Systematisk oversikt
Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten
Systematisk oversikt
|Publisert
Rapporten er en oversikt over systematiske oversikter om effekt av tilpassede tiltak til familier med lav sosioøkonomisk status, etniske minoritetsfamilier eller tenåringsmødre, og tiltak for å fremme samspill med barnet for mødre med fødselsdepresjon.
Hovedbudskap
Helsestasjonstjenesten skal tilby likeverdige tjenester som ivaretar ulike familiers forutsetninger og behov. Rapporten er en oversikt over systematiske oversikter om effekt av tilpassede tiltak til familier med lav sosioøkonomisk status, etniske minoritetsfamilier eller tenåringsmødre, og tiltak for å fremme samspill med barnet for mødre med fødselsdepresjon.
Vi inkluderte ti systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Resultatene av oppsummeringen viser at:
- Veiledning, opplæring og informasjon om amming fra helsearbeidere tilpasset mødre med lav sosioøkonomisk status fører trolig til at flere starter å amme og fortsatt ammer etter 3-6 måneder. Slike tiltak øker muligens også andelen som starter å fullamme.
- Hjemmebesøksprogram til familier med lav sosioøkonomisk status reduserer trolig antall barneulykker noe. Det er usikkert om tiltaket fører til at flere fullfører anbefalte barnevaksinasjoner.
- Foreldretreningsprogram tilpasset familier som er utsatt for store belastninger kan muligens forebygge utagerende atferd hos barnet.
- Støtte eller oppsøkende arbeid utført av likemenn eller lekfolk til familier med lav sosioøkonomisk status endrer trolig ikke andelen som starter å amme. Imidlertid kan det muligens gi en betydelig økning i andelen som fullammer første halvår og som ammer utover første leveår. Slike tiltak fører også trolig til at flere fullfører anbefalte barnevaksinasjoner, men gir trolig ingen endring i barnas fruktinntak.
Flere av studiepopulasjonene i oversiktene besto av etniske minoriteter, men ingen av oversiktene belyste effekt av tiltak tilpasset etniske minoriteter. Det er svært begrenset dokumentasjon om foreldretreningsprogram for tenåringsmødre og tiltak for deprimerte mødre kan påvirke mors samspill med barnet. Mange av studiene var gjennomført i land hvor helsetjenesten er organisert annerledes enn vår.
På grunn av svakheter i gjennomføring av studiene og små studier har vi generelt middels til lav tillit til dokumentasjonen. Det betyr ikke at tiltakene er uten effekt, men at datagrunnlaget er svakt når det gjelder å si noe om hvor store eventuelle effekter er.
Sammendrag
Bakgrunn
Helsestasjonstjenesten oppgave er å tilby forebyggende og helsefremmende helsetjenester til familier med barn 0-5 år, uavhengig av sosial tilhørighet eller bakgrunn. Studier viser at mange grupper med lav sosioøkonomisk status eller med etnisk minoritetstilhørighet har flere helseproblemer og utfordringer i møte med helsetjenesten. Helsestasjonstjenesten vil også møte familier med ulike hjelpebehov. Tiltak for å tilpasse helsefremmende og forebyggende arbeid til ulike familiers behov og forutsetninger vil kunne gjøre tjenesten mer likeverdig. Helsedirektoratet ønsket å få oppsummert kunnskap om effekter av slike tilpassede tiltak. Denne rapporten er en oversikt over systematisk oppsummert kunnskap om effekt av tiltak for å tilpasse helsestasjonstjenesten eller tilsvarende helsetjenestetilbud (0-6 år) til familier med lav sosioøkonomisk status, etniske minoritetsfamilier eller tenåringsmødre, eller tiltak for å fremme samspill med barnet for mødre med fødselsdepresjon.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i 13 internasjonale databaser fram til oktober 2013. To personer gjennomgikk uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag, og tok beslutninger om inklusjon og eksklusjon basert på fulltekstvurdering. Vi inkluderte alle systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet som handlet om tiltak gitt eller tilpasset til de fire definerte populasjonsgruppene. Vi benyttet oversiktsforfatternes vurdering av risiko for systematiske skjevheter. Kvaliteten av dokumentasjon for hvert utfallsmål ble vurdert med GRADE-metodikken. Dokumentasjonen ble vurdert til enten høy kvalitet (⨁⨁⨁⨁), middels kvalitet (⨁⨁⨁◯), lav kvalitet (⨁⨁◯◯), eller svært lav kvalitet (⨁◯◯◯).
Resultat
Vi inkluderte ti systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Fire av disse har som mål å oppsummere et tilpasset tiltak. De andre belyser formålet som er definert i denne rapporten gjennom delanalyser eller indirekte. Resultatene ble gruppert i seks kategorier av liknende tiltak, snarere enn etter hvilken populasjon tiltaket ble gitt til. Ingen av oversiktene rapporterer om mulige uønskede effekter knyttet til gjennomføring av tiltaket.
En systematisk oversikt (ti studier fra USA og Storbritannia) ser på effekt av veiledning, opplæring og informasjon om amming fra helsearbeidere tilpasset mødre med lav sosioøkonomisk status sammenliknet med standard helsetjenestetilbud. De finner noe økt andel som startet å amme (RR 1,39, 95% KI: 1,21 til 1,59)(⨁⨁⨁◯), som startet å fullamme (RR 1,72, 95% KI: 1,34 til 2,21)(⨁⨁◯◯) og som ammet ved 3-6 måneders alder (RR 1,15, 95% KI: 1,01 til 1,30)(⨁⨁⨁◯).
To systematiske oversikter (33 studier fra USA, Canada, Australia, Storbritannia, New Zealand, Irland og Tyrkia) ser på effekt av hjemmebesøksprogram til familier med lav sosioøkonomisk status sammenliknet med standard helsetjenestetilbud. De finner redusert forekomst av barneulykker (RR 0,83, 95% KI: 0,73 til 0,94) (⨁⨁⨁◯), men effekt på fullføring av barnevaksinasjoner er usikker (⨁◯◯◯).
To systematiske oversikter (16 studier fra USA, Canada, Australia og Tyskland) ser på effekt av tilpassede foreldretreningsprogram sammenliknet med standard helsetjenestetilbud. Program tilpasset familier utsatt for store belastninger gir muligens noe reduksjon i utagerende atferd hos barnet etter 12-16 måneder: De utrolige årene (SMD symptomvurdering -0,22, 95% KI: -0,42 til -0,02) (⨁⨁◯◯) eller Triple-P (SMD symptomvurdering -0,27, 95% KI: -0,47 til -0,07) (⨁◯◯◯). Det er usikkert om program tilpasset tenåringsmødre påvirker mors samspill med barnet (⨁◯◯◯).
En systematisk oversikt (sju studier fra USA, Canada, Bermuda, Jamaica og Irland) ser på effekt av hjemmebaserte stimuleringsprogram for barnets kognitive utvikling til familier med lav sosioøkonomisk status sammenliknet med ingen tiltak. Det er usikkert om tiltaket har effekt på barnets kognitive utvikling (⨁◯◯◯).
Tre systematiske oversikter (16 studier fra USA, Storbritannia, Brasil, Mexico og Irland) ser på effekt av støtte eller oppsøkende arbeid av likemenn/lekfolk til familier med lav sosioøkonomisk status sammenliknet med standard helsetjenestetilbud. En finner ingen endring i andelen som startet å amme (RR 1,11, 95% KI: 0,93 til 1,31) (⨁⨁◯◯), men betydelig økning i fullamming (RR 4,31, 95% KI: 1,27 til 14,6)(⨁⨁◯◯) og amming i første leveår (RR 1,29, 95% KI: 1,31 til 1,48)(⨁⨁⨁◯). Den andre finner at flere fullfører anbefalte barnevaksinasjoner (RR 1,19, 95% KI: 1,09 til 1,30) (⨁⨁⨁◯). Den tredje finner ingen effekt på barnas fruktinntak (SMD fruktinntak 0,01, 95% KI: -0,09 til 0,11)(⨁⨁⨁◯).
En systematisk oversikt (åtte studier fra USA, Storbritannia og Australia) ser på effekt av tiltak for mødre med fødselsdepresjon for å fremme mors samspill med barnet. Det er svært begrenset dokumentasjon om slike tiltak har effekt på samspill og barnets utvikling (⨁◯◯◯).
Diskusjon
Funnene våre viser at relativt få systematiske oversikter ser på tilpassede tiltak til sårbare grupper av foreldre med barn 0-6 år. Mange av studiene var gjennomført i land hvor helsetjenesten er organisert annerledes enn vår, noe som må vurderes med tanke på overførbarheten av funnene til norsk kontekst. På grunn av svakheter i gjennomføring av studiene og små studier har vi generelt middels til lav tillit til dokumentasjonen. Det betyr ikke at tiltakene er uten effekt, men at datagrunnlaget er svakt med hensyn til å si noe om hvor store eventuelle effekter er eller ikke er.
Av spesielle forhold for de seks kategoriene av tiltak nevnes:
- I studiene av veiledning, opplæring og informasjon om amming startet en lavere andel å amme enn hva som er vanlig i Norge. Deltakerne i intervensjonsgruppene hadde hyppig kontakt med helsepersonell i tiden rundt fødselen.
- De fleste hjemmebesøksprogrammene besto av mange elementer. Majoriteten tilbød ukentlige hjemmebesøk over flere måneder, med bred veiledning om barnets helse og utvikling, sosiale forhold og foreldrerollen, alt gitt i hjemmet.
- Studiepopulasjonene i de tre analysene av foreldretreningsprogram er svært ulike. Oversiktene ga liten beskrivelse av det faglige innholdet i programmene og hvordan programmene er tilpasset målgruppene.
- Hjemmebaserte stimuleringsprogram for barnets kognitive utvikling ligger i grenseland mellom helsestasjonstjenestens og utdanningssystemets virksomhetsområder, med læreplan og alderstilpasset læremateriell.
- I studiene av støtte eller oppsøkende arbeid av lekfolk eller likemenn var disse personene enten veivisere med tanke på å utnytte helsevesenets muligheter til beste for barnet eller de ga råd og støtte. De kom ofte fra samme sosiale og kulturelle gruppe som familiene de skulle oppsøke. De fleste var kvinner.
- Studiene av tiltak for mødre med fødselsdepresjon kan kategoriseres i to hovedgrupper: ulike former for individuell terapi eller mødregrupper som fikk støtte, opplæring i å tolke barnets signaler og/eller opplæring i babymassasje.
Konklusjon
Det oppsummerte forskningsgrunnlaget for å si noe om effekten av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten til familier med barn 0-6 år er begrenset. Fire hovedkategorier av tiltak viste mulig effekt på minst ett utfallsmål; Veiledning, opplæring og informasjon om amming fra helsearbeidere, hjemmebesøksprogram, tilpassede foreldretreningsprogram; og støtte eller oppsøkende arbeid utført av likemenn eller lekfolk. Alle tiltakene var tilpasset familier med lav sosioøkonomisk status. Flere av studiepopulasjonene besto av etniske minoriteter, men ingen av oversiktene belyste spesifikt effekt av tiltak tilpasset etniske minoriteter. Det er svært begrenset dokumentasjon om foreldretreningsprogram for tenåringsmødre og tiltak for deprimerte mødre kan påvirke mors samspill med barnet.