Omtale av Cochrane-oversikt
Urinlekkasje – effektivt med bekkenbunnstrening?
Forskningsomtale
|Oppdatert
Bekkenbunnstrening har trolig god effekt for kvinner med urinlekkasje. Resultatene er trolig spesielt gode for kvinner med stressinkontinens. Bekkenbunnstrening er den vanligste type behandling ved inkontinens.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
Dokumentasjonen fra forskning kan være av varierende kvalitet. Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, desto mer kan vi stole på dokumentasjonen.
I denne Cochrane-oversikten finner du en oppsummering av studier hvor effekt av bekkenbunnstrening hos kvinner med urinlekkasjer er undersøkt. Den overordnede metodiske kvaliteten på studiene er vurdert til å være av middels til lav kvalitet.
Resultatene viser at bekkenbunnstrening sammenliknet med ingen behandling, placebo eller kontroll:
- trolig øker andelen kvinner som føler seg kurert mot stressinkontinens
- muligens øker andelen kvinner som føler seg kurert mot stressinkontinens eller føler bedring
- muligens reduserer antall urinlekkasjer per døgn
- har usikker effekt på livskvalitet
Resultattabell
Bakgrunn
Urinlekkasje (inkontinens) er et vanlig problem. Det er vanligst blant kvinner, og forekomsten øker med alderen. Den vanligste typen urinlekkasje hos kvinner er stressinkontinens, som skjer ved hosting, nysing eller ved fysisk anstrengelse. Urinrøret lukkes ikke tilstrekkelig under anstrengelse eller bevegelse.
Hvor vanlig er stressinkontinens?
Hvor utbredt stressinkontinens er, avhenger av hvilken definisjon som brukes eller hvilken aldersgruppe det er snakk om. Blant alle kvinner som har født antar man at så mange som mellom 15 til 25 prosent har stressinkontinens. Barnefødsler blir betraktet som en risikofaktor for urinlekkasje blant yngre og middelaldrende kvinner. For eldre kvinner er forekomsten økende, enten de har født eller ikke.
Behandling i Norge i dag
I Norge er det vanlig å gi informasjon om bekkenbunnstrening, men både treningstilbudet og instruksjonen varierer.
I Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 2014 blir kvinner anbefalt styrketrening av bekkenbunnsmuskulaturen under graviditet og etter fødsel for å forebygge urinlekkasje. I veileder i generell gynekologi 2009 utarbeidet av Norsk gynekologisk forening foreslås bekkenbunnstrening som en type behandlingsform ved stressinkontinens.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten har samlet og oppsummert funn fra 21 studier med til sammen 1 281 kvinner. De gjorde et systematisk søk gjennom ulike forskningsdatabaser i april 2013. Studiene var primært utført i Norge, Nederland, Tyrkia, Brasil, USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Korea. Tre av studiene var rettet mot kvinner over 70, mens alder varierte i resten av de inkluderte studiene.
Forfatterne av denne Cochrane-oversikten konkluderer samlet sett med at funnene støtter den brede og veletablerte anbefalingen om at bekkenbunnstrening skal inngå i førstelinjebehandling hos kvinner som har stressinkontinens eller andre typer urinlekkasjer. Langtidseffekter er ikke rapportert, så vi kan ikke si noe om hvor lenge effekten vedvarer. Det er få rapporterte bivirkninger (i til sammen åtte studier ble bivirkninger rapportert, hvorav to personer i gruppen som utførte bekkenbunnstrening).
Kvaliteten på dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten har vi vurdert til å være middels og lav fordi utfallsmålene var egenrapporterte og antall deltakere og hendelser i de forskjellige sammenlikningene var relativt få.
Man vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet