Oversikt over systematiske oversikter
Effekt av psykososiale tiltak for forebygging og behandling av depresjon og angst blant risikoutsatte barn og ungdommer
Systematisk oversikt
|Publisert
Forskning tyder på at behandlingstiltak som kognitiv terapi trolig hjelper barn med angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelse. Psykologiske/pedagogiske tiltak er muligens gunstig for depresjon sammenlignet med ingen tiltak, men har muligens ingen effekt sammenlignet med narretiltak. Sammen med antidepressiv medisin har kognitiv terapi muligens liten eller ingen effekt på depresjon, funksjonsevne eller tilfriskning fra depresjon, men kan muligens være gunstig for barn med tvangslidelse.
Hovedbudskap
Relativt mange barn og unge har milde symptomer på depresjon eller angst. Når symptomene påvirker livskvaliteten kan de trenge profesjonell hjelp for å bli friske. Psykososiale tiltak for depresjon og angst er ikke-medikamentelle tiltak som kan rettes mot barn fra risikogrupper (forebyggende tiltak), eller de med tydelig symptomer på depresjon eller angst og dem som er fått en diagnose på depresjon eller angst (behandlingstiltak).
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har identifisert, vurdert, og oppsummert forskning på effekt av psykososiale tiltak. Vi inkluderte ni systematiske oversikter. Forskningen viser at:
- Det er usikkert om psykososiale tiltak har effekt når de brukes forebyggende, fordi kunnskapsgrunnlaget var mangelfullt.
- Kognitiv atferdsterapi på barn med angstdiagnose gir trolig færre symptomer på angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Dokumentasjonen er av moderat kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi reduserer muligens alvorlighetsgraden på symptomer på tvangslidelser og øker muligens tilfriskning etter behandling. Dokumentasjonen er av lav kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med antidepressiva sammenlignet med antidepressiva alene, har muligens ingen eller liten effekt på funksjonsnivå, depressive symptomer og selvmordstanker hos barn med depresjon. Barn med tvangslidelser blir muligens noe bedre. Dokumentasjonen er av lav kvalitet.
- Psykologiske/pedagogiske tiltak gir muligens færre symptomer på depresjon tre til ni måneder etter behandling, sammenlignet med ingen behandling. Tiltakene har muligens ingen effekt sammenlignet med placebo. Dokumentasjonen er av lav kvalitet.
Det er vanskelig å konkludere om effekten av de inkluderte tiltakene siden mesteparten av kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet.
Bakgrunn
Depresjon og angst hos barn
Mange barn og ungdommer sliter med depresjon eller angst gjennom oppveksten. Imidlertid vil bare en liten andel av disse barna ha så alvorlige symptomer at det krever behandling (3). Ifølge Wichstrøms studie (4) av 12000 norske ungdommer hadde 5% av ungdommene høye nivåer av psykiske plager (målt med Kandel og Davies’ skala) (5). Heiervang og kollegaer fant på sin side at bare 13% av norske barn i alderen 8-10 år med internaliserende problemer (som f.eks. angst og depresjon) fikk behandling (6).
Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene man finner hos barn (22). De vanligste formene for angst hos barn er generalisert angst, sosial angst/fobi, separasjonsangst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser (24).
Depresjon kan hindre barns og ungdommers skoledeltakelse (9) og kan også lede til alvorlige konsekvenser som selvmord (10). Depresjon starter ofte i tenårene, men fortsetter for mange i voksen alder (11). En person anses som klinisk deprimert når man har opplevd å ha en gitt liste av symptomer i henhold til DSM-IV-TR (som irritabilitet, trøtthet eller usikkerhet) vedvarende i minst to uker, og i tillegg har hatt nedsatt fungeringsevne.
Risikofaktorer for å utvikle angst og depresjon
Ungdommer med risiko for å «oppnå dårligere utfall enn sine jevnaldrende» ((13) s. 290) har også høyere sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. Barn kan være utsatt for risikofaktorer på individuelt plan, fra familien og/eller i nærmiljøet (14). For barn med risiko for å utvikle angst og depresjon setter man inn forebyggende tiltak med hensikt å gi disse barna ressurser til å mestre de ulike risikofaktorene de er utsatt for.
Psykososiale tiltak
Ifølge Huibers kjennetegnes psykososiale tiltak ved at den sentrale dynamikken i behandlingen av pasienten omfatter en form for psykologiske prosesser ((32) s. 5). Psykososiale tiltak for barn kan være bl.a. treningsterapi, tiltak for å øke barnets mestringsevne, psykologiske/pedagogiske tiltak og psykologisk behandling. Alle disse tiltakene kan også involvere familiemedlemmer i tillegg til barnet/ungdommen. I Norge blir psykososiale tiltak vanligvis tilbudt i kommunene eller gjennom de regionale barne- og ungdomspsykiatriske sentrene (RBUP).
Forebyggende og behandlende tiltak
Avhengig av hvilken risiko man mener barnet har for å utvikle psykiske lidelser vil man kunne sette inn enten generelle og forebyggende tiltak eller målrettede behandlingstiltak.
Universelle, forebyggende tiltak gis til barn og unge generelt, uavhengig av om de er i risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Selektive, forebyggende tiltak gis til de som befinner seg i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser (33, s. 108).
Målrettede tiltak gis til personer som har begynnende symptomer eller klare tegn (som høy skåre på måleinstrumenter) på psykiske lidelser, men som ennå ikke har fått stilt noen diagnose (34, s. 25). Behandling gis til personer som har fått stilt en diagnose.
Det finnes mye forskning, både primærstudier og systematiske oversikter, på tiltak rettet mot barn med angst og depresjon. Den store mengden forskning gjør det vanskelig for beslutningstakere å få oversikt over feltet og vurdere hvilke tiltak som virker. Denne rapporten gir en oversikt over systematiske oversikter av høy kvalitet og oppsummerer effekten av en rekke tiltak for barn med angst og depresjon.
Metode
Vi utførte et søk etter systematiske oversikter i relevante databaser fra januar til april 2013. To forskere vurderte, uavhengig av hverandre, titler og fulltekstartikler for inklusjon, basert på følgende inklusjonskriterier: Systematiske oversikter av høy kvalitet som undersøkte effekt av forebyggende tiltak rettet mot barn og unge med risiko for å få depresjon eller angst og/eller eller behandlingstiltak rettet mot barn med forhøyede symptomer på depresjon eller angst, eller som har fått en depresjons- eller angstdiagnose.
Den metodiske kvaliteten på relevante oversikter ble vurdert av to forskere. Oversikter med moderat eller lav kvalitet ble ekskludert. Vi hentet ut data fra de inkluderte oversiktene i henhold til forhåndsdefinerte kriterier. Til sist vurderte vi kvaliteten på utfall relatert til symptomer, diagnose og livskvalitet ved bruk av GRADE. Kvaliteten av dokumentasjonsgrunnlaget tyder på hvor mye tillitt vi har til resultatet. Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. I dette sammendraget har vi ikke rapportert utfall fra dokumentasjonsgrunnlag som er vurdert til å være av svært lav kvalitet. Dette er fordi vi har svært liten tillit til at effektestimatet i slike tilfeller ligger nær den sanne effekten.
Resultat
Vi identifiserte 3392 unike referanser fra litteratursøket. Vi vurderte metodisk kvalitet på 78 relevante oversikter ved hjelp av sjekkliste for systematiske oversikter fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Vi inkluderte ni systematiske oversikter av høy kvalitet. Oversiktene så på risikogrupper blant barn, og barn med depresjon, angst, tvangslidelse og posttraumatisk stresslidelse. Oversiktene undersøkte effekt av forebyggende tiltak (psykososial foreldreveileding) og følgende behandlingstiltak: Psykologiske/pedagogiske tiltak, treningsterapi, kognitiv terapi/atferdsterapi og kombinasjon av psykologiske tiltak og medisinering. De fleste tiltakene som ble undersøkt ble sammenlignet med venteliste, vanlig behandling eller narretiltak (placebo). De inkluderte oversiktene og resultatene fra disse er beskrevet nedenfor.
Forebyggende tiltak
Psykososiale tiltak for tenåringsforeldre
Vi fant én systematisk oversikt som undersøkte effekt av forebyggende tiltak. Oversikten, som er utarbeidet av Barlow og kollegaer (2011), oppsummerer effekt av psykososiale tiltak rettet mot tenåringsforeldre (45). Oversikten ble sist oppdatert i mai 2010. Forfatterne sammenliknet tenåringsforeldre som fikk psykososiale tiltak, med tenåringsforeldre som enten sto på venteliste, ikke fikk noen tiltak eller som fikk oppfølging som vanlig. Bare én sammenlikning inkludert studier som så på utfall som var relevant for vår oppsummering. Dette gjaldt en studie av 20 foreldre der et psykososialt tiltak for tenåringsforeldre ble sammenliknet med oppfølging som vanlig. Studien undersøkte effekt på tenåringenes depresjon.
Hva viser forskningen?
Fordi dokumentasjonen er vurdert til å være av lav kvalitet er det for usikkert grunnlag til å kunne si noe om psykososiale tiltak for tenåringsforeldre har bedre effekt på å forebygge symptomer på depresjon enn oppfølging som vanlig.
Behandling
Vi fant åtte systematiske oversikter om effekt av behandlingstiltak for barn og ungdom med angst og/eller depresjon.
Psykologiske/pedagogiske tiltak for barn og ungdom med risiko for å utvikle depresjon
Vi fant én systematisk oversikt av Merry og kollegaer (2011) over studier som undersøkte effekt av psykologiske eller pedagogiske tiltak for barn og ungdom som hadde risiko for å utvikle depresjon (42). Oversikten ble sist oppdatert i juli 2010. To sammenlikninger fra denne oversikten er relevant for denne oppsummeringen: Psykologiske/pedagogiske tiltak sammenliknet med 1) ingen behandling/venteliste/vanlig oppfølging og 2) narretiltak/annen type oppmerksomhet/annen behandling. Forfatterne skilte mellom psykologiske og pedagogiske tiltak i at det første inkluderte aktiv behandling, mens det siste omhandlet å kun gi informasjon om depresjon. De fleste av tiltakene inneholdt behandlingselementer basert på kognitiv atferdsterapi.
Resultatene i Merrys systematiske oversikt viser at barna som fikk psykologiske/pedagogiske tiltak hadde moderat reduksjon av symptomer på depresjon både like etter tiltaket (standardisert gjennomsnittlig forskjell mellom tiltaks- og kontrollgruppe (SMD)= - 0.31 (95% KI -0.41- -0.21) og 3-9 måneder etterpå (SMD= - 0.22 (95% KI -0.32- -0.12). Barn og ungdommer som fikk psykologiske/pedagogiske tiltak/behandling hadde også mindre sannsynlighet for fortsatt å ha diagnose på depresjon både like etter tiltaket (17 færre med diagnose per 1000 (95% KI mellom 29 færre til 5 færre) og etter 3-9 måneder (14 færre med diagnose per 1000 (95% KI mellom 23 færre til 7 færre) sammenliknet med ungdommer som ikke fikk noe tiltak. Sammenliknet med narretiltak hadde psykologiske/pedagogiske tiltak liten eller ingen effekt på hverken symptomreduksjon eller på å redusere antall personer med depresjonsdiagnose like etter tiltaket (SMD=0.14 (95%CI -0.4, 0.12)).
Hva viser forskningen?
Sammenliknet med ingen tiltak, venteliste og oppfølging som vanlig kan psykologiske/pedagogiske tiltak redusere depressive symptomer og forebygge depresjonsdiagnose både like etter tiltaket og 3-9 måneder etter tiltaket. Dokumentasjonen er imidlertid vurdert til å ha lav kvalitet og resultatene er derfor usikre. Det er også usikkert om psykologiske/pedagogiske tiltak har effekt på å forebygge depresjon tre år etter intervensjonen da kvaliteten på denne dokumentasjonen er vurdert til å være av svært lav kvalitet.
Sammenliknet med narretiltak kan psykologiske/pedagogiske tiltak ha liten eller ingen effekt på barn og ungdom med mange symptomer på depresjon. Resultatet er imidlertid usikkert pga. lav kvalitet på denne dokumentasjonen.
Fysisk aktivitet mot angst og depresjon
Én systematisk oversikt av Larun og kollegaer (2006) oppsummerte studier som undersøkte effekt av fysisk aktivitet på angst og/eller depresjon hos barn (49). Oversikten inkluderte 16 studier av barn i alderen 11-19 år. Søket ble sist oppdatert i 2005. Kvaliteten på dokumentasjonen i denne oversikten er imidlertid vurdert til å være så lav at vi ikke kan trekke noen konklusjoner om effekt.
Hva viser forskningen?
Fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet er det for usikkert grunnlag til å kunne trekke konklusjoner om effekt av fysisk aktivitet på å redusere angst og depresjon hos barn.
Kognitiv terapi for angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser
Vi inkluderte tre systematiske oversikter (Cary (2012); O’Kearney (2006); James (2005)) som undersøkte effekt av kognitiv atferdsterapi på angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser hos barn og ungdom.
Kognitiv terapi i behandling av angst
Oversikten av James og kollegaer (2005) oppsummerer forskning på effekt av kognitiv terapi på barn og unge (under 19 år) med angstdiagnose (41). Oversikten inkluderte 13 studier og ble sist oppdatert i 2004. Resultater fra oversikten indikerer at barn som fikk kognitiv terapi hadde 42% redusert sannsynlighet for fortsatt å ha en angstdiagnose etter terapien sammenliknet med barn på venteliste eller som fikk narretiltak (relativ risiko (RR)=0.58 (95% KI 0.50-0.67). Barn som fikk kognitiv terapi fikk også betydelig redusert sine angstsymptomer sammenliknet med kontrollgruppene (SMD=-0.58 (95%CI -0.76, -0.40) (1)).
Hva viser forskningen?
Kognitiv terapi reduserer trolig angst hos barn sammenliknet med barn som står på venteliste eller som får narretiltak.
Traumefokusert kognitiv terapi
Oversikten av Cary og kollegaer (2012) oppsummerer forskning på effekt av traumefokusert kognitiv terapi på barn og unge mellom 7 og 18 år som har opplevd en traumatisk hendelse (37). Barn som fikk terapi ble sammenliknet med en kontrollgruppe av barn som fikk annen type oppmerksomhet/sto på venteliste eller fikk annen terapi. Dato for siste litteratursøk er ikke oppgitt.
Resultatene for denne oversikten indikerer at barna som fikk traumefokusert kognitiv terapi hadde en betydelig reduksjon i symptomer på posttraumatisk stresslidelse sammenliknet med kontrollgruppen (SMD=0.67 (95% KI 0.53, 0.82)). Barna som fikk traumefokusert kognitiv terapi fikk også en moderat reduksjon av symptomer på depresjon sammenliknet med kontrollgruppen (SMD= 0.38, 95% KI 0.22, 0.54). Ett år etter terapien var det ingen effekt på depresjon hos disse barna (SMD=0.39, (95% KI 0.15, 0.63)), men den positive effekten på posttraumatisk stresslidelse vedvarte med en moderat effekt (SMD= 0.17 (95% KI -0.07, 0.41)).
Hva viser forskningen?
Traumefokusert kognitiv terapi reduserer trolig symptomer på posttraumatisk stresslidelse hos barn og unge som har vært utsatt for en traumatisk hendelse, sammenliknet med barn som står på venteliste/får annen type oppmerksomhet.
Traumefokusert kognitiv terapi reduserer trolig symptomer på depresjon hos barn som har vært utsatt for en traumatisk hendelse, sammenliknet med barn som står på venteliste/får annen type oppmerksomhet.
Kognitiv terapi og atferdsterapi for tvangslidelser
Oversikten av O´Kearny og kollegaer (2006) oppsummerer studier som har undersøkt effekt av kognitiv terapi og atferdsterapi på barn og unge (4-18 år) med tvangslidelser (48). Litteratursøket ble sist oppdatert i 2009, men ingen nye studier ble identifisert og oversikten ble dermed stående uforandret.
Sammenliknet med barn som sto på venteliste, fikk barn og unge som mottok kognitiv terapi/atferdsterapi redusert symptomer på tvangslidelser med en gjennomsnittsskåre på 10.71 poeng lavere på «Children´s Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale» (CY-BOCS), (gjennomsnittlig differanse (MD)=-10.71, (95% KI -17.04, 4.38)). Sammenliknet med barn som mottok narretiltak, fikk barn og unge i behandlingsgruppen redusert sine symptomer på tvangslidelser med en gjennomsnittsskåre på 5.24 poeng lavere på CY-BOCS (MD=-5.24 (95% KI -9.98, -0.50)). Barn/unge som mottok kognitiv terapi/atferdsterapi fikk også 37% redusert sannsynlighet for fortsatt å ha diagnose på tvangslidelse etter behandlingen, sammenliknet med kontrollgruppen (RR=0.63-0.63).
Hva viser forskningen?
Kognitiv terapi/atferdsterapi reduserer muligens alvorlighetsgraden av symptomer på tvangslidelser hos barn og unge sammenliknet med barn og unge som står på venteliste. Resultatene er imidlertid usikre ettersom dokumentasjonen er vurdert til å ha lav kvalitet.
Kognitiv terapi/atferdsterapi reduserer muligens symptomer på tvangslidelser, samt reduserer antall personer med diagnose på tvangslidelse sammenliknet med narretiltak. Resultatene er imidlertid usikre pga. lav kvalitet på dokumentasjonen.
Kombinasjonstiltak for behandling av angst og depresjon
Vi identifiserte tre systematiske oversikter over studier som undersøkte effekt av kombinasjonstiltak (psykologisk terapi sammen med antidepressiva).
En oversikt av Cox og kollegaer (2012a) oppsummerer forskning på effekt av kombinasjonstiltak på barn og unge (8-18 år) med depresjon (39). Oversikten ble sist oppdatert i november 2011. En annen oversikt av Cox og kollegaer (2012b) oppsummerer studier som undersøkte effekt av kombinasjonstiltak på tilbakefall og forverring av symptomer hos barn med depresjon (40). Søket ble sist oppdatert i juni 2011. Vi inkluderte én relevant sammenlikning fra denne oversikten. Den tredje oversikten, Hetrick og kollegaer (2010), oppsummerer studier som har undersøkt effekt av kombinasjonstiltak for barn og ungdom med posttraumatisk stresslidelse (42). Søket ble sist oppdatert i juni 2010.
Resultatene i oversikten av Cox (2012a) indikerer at kombinasjonstiltak har liten eller ingen effekt på depresjon hos barn og unge sammenliknet med antidepressiva alene (oddsratio (OR) 1.93 (95%KI 0.93, 4)). Det var heller ingen effekt på funksjonsevne (SMD=0.08 (95%KI -0.12, 0.28)) og symptomer på depresjon vurdert både av lege (SMD=0.27 (95%KI -2.26, 1.72)) og av barna selv (SMD=0.06 (95%KI -0.28, 0.17)) seks til ni måneder etter behandlingen. Kombinasjonstiltak viste også liten eller ingen effekt på selvmordstanker hos barn og unge med depresjon sammenliknet med antidepressiva alene (SMD=-1.89 (95%KI -4.50, 0.72)).
For den andre oversikten av Cox og kollegaer (2012b) er vi usikre på effekten av kognitiv terapi på depresjon blant barn og unge (opp til 25 år) som tidligere har vist bedring av symptomer, sammenliknet med antidepressiva alene.
Oversikten av Hetrick 2010 identifiserte ingen relevante studier. Det er derfor usikkert om effekt av kombinasjonstiltak for barn og ungdom med posttraumatisk stresslidelse.
Hva sier forskningen?
Kombinasjonstiltak kan ha liten eller ingen effekt på funksjonsevne, symptomer på depresjon og tilbakefall/forverring sammenliknet med antidepressiva alene. Resultatene er imidlertid usikre grunnet lav kvalitet på dokumentasjonen.
Kombinasjonstiltak kan til en viss grad redusere antall barn med diagnose på tvangslidelser, men har muligens ingen eller liten effekt på funksjonsnivå, depressive symptomer og selvmordstanker hos barn med depresjon sammenliknet med antidepressiva alene. Resultatene er imidlertid usikre grunnet lav kvalitet på dokumentasjonen.
Diskusjon
Effekt av forebyggende tiltak
Vi fant bare én systematisk oversikt som undersøkte barn som var utsatt for risikofaktorer enten på individuelt nivå, i familien eller i lokalsamfunnet. Denne oversikten undersøkte forebyggende tiltak rettet mot tenåringsforeldre. Tenåringsforeldre anses å ha høyere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer enn den generelle befolkningen (51). Psykososiale tiltak rettet mot tenåringsforeldre er én type tiltak som gis til denne gruppen. Ettersom dokumentasjonen i denne oversikten er vurdert til å ha svært lav kvalitet kan vi ikke trekke noen konklusjoner. Vi kan heller ikke generalisere funnene fra oversikten til å gjelde barn og unge utsatt for andre risikofaktorer siden tenåringsforeldre er en svært spesifikk gruppe.
Vi fant andre systematiske oversikter som undersøkte flere risikogrupper blant barn og unge, som f. eks. ungdomskriminelle, etniske minoriteter og ungdom med lærevansker, men disse oversiktene ble ekskludert av metodologiske årsaker (som manglende informasjon om litteratursøk og risiko for systematiske skjevheter i seleksjon av studier). Vi fant ingen oversikter som undersøkte risikofaktorer knyttet til å ha skilte foreldre eller foreldre med psykiske helseproblemer.
Effekt av behandling av barn og unge med diagnose/symptomer på depresjon og angst
Vi fant åtte systematiske oversikter som undersøkte effekt av psykososiale tiltak (psykologiske/pedagogiske tiltak, fysisk aktivitet og kognitiv terapi/atferdsterapi) for å behandle angst og depresjon hos barn. Selv om vi søkte etter andre typer behandlingstiltak (f.eks. samtaleterapi, sosial trening, yrkesopplæring, leketerapi) fant vi ingen systematiske oversikter av høy kvalitet over slike tiltak.
Psykologiske/pedagogiske tiltak
Psykologiske/pedagogiske tiltak gir muligens færre symptomer på depresjon, og øker tilfriskning fra depresjon tre til ni måneder etter behandling, sammenlignet med ingen behandling. Sammenlignet med narretiltak (placebo) har slike tiltak muligens ingen effekt på depresjonssymptomer eller –diagnose. Kunnskapsgrunnlaget bak disse konklusjonene er vurdert til å være av lav kvalitet ettersom de inkluderte studier hadde høy risiko for skjevheter.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet blir anbefalt i retningslinjer for folkehelsen i mange land (bl.a. Norge og USA) som en måte å bekjempe depresjon og opprettholde en god psykisk helse på (53, 54). Det finnes en rekke teorier på feltet om årsaker til at fysisk aktivitet kan virke positivt på depresjon, bl.a. at fysisk aktivitet kan tenkes å ta oppmerksomheten bort fra årsaken til depresjonen eller styrke ens mestringstro (55). Til tross for denne oppmerksomheten på fysisk aktivitet fant vi kun én systematisk oversikt av høy kvalitet som undersøkte effekt av fysisk aktivitet (aerobisk trening og trening med vekter). Det er usikkert om disse treningstiltakene har effekt på barn som allerede får psykiatrisk behandling (49) ettersom dokumentasjonen er vurdert til å ha svært lav kvalitet.
Så langt vi kjenner til finnes det lite forskning på betydningen av fysisk aktivitet/trening for barn under psykiatrisk behandling. De inkluderte studiene undersøkte kun effekt på depresjon, og kun på ungdommer over 16 år. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner på effekt av fysisk aktivitet på yngre barn under psykiatrisk behandling. I tillegg hadde studiene kun oppfølging i seks til åtte uker, slik at vi ikke vet noe om langtidseffekter av slike tiltak.
Kognitiv terapi
Kognitiv terapi har til hensikt å endre en persons uhensiktsmessige atferd ved å forandre personens tankemønstre. Dette skjer gjennom et strukturert og målrettet behandlingsforløp. Kendall (1993) påpeker at i kognitiv terapi rettet mot barn benytter man både aktiv prestasjonsbaserte metoder så vel som kognitive tiltak for å endre barnets tenkning og atferd (56).
De tre oversiktene vi inkluderte så på effekt av kognitiv terapi på barn med enten posttraumatisk stresslidelse, angst eller tvangslidelse. Kognitiv terapi favner en rekke forskjellige tilnærminger i behandlingen. I disse tre oversiktene ble følgende former for kognitiv behandling undersøkt: Traume-fokusert kognitiv terapi, atferds- og kognitiv atferds terapi (fokus på situasjonsbaserte og indre triggere for angst som leder til tvangshandlinger), og manual-basert kognitiv terapi (minst åtte sesjoner) utført av en erfaren terapeut.
Kognitiv terapi sammenlignet med venteliste reduserer muligens alvorlighetsgraden av symptomer på tvangslidelse. Sammenlignet med narretiltak kan kognitiv terapi muligens gi færre symptomer på tvangslidelse, og gi tilfriskning etter behandling. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være av lav kvalitet grunnet høy risiko for skjevheter i de inkluderte studiene.
Til tross for at det finnes mye forskning på kognitiv terapi finnes det få systematiske oversikter av høy kvalitet på temaet.
Kombinasjonstiltak
De fleste retningslinjer anbefaler varsom bruk av psykofarmaka i behandlingen av barn og ungdommer med psykiske lidelser. Det er imidlertid ikke uvanlig å kombinere psykososiale tiltak/terapi sammen med antidepressiva. Vi inkluderte tre systematiske oversikter som undersøkte slike kombinasjonstiltak rettet mot barn med depresjon, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser. De fleste tiltakene besto av en form for kognitiv terapi i kombinasjon med antidepressiva.
Kognitiv terapi i kombinasjon med antidepressiva, sammenlignet med medisin alene har muligens ingen eller liten effekt på funksjonsnivå, depressive symptomer, tilfriskning eller selvmordstanker. Det reduserer muligens alvorlighetsgraden på symptomer på tvangslidelse og på antall diagnoser etter behandling. Basert på narrative analyser i oversikten av Cox og kollegaer (2012b (40)) kan kombinasjon av kognitiv terapi og antidepressiva også ha dårligere effekt på å forebygge tilbakefall på depresjon enn antidepressiva alene. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være av lav kvalitet ettersom de inkluderte studiene var små og hadde høy risiko for skjevheter.
Det finnes ingen relevant dokumentasjon på effekt av kombinasjonstiltak rettet mot barn med post-traumatisk stresslidelse, og vi kan dermed ikke trekke noen konklusjoner om effekt av kombinasjonstiltak rettet mot denne gruppen.
Annen relevant forskning
Mengden forskning på barn og ungdom med psykiske problemer er stadig voksende. Siden vi avsluttet denne rapporten har det kommet til flere nye mulig relevante oversikter på feltet. Videre har The British Psychological Society oppsummert studier på tiltak rettet mot barn og unge med depresjon med tanke på å utvikle retningslinjer for praksisfeltet. Oversikten inkluderer tiltak gitt i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tiltak gitt gjennom andre kanaler (for eksempel skole) (58). To andre nylig publiserte systematiske oversikter har sett på effekt av fysisk aktivitet og sport på depresjon hos barn (59,60). I begge oversiktene fant man at å delta i fysiske/sportslige aktiviteter kan ha en liten, men positiv effekt på depresjon og psykososial helse hos barn.
Implikasjoner for praksisfeltet
Det kan være flere årsaker til at konklusjonene fra de inkluderte oversiktene om effekt av psykososiale tiltak rettet mot barn og unge går i ulike retninger og har ulik styrke.
Sammenliknet med ingen tiltak ser man en positiv effekt av psykologiske/pedagogiske tiltak på depresjon, men når man sammenlikner med annen behandling eller narretiltak er ikke psykologiske/pedagogiske tiltak bedre enn disse. En forklaring på dette kan være at barn med mange/sterke symptomer på depresjon sannsynligvis har nytte av tiltak uansett hva det inneholder, også tiltak i form av ekstra oppmerksomhet fra voksne. Med andre ord kan hvilket som helst tiltak tenkes å være bedre enn ingen tiltak for barn med depresjon.
Kognitiv terapi synes å ha effekt i behandling av angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser hos barn. Når kognitiv terapi kombineres med antidepressiva ser man imidlertid at det ikke virker bedre enn antidepressiva alene i behandling av depresjon hos barn. Den samme tendensen gjelder for behandling av tvangslidelser. Dette indikerer at kognitiv terapi kan være bedre enn ingen tiltak, men at det muligens har en begrenset effekt sammenliknet med antidepressiva. Det er imidlertid viktig å påpeke at de fleste utfallene i disse oversiktene ble målt kort tid etter terapien. Det er derfor mulig at kognitiv terapi har større effekt på lang sikt gitt at hensikten med terapien er å endre uhensiktsmessige tankemønstre og atferd. Det er videre viktig å være forsiktig med å sammenlikne funn fra oversikter som har sett på forskjellige typer tiltak og tiltak rettet mot ulike grupper.
Selv om det meste av dokumentasjonen i de inkluderte oversiktene er vurdert til å ha lav til svært lav kvalitet, er det ikke sikkert at styrken og retningen på effektene ville vært annerledes om dokumentasjonen var av bedre kvalitet.
Konklusjon
Forskning tyder på at behandlingstiltak som kognitiv terapi trolig hjelper barn med angst, posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelse. Psykologiske/pedagogiske tiltak er muligens gunstig for depresjon sammenlignet med ingen tiltak, men har muligens ingen effekt sammenlignet med narretiltak. Sammen med antidepressiv medisin har kognitiv terapi muligens liten eller ingen effekt på depresjon, funksjonsevne eller tilfriskning fra depresjon, men kan muligens være gunstig for barn med tvangslidelse.
Det er vanskelig å konkludere om effekten av de inkluderte tiltakene siden mesteparten av kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet.