBUs systematiske oversikt. Vi har derfor ikke omtalt dette nærmere. Studiene er imidlertid listet i Vedlegg 2 i SBUs rapport.

Rapporten omtaler også alvorlige bivirkninger ved intravenøs langtidsbehandling med ceftriaxon. Vi har utelatt dette fra våre resultattabeller siden dokumentasjonen for dette ikke var hentet fra de inkluderte studiene.

Kilde:

SBU ALERT-RAPPORT NR 2013-05 · 2013-12-06 · WWW:SBU:SE/ALERT

Lenke til rapporten:

http://www.sbu.se/sv/Publicerat/Alert/Behandling-med-antibiotika-for-patienter-med-borrelia/

   

Tidligere notater fra Kunnskapssenteret:

Kunnskapssenteret har tidligere skrevet to notater om antibiotikabehandling av henholdsvis nevroborreliose (2011) og erythema migrans (2012).