Systematisk oversikt
Effekter av tiltak mot sykefravær og uførhet hos helsepersonell
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere forskning om effekt av tiltak for å forebygge sykefravær og uførhet hos helsepersonell.
Hovedbudskap
I 2012 var over 286 000 personer sysselsatt i helse- og omsorgstjenestene i Norge. 84 prosent av disse var kvinner. I 2012 var legemeldt sykefravær blant helsepersonell 8,6 prosent for kvinner og 5 prosent for menn. I befolkningen som helhet, var legemeldt fravær 7,37 prosent for kvinner og 4,29 prosent for menn.
Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere forskning om effekt av tiltak for å forebygge sykefravær og uførhet hos helsepersonell.
Vi inkluderte tolv randomiserte kontrollerte studier med mer enn 2 000 deltagere som rapporterte utfallsmålet sykefravær. Denne dokumentasjon gir oss grunnlag for å si følgende:
- Det er usikkert om fysisk trening eller opplæring i emosjonsrettet omsorg, som blant annet bestod av å møte beboerne på en empatisk måte og være oppmerksom på beboernes erfaringer og livshistorie, har effekt på sykefravær blant ansatte i sykehjem.
- Influensavaksine gir muligens ingen eller liten forskjell på sykefravær blant ansatte i sykehus.
- Det er usikkert om fysisk trening, fysisk trening i kombinasjon med opplæring i forflytningsteknikk, trinnvis oppfølging ved sykefravær, kognitiv atferdsterapi eller prosessveiledning har effekt på sykefravær blant ansatte i sykehus.
Ingen av studiene rapporterte utfallsmålet uførhet.
Resultatene fra studiene vi har inkludert viste gjennomgående ingen statistisk signifikant forskjell i resultater for de ulike tiltakene. At det ikke er dokumentert en forskjell, betyr ikke at det er dokumentert at det ikke er noen forskjell. De fleste inkluderte studiene hadde få deltagere og stor variasjon.
Sammendrag
Bakgrunn
I fjerde kvartal 2012 var over 286 000 personer, ni prosent av hele arbeidsstokken i Norge, sysselsatt i helse- og omsorgstjenestene. 84 prosent var kvinner. I 2012 var legemeldt sykefravær for denne gruppen 8,6 prosent for kvinner og 5 prosent for menn. Leger i Norge har noe lavere sykefravær sammenlignet med annet helsepersonell.
Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere forskning som vurderte effekt av tiltak for ulike yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenestene på sykefravær og uførhet.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i medisinske databaser og ISI Web of Science i september 2013 og etter randomiserte kontrollerte forsøk i Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) november 2013. Titler og sammendrag ble gjennomgått, potensielt relevante publikasjoner bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall vurderte vi ved hjelp av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). For alle faser av utvelgelse av studier og kritiske vurderinger var to personer involvert, og ved uenighet ble en tredje person kontaktet. Dette er en hurtigoversikt, som betyr at tidsfristen var kort og vi måtte gjøre noen tidsbesparende valg underveis.
Resultat
Ingen av de systematiske oversiktene vi fant tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. Vi søkte derfor etter randomiserte kontrollerte studier. Vi inkluderte tolv randomiserte kontrollerte studier med mer enn 2 000 deltagere. Alle studiene rapporterte sykefravær som utfall. Åtte studier var utført ved sykehus og fire ved sykehjem.
Primærhelsetjenesten
Vi inkluderte fire randomiserte kontrollerte studier om effekt av tiltak for helsepersonell som jobbet ved sykehjem. Alle studiene rapporterte utfallet sykefravær. Ingen av studiene vurderte utfallene uførhet.
To studier var fra Norge, en fra USA og en fra Nederland. To av dem vurderte effekten av trening og undervisning kombinert med arbeidsplassvurdering, en vurderte Tai Chi og en opplæring i en emosjonsrettet omsorg til beboere med demens.
To studier vurderte trening og undervisning sammenliknet med vanlig praksis eller venteliste og viste en gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene på 4,38 dager (95 % KI -5,59 til 14,35), men forskjellen er ikke signifikant. Én liten studie med mange metodiske begrensinger fant forskjell i sykefravær i favør av personer som fikk Tai Chi trening, men dette resultatet er svært usikkert. Det er usikkert om fysisk trening kombinert med andre tiltak sammenliknet med vanlig praksis hos helsepersonell som jobber ved sykehjem har effekt på sykefravær.
Én studie vurderte effekten av å gi hjelpepleiere opplæring i emosjonsrettet omsorg til beboere med demens. Det var ingen eller liten forskjell i antall dager sykefravær mellom gruppene, men resultatet er usikkert på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonen.
De små studiene fant ingen forskjell mellom gruppene når de sammenlignet fysisk trening kombinert med andre tiltak med vanlig praksis på sykefravær hos helsepersonell som jobbet ved sykehjem. Det er usikkert om opplæring i emosjonsrettet omsorg har effekt på sykefravær hos helsepersonell som arbeider med beboere med demens på sykehjem.
Spesialisthelsetjenesten
Vi inkluderte åtte randomiserte kontrollerte studier om helsepersonell som jobbet ved sykehus. Alle studiene vurderte effekten på utfallsmålet sykefravær. Én av studiene vurderte utfallet livskvalitet. Ingen av studiene vurderte utfallet uførhet.
Tre studier var fra USA og de resterende var fra Sveits, Danmark, Finland, Canada og Sverige. Tre studier vurderte effekten av ulike typer treningstiltak, eventuelt kombinert med opplæring i løfteteknikk og ryggbelte og to studier vurderte effekten av influensavaksine. Én studie så på trinnvis oppfølging ved sykefravær, én på kognitiv atferdsterapi for ryggplager og én ga avdelingsledere opplæring i prosessveiledning.
To studier som vurderte effekten av trening- og eller opplæring i forflytningsteknikker for sykepleiere fant ingen effekt av disse tiltakene, men resultatene er svært usikre. Én liten studie fant at trening kombinert med ryggbelte ga færre sykefraværstimer på grunn av ryggproblemer i løpet av seks måneder, men dokumentasjonen er av svært lav kvalitet og resultatet må tolkes med stor forsiktighet.
To studier som vurderte effekten av influensavaksine hos sykehusansatte gir muligens liten eller ingen forskjell på sykefravær, men dokumentasjonsgrunnlaget varierer.
Diskusjon
Vi kan ha gått glipp av studier ettersom vi kun har inkludert studier identifisert via systematiske oversikter og søkt etter primærstudier i CENTRAL. Vi har ikke funnet studier som omhandlet leger spesielt eller studier som vurderte tiltak om endringer av turnusordninger eller arbeidstid. Nyere enkeltstudier kan være utelatt ettersom søket er utført i november 2013.
Rapporten er en systematisk oversikt utført innen en begrenset tidsramme. Rapporten har vært gjennom alle vanlige kvalitetssikringsrutiner underveis, og har vært til både intern og ekstern fagfellevurdering. Begrensningen ligger hovedsakelig i hvilken vekt som er lagt på å skrive innlednings- og diskusjonskapittel og restriksjon på antall databaser. Systematikk og transparens er de viktigste styrkene ved vår metode. Det skal være mulig å etterprøve arbeidet som er utført og vurderingene som er lagt til grunn for våre konklusjoner.
Vi har vurdert effekt av tiltak for ansatte i helse- og omsorgstjenestene, og ikke på ansatte generelt. Det kan tenkes at forskning om ansatte i andre yrkesgrupper kan ha en overføringsverdi til ansatte i helse- og omsorgstjenestene, men det har vi ikke vurdert i denne rapporten.
Konklusjon
Det er usikkert om de nevnte tiltak rettet mot ansatte i helse- og omsorgstjenesten har effekt på sykefravær. Ingen av studiene som tilfredsstilte inklusjonskriteriene hadde uførhet som utfallsmål.