Systematisk oversikt
Effekt av psykologiske tiltak i primærhelsetjenesten for barn og ungdom med alvorlig somatisk sykdom
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Formålet med denne oversikten over systematiske oversikter er å presentere funn fra systematiske oversikter av høy kvalitet som oppsummerer resultater om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom.
Hovedbudskap
Barn med alvorlig somatisk sykdom har bedre prognose i dag enn for noen tiår siden, og flere barn lever med kronisk sykdom nå enn tidligere. Studier viser at barn med alvorlig somatisk sykdom har to til tre ganger større risiko for å utvikle psykiske, sosiale og familiære problemer enn friske barn. Derfor er det viktig å identifisere tiltak som kan bidra til bedre psykisk helse hos alvorlig somatisk syke barn.
Formålet med denne oversikten over systematiske oversikter er å presentere funn fra systematiske oversikter av høy kvalitet som oppsummerer resultater om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom.
Vi inkluderte ti systematiske oversikter som presenterte resultater fra 21 primærstudier som var aktuelle for vår problemstilling. Studiene omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes. Dokumentasjonen viser at:
- Vi kan ikke si noe sikkert om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse, som angst, depresjon, livskvalitet, mestring og psykososial funksjon hos alvorlig somatisk syke barn.
- En meta-analyse med fire studier viste at psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens kan bidra til bedre psykisk helse hos barn med type 1 diabetes.
Resultatene fra studiene vi har inkludert viste gjennomgående ingen statistisk signifikant forskjell for de ulike tiltakene. At det ikke er dokumentert en forskjell, betyr ikke at det er dokumentert at det ikke er noen forskjell. Kvaliteten på dokumentasjonen er så lav at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. De fleste inkluderte studiene hadde få deltakere og stor variasjon når det gjelder populasjon, tiltak og utfallsmål.
Det er behov for mer forskning på feltet for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekt av psykologiske lavterskeltilbud til barn med alvorlig somatisk sykdom.
Bakgrunn
Barn med alvorlig somatisk sykdom har bedre prognose for overlevelse i dag enn for noen tiår siden. Det fører til at flere barn nå enn tidligere lever med kronisk sykdom. Studier viser at barn med alvorlig eller kronisk sykdom har to til tre ganger større risiko for å utvikle psykososiale problemer enn friske barn. En undersøkelse viser at antall norske og nordiske barn i alderen 2-7 år med en sykdom eller tilstand som påvirker deres daglige liv i moderat eller alvorlig grad, har økt fra 8,3 prosent 1984 til 15,7 prosent i 1996 ( 1 ). Med den medisinske utviklingen kan man også anta at antall barn som lever med kronisk sykdom fortsatt vil øke. Det er derfor viktig å finne effektive lavterskeltiltak for å bedre psykisk helse hos alvorlig somatisk syke barn.
På oppdrag fra Norsk Psykologforening oppsummerte vi forskningsgrunnlaget om effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom/lidelse.
Metode
I denne oversikten over systematiske oversikter har vi inkludert systematiske oversikter som har sammenfattet resultater fra studier som ser på effekt av psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med alvorlig somatisk sykdom.
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser: Cochrane library, CRD databasene, Medline, Embase, Cinahl, SveMed+Idunn og PsycInfo i august 2013.
Inklusjonskriterier for denne oversikten:
Studiedesign : Systematiske oversikter av høy kvalitet
Populasjon: Barn og ungdom (< 18 år) med alvorlig somatisk sykdom som for eksempel: Kreft, diabetes, revmatiske lidelser, nevrologiske sykdommer, hjerte- og lungesykdommer, alvorlig astma, medfødte misdannelser og følger etter fødselsskader og fysiske traumer.
Tiltak: Psykologiske tiltak gitt av helsepersonell i primærhelsetjenesten rettet mot både familie og barn, samt råd og opplæring til andre fagpersoner med relasjon til barnet, eksempelvis lærere.
Vi har delt inn tiltakene i følgende undergrupper:
- Definerte terapiformer: atferdsterapi, kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, korttids psykoterapi, korttids psykodynamisk terapi, motiverende intervju.
- Stressmestring og avspenningsteknikker ( også gitt sammen med psykologisk behandling) som for eksempel autogen trening, avslapning, biofeedback, hypnose og mindfulness.
- Samtaleterapi i form av psykologisk veiledning, undervisning og rådgivning.
- Støttetiltak og miljøtiltak (som støttekontakt person).
- Kunst- og uttrykksterapi.
|
Sammenlikning: Standardtiltak (treatment as usual) som ikke er psykologiske, eller annet psykologisk tiltak. Utfall: Angst, depresjon, sorg, stress, livskvalitet, mestring og psykososial fungering hos barnet. Utfallsmålene måtte være målt med validerte måleverktøy. Språk: Alle, men sammendragene måtte være på engelsk eller et av de skandinaviske språkene. Vi ekskluderte barn med psykisk sykdom og psykisk utviklingshemming, og tiltak innen spesialisthelsetjenesten. |
Tre prosjektmedarbeidere gjennomgikk alle titler og sammendrag og gjorde uavhengige vurderinger i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kvaliteten på de inkluderte oversiktene ble kritisk vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Til dette brukte vi sjekkliste for metodisk kvalitet av systematiske oversikter.
Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Vi brukte GRADE for å gradere kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Den samlede kvaliteten for hvert utfallsmål beskrives som høy, middels, lav eller svært lav. For mer informasjon se Kunnskapssenterets håndbok ”Slik oppsummerer vi forskning”.
Resultat
Vi identifiserte totalt 3 079 referanser i søket etter systematiske oversikter.
Etter å ha vurdert tittel og/eller sammendrag til alle referansene og vurdert den metodiske kvaliteten på oversiktene, inkluderte vi ti systematiske oversikter av høy kvalitet i denne rapporten. Oversiktene inkluderte tiltak som kognitiv atferdsterapi (CBT), avspenning og pasientrettet undervisning med veiledning og rådgivning.
Vi sorterte de ti publikasjonene inn i fem kategorier på bakgrunn av populasjon:
1. Tiltak for barn med astma: Fire oversikter publisert fra 2005 til 2011, med til sammen ti randomiserte studier som var relevante for vår problemstilling. Basert på denne dokumentasjonen kan vi ikke konkludere om pasientrettet undervisning hjemme, kognitiv atferdsterapi, avspenning, astmaprogram eller psykoedukasjon har effekt på psykisk helse hos barn med astma.
2. Diabetes: To oversikter fra 2006 og 2009 omhandlet undervisning og psykologiske tiltak til barn med diabetes, ni enkeltstudier var relevante for vår problemstilling. Konklusjon: Psykologiske tiltak som kognitiv atferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familieterapi fører muligens til bedre psykisk helse hos barn med type 1 diabetes.
3. Medfødt hjertefeil: En oversikt fra 2008 undersøkte effekten av psykologiske tiltak på depresjon hos barn med medfødt hjertefeil, forfatterne fant ingen studier som de inkluderte i oversikten.
4. Alvorlig blodsykdom: En oversikt fra 2012 undersøkte effekten av psykologiske tiltak til barn med sigdcelleanemi (Sickle cell disease/kronisk og arvelig blod-sykdom av hemoglobin (Hb8) i de røde blodceller), en randomisert studie var relevant for vår problemstilling. Basert på denne dokumentasjonen kan vi ikke konkludere om undervisning kan redusere depresjonssymptomer hos barn med sigdcelleanemi. En oversikt fra 2011 omhandlet psykologiske tiltak til barn med thalassemia (arvelig blodsykdom), forfatterne fant ingen studier som de inkluderte i oversikten om thalassemia.
5. CFS/ME: En oversikt fra 2013 omhandlet ulike tiltak til barn og unge med CFS/ME, en randomisert studie var relevant for vår problemstilling. Basert på denne dokumentasjonen kan vi ikke konkludere om familiefokusert kognitiv atferdsterapi har effekt på psykologiske utfall hos barn med CFS/ME.
Diskusjon
Oversiktene rapporterte funn fra til sammen 21 enkeltstudier som var relevante for vår problemstilling. Dokumentasjonsgrunnlaget omhandlet først og fremst psykologiske tiltak til barn med astma og diabetes.
Vi har vurdert den samlede dokumentasjonen bak konklusjonene for alle de relevante utfallene til å være av lav og svært lav kvalitet. Dette innebærer at vi har begrenset eller svært liten tillit til at resultatene ligger nær den sanne verdien. Vi har derfor konkludert med at vi hovedsakelig ikke kan si noe om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse gjennom å redusere symptomer på angst, depresjon eller å styrke livskvalitet, mestring og psykososial fungering hos alvorlig somatisk syke barn når vi legger forskning på tiltak i primærhelsetjenesten til grunn. Imidlertid viste en meta-analyse av Winkley og medforfattere, med fire studier at psykologiske tiltak som kognitiv adferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens kan redusere psykiske plager hos barn med type 1 diabetes. Resultatene fra studiene vi har inkludert viste gjennomgående ingen statistisk signifikant forskjell i resultater for de ulike tiltakene.
At det ikke er dokumentert en forskjell (effekt av psykologiske tiltak), betyr likevel ikke at det er dokumentert at tiltakene ikke er effektive, fordi kvaliteten på dokumentasjonen er så lav at vi ikke har tillit til tilgjengelig forskning. De fleste primærstudiene som var relevante for vår problemstilling, hadde få deltagere og variasjon når det gjelder populasjon, tiltak og utfallsmål, og vi har derfor ikke kunnet lage egne meta-anlyser.
Flere av de inkluderte oversiktene omhandlet også studier som undersøkte tiltak gitt ved sykehus. Vi kan ha oversett studier fordi det ikke var klart beskrevet hvor tiltaket hadde foregått. Noen av disse tiltakene kunne muligens også vært gjennomført i primærhelsetjenesten.
De barna som utvikler behov og vansker, kan motta psykologisk behandling både fra primærhelsetjenesten og andre tjenester. Det er mulig å se for seg at behovene knyttet til akutt sykdom og diagnostisering og opplæring ved større livsendringer kan og bør ivaretas av spesialistkompetanse på sykehus. Mens de mer langvarige utfordringene og belastningene som er generelle for ulike typer av kronisk somatisk sykdom, kan ivaretas på kommunalt nivå på tvers av diagnoser i de tjenestene som har personell med relevant behandlings-kompetanse. Det er derfor interessant å se hvilke tilbud primærhelsetjenesten bør kunne gi og hvilken effekt dette har.
Konklusjon
Vi har funnet ti systematiske oversikter som til sammen presenterte funn fra 21 studier som var relevante for vår problemstilling. Dessverre var dokumentasjonsgrunnlaget av mangelfull kvalitet. Vi har derfor konkludert med at vi hovedsakelig ikke kan si noe om i hvilken grad psykologiske lavterskeltilbud påvirker psykisk helse gjennom å redusere symptomer på angst, depresjon eller å styrke livskvalitet, mestring og psykososial fungering hos barn med astma, diabetes, blodsykdommer og CFS/ME. Vi fremhever likevel at psykologiske tiltak som kognitiv adferdsterapi, støtte og rådgivning av psykolog og familiesystem-terapi muligens kan redusere psykiske plager hos barn med type 1 diabetes. Det er behov for mer forskning på feltet for å kunne trekke sikre konklusjoner om effekt av psykologiske lavterskeltilbud til barn med alvorlig somatisk sykdom. Spesielt mangler studier om psykologiske tiltak gitt i primærhelsetjenesten til barn med sykdom som kreft, revmatologiske lidelser, nevrologiske sykdommer, medfødte hjertefeil, medfødte misdannelser eller skader.
Behov for videre forskning
Det er generelt behov for flere komparative studier som undersøker effekten av psykologiske lavterskeltilbud til barn med alvorlig somatisk sykdom, for eksempel studier som evaluerer effekten av tiltak til barn med medfødt hjertefeil og kreft.