Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

PasOpp-rapport

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2014 og utvikling over tid.

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere:
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890 - 1565
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-898-7

Rapporten vier resultatene fra en nasjonal undersøkelse av fastlegers vurdering av virksomheten ved distriktspsykiatriske sentre.

Nedlastbar pdf

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

I store trekk tyder bildet som kan tegnes ut fra resultatene i denne undersøkelsen på at det er en positiv utvikling på nasjonalt nivå, men det går langsomt. På ett viktig område, Henvisninger, er det statistisk signifikant tilbakegang. Denne indeksen handler om tilgjengelighet; i hvilken grad de distriktspsykiatriske sentrene tar fastlegens vurderinger på alvor og i hvilken grad de avviser henviste pasienter. Det er særlig i Helse Sør-Øst at denne tilbakegangen viser seg. Det er en liten tilbakegang også i skåren på Ventetid nasjonalt, men endringen er ikke statistisk signifikant.

Generelt viser svarene at det er rom for forbedringer i denne delen av helsetjenestene. Bildet viser at noen distriktspsykiatriske sentre skårer bra og andre mindre bra, og antyder dermed at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig viser denne variasjonen at mange distriktspsykiatriske sentre har etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt.

Sammendrag

Bakgrunn

I 2014 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert i spesialisthelsetjenesten under helseforetakene eller i privat drift. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte våren 2014 en nasjonal undersøkelse av fastlegers vurdering av virksomheten ved distriktspsykiatriske sentre. Tilsvarende undersøkelse er tidligere gjennomført i 2006, 2008 og 2011.

Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå. Undersøkelsen inngår i målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumentene i spesialisthelsetjenesten.

Rapporten viser resultater for tre nivå i tillegg til det nasjonale: for de regionale helseforetakene (RHF), for helseforetakene (HF) og for DPS-ene. Resultatene vises først og fremst som indeksskårer fra 2014, og disse blir sammenliknet med tidligere undersøkelser, i hovedsak den fra 2011.

Metode
Alle fastleger var inkludert i undersøkelsen og ble bedt om å vurdere distriktspsykiatriske sentre med ansvar for generell voksenpsykiatri i det aktuelle opptaksområdet.

Spørreskjemaet er utviklet og validert av Kunnskapssenteret. Spørsmålene som handler om fastlegenes erfaring med distriktspsykiatriske sentre er bortimot uendret siden den første undersøkelsen. I 2014 var det 23 spørsmål om erfaringer, med en fempunkts svarskala fra ”ikke i det hele tatt” til ”i svært stor grad”.

De fleste spørsmålene (21) sammenfattes til sju indekser med benevningene:

  • Bemanning
  • Kompetanse
  • Veiledning
  • Henvisninger
  • Epikriser
  • Ventetid
  • Akutte situasjoner

Spørreskjemaet ble sendt ut per post, med tre purringer til ikke-svarere. Indeksresultatene ble regnet om lineært til skårer på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.

Resultat

Utvalget besto av 4328 fastleger. Blant disse var det 2027 (46,8%) som returnerte et anvendelig spørreskjema.

Nasjonalt nivå. Fastlegenes svar ga indeksskårer som i 2014-resultatene varierer mellom 57,8 for Kompetanse og 36,8 for Veiledning.

På to av de sju indeksene er det statistisk signifikant (p≤0,05) forskjell mellom 2011 og 2014. Epikriser har fått høyere skår (2,5 enheter på skala fra 0 til 100) i 2014, mens Henvisninger har fått lavere skår (-2,9 enheter).

RHF-nivå. Sammenlikning av de regionale helseforetakenes resultater i 2014 med gjennomsnittet for de regionale helseforetakene, viser at vurderingene gitt av fastlegene i Helse Midt-Norge er bedre enn gjennomsnittet for de regionale helseforetakene på seks av de sju indeksene, og vurderingene fra Helse Vest er bedre enn gjennomsnittet på tre av indeksene. Vurderinger gitt av fastleger i både Helse Sør-Øst og Helse Nord er lavere enn gjennomsnittet på fire av sju indekser.

Skårene for Helse Sør-Øst i 2014 er statistisk signifikant (p≤0,05) høyere enn i 2011 på indeksene Veiledning og Epikriser, men lavere på indeksen Henvisninger. I Helse Vest er skårene for Epikriser og Bemanning høyere enn i 2011. I Helse Midt-Norge og Helse Nord er det ikke statistisk signifikante endringer.

HF-nivå. Indeksen Kompetanse varierte i 2014 mest mellom de 21 helseforetakene. Ni helseforetak har fått skår som avviker fra gjennomsnittet, og forskjellen mellom høyeste (Helse Førde) og laveste skår (Oslo universitetssykehus) er 19,4. Indeksen Epikriser varierer minst - to helseforetak har skår som avviker fra gjennomsnittet, her med en forskjell på 12,5 mellom høyeste (Vestre Viken) og laveste skår (Oslo universitetssykehus). Flest statistisk signifikante (p≤0,05) negative forskjeller fra gjennomsnittet for landets helseforetak er har Ahus fått, idet fem av de sju indeksene har lavere skår. Flest positive forskjeller har Helse Førde fått, med fem indekser som har statistisk signifikant høyere skår.

Som i 2011, er den største endringen i skår fra forrige undersøkelse å finne på indeksen Epikriser. Den største endringen her er ved Sykehuset i Vestfold (framgang på 11,8 enheter på skala fra 0 til 100). Seks foretak har statistisk signifikant endring på denne indeksen, og fem av disse endringene går i positiv retning. Sørlandet sykehus har endring (negativ) på tre indekser, og fire foretak har endring på to indekser.

DPS-nivå. Resultatene på distriktspsykiatrisk senternivå viser en rekke statistisk signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i indeksskårer i 2014. Når det gjelder signifikante endringer fra 2011 til 2014, er de noe færre. Lavt antall svarere/statistisk usikkerhet har medført at resultater er utelatt fra rapporten for mange distriktspsykiatriske sentre.

Konklusjon

I store trekk tyder bildet som kan tegnes ut fra resultatene i denne undersøkelsen på at det er en positiv utvikling på nasjonalt nivå, men det går langsomt. På ett viktig område, Henvisninger, er det statistisk signifikant tilbakegang. Denne indeksen handler om tilgjengelighet; i hvilken grad de distriktspsykiatriske sentrene tar fastlegen vurderinger på alvor og i hvilken grad de avviser henviste pasienter. Det er særlig i Helse Sør-Øst at denne tilbakegangen viser seg. Det er en liten tilbakegang også i skåren på Ventetid nasjonalt, men endringen er ikke statistisk signifikant.

Generelt viser svarene at det er rom for forbedringer i denne delen av helsetjenestene. Bildet viser at noen distriktspsykiatriske sentre skårer bra og andre mindre bra, og antyder dermed at det kan være geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig viser denne variasjonen at mange distriktspsykiatriske sentrehar etablert gode løsninger som kan tas i bruk flere steder i kvalitetsforbedringshensikt.