Omtale av Cochrane-oversikt
Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte og øke funksjonsevne hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine
Forskningsomtale
|Oppdatert
Psykologisk terapi kan muligens redusere smerte hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine. Effekten er mer usikker hos barn med andre kroniske og tilbakevendende smertetilstander som magesmerte, fibromyalgi og sigdcelleanemi. Dokumentasjonen er av for lav kvalitet til å si noe sikkert om den positive effekten opprettholdes over tid. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva er kronisk eller tilbakevendende smertetilstander?
Mellom 15-30 % av alle barn har kroniske eller tilbakevendende smerter i hodet, magen eller i leddene. Når smertene vedvarer eller kommer tilbake over flere måneder, kaller vi dem kroniske. Barn med kroniske eller tilbakevendende smerter kan oppleve endringer i sinnsstemning eller utvikle søvnforstyrrelser.
Hva er psykologisk terapi?
Psykologiske terapiformer er forankret i ulike psykologiske teorier. Noen eksempler på vanlige behandlingsformer er kognitiv atferdsterapi, atferdsterapi, kognitiv terapi, støtteterapi, løsningsfokusert terapi, og rådgivningsterapi. Hovedformålet er å endre de psykologiske prosessene hos den enkelte.
Hva sier forskningen?
I den systematiske oversikten oppsummerer forfatterne funn fra studier hvor effekten av psykologisk terapi hos barn med kronisk eller tilbakevendende hodepine er undersøkt. Psykologisk terapi ble sammenlignet med kontroll som var vanlig oppfølging, venteliste, trening, undervisning eller andre ikke-psykologiske tiltak. Studiene viste at:
- Psykologisk terapi muligens reduserer smerte målt rett etter behandling. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
- Det er usikkert om psykologisk terapi har effekt på smerte på lengre sikt da kvaliteten på dokumentasjonen er svært lav.
- Psykologisk terapi muligens reduserer smerterelatert funksjonsnedsettelse på kort og lengre sikt. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
- Psykologisk terapi gir trolig liten eller ingen endring i symptomer på depresjon. Kvaliteten på dokumentasjonen er middels.
- Psykologisk terapi muligens gir færre angstsymptomer. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
- Det er usikkert om psykologisk terapi har effekt på angstsymptomer på lengre sikt da kvaliteten på dokumentasjonen er svært lav.
Resultattabell
Studiene om barn med smertelidelser, unntatt hodepine
I den systematiske oversikten oppsummerer forfatterne funn fra studier hvor effekten av psykologisk terapi hos barn med kronisk eller tilbakevendende magesmerte, fibromyalgi eller sigdcelleanemi er undersøkt. Psykologisk terapi ble sammenlignet med kontroll som var vanlig oppfølging, venteliste, trening, undervisning eller andre ikke-psykologiske tiltak. Studiene viste at:
- Det er usikkert om psykologisk terapi har effekt på smerte målt rett etter behandling da kvaliteten på dokumentasjonen er svært lav.
- Psykologisk terapi gir muligens liten eller ingen forskjell på smerte, målt ved et senere oppfølgingstidspunkt. Kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
- Det er usikkert om psykologisk terapi har effekt på smerterelatert funksjonsnedsettelse målt rett etter behandling da kvaliteten på dokumentasjonen er svært lav.
- Psykologisk terapi gir trolig liten eller ingen endring i symptomer på depresjon på kort eller lengre sikt. Kvaliteten på dokumentasjonen er middels.
- Psykologisk terapi gir trolig liten eller ingen endring i symptomer på angst målt rett etter behandling. Kvaliteten på dokumentasjonen er middels.
Resultattabell:
Begrensninger ved dokumentasjonen
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Vi i Kunnskapssenteret har basert oss på vurderingene som oversiktsforfatterne har gjort for alle sammenligningene. De vurderte at dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten var av middels, lav og svært lav kvalitet.
Når vi ved Kunnskapssenteret vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall, så ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Mer om den systematiske oversikten
Forfatterne i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 37 studier med til sammen 2111 barn som de inkluderte i oversikten. Måletidspunkt for utfall var både rett etter behandlingsslutt og ved lengre oppfølgingstid (mer enn tre måneder). Oversikten har kun inkludert studier som tok for seg terapeuter med direkte pasientkontakt og de sier derfor ingenting om effekten av psykologisk terapi levert via internett eller ved hjelp av telefon. Oversikten er en oppdatering av et tidligere arbeid og i denne publikasjonen er det inkludert fem nye studier. Studiene ble slått sammen uavhengig av hvilken type psykologisk terapi som ble brukt. De inkluderte studiene så på effekt av ulike terapiformer som avspenning, hypnose, mestringstrening, bio-feedback og kognitiv atferdsterapi. Flertallet av barna var jenter, gjennomsnittlig alder var 12 år, med kroniske eller tilbakevendende smerter i mer enn tre år. Barn som var randomisert til kontrollgruppen fikk hovedsakelig vanlig oppfølging eller andre ikke-psykologiske tiltak som trening eller undervisning og i noen tilfeller var barn i kontrollgruppen på venteliste til terapi. Studiene ble analysert i to grupperinger. Studier om barn med migrene, kronisk eller vedvarende hodepine ble slått sammen og analysert i en meta-analyse. Barn med andre smertelidelser ble slått sammen i en annen meta-analyse. Syv studier var ekskludert fordi de hadde færre enn ti deltakere i intervensjons- eller i kontrollgruppen. Alle de inkluderte studiene hadde uklar rapportering på en eller flere områder som inngår i vurderingen av risiko for systematiske skjevheter (bias).
Kilde
Eccleston C, Palermo TM, Williams ACDC, Lewandowski Holley A, Morley S, Fisher E, Law E. Psychological therapies for the management of chronic and recurrent pain in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 5. Art. No.: CD003968. DOI: 10.1002/14651858.CD003968.pub4.