Systematisk oversikt
Effekt av, og erfaringer med, tiltak for å øke befolkningens tillit til politiet
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning om tiltak som kan ha positiv effekt på publikums oppfatning av politiet.
Last ned
Hovedbudskap
Befolkningen anses som den viktigste ressursen i politiets oppgaveløsning. Derfor er det viktig at politiet har høy tillit i befolkningen. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning om tiltak som kan ha positiv effekt på publikums oppfatning av politiet. Vi inkluderte totalt 43 studier: 35 kvantitative effektstudier og åtte kvalitative intervjustudier. Rapportens hovedfunn er:
- Opplæring i kommunikasjonsferdigheter/”procedural justice” hos politibetjenter kan ha effekt på tillit til politiet i den generelle del av befolkningen, men marginal eller ingen effekt hos fornærmede.
- Det er usikkert om ”community policing”, dvs. en modell for politiarbeid som involverer bl.a. samarbeid med lokalbefolkningen, har effekt på tillit til politiet. Studier viser en positiv effekt av tiltaket, men dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet.
- I kvalitative studier om publikums erfaringer med ”community policing” trer politiets tilgjengelighet og relasjonsbyggende arbeid med lokalbefolkningen fram som spesielt viktig.
- Det er usikkert om de tiltak vi har identifisert som handler om å informere publikum om politiets arbeid har effekt på befolkningens tillit til politiet. Studier viser marginal eller ingen effekt, men dokumentasjonen er vurdert til å være av lav og svært lav kvalitet.
- Det er usikkert om de tiltak vi har identifisert som var rettet mot ungdom har effekt på ungdommers tillit til politiet.
- I kvalitative studier om tiltak rettet mot ungdom trer relasjonsbygging mellom unge og politiet fram som sentralt for ungdommenes tillit til politiet.
Sammendrag
Bakgrunn
Befolkningen anses som den viktigste ressursen i politiets oppgaveløsning. Derfor er høy tillit til politiet i den generelle befolkningen viktig. Kunnskapssenteret har fått i oppdrag fra Politidirektoratet å lage en systematisk oversikt om effekt av, og erfaringer med tiltak som har til hensikt å bedre befolkningens tillit til politiet. Vi har oppsummert 1) kvantitative effektstudier og 2) kvalitative intervjustudier for å besvare følgende spørsmål:
1) Har tiltak som har til hensikt å forbedre relasjonen mellom politi og publikum effekt på befolkningens tillit til politiet?
2) Hva er publikums opplevelse av, og erfaring med, politiet i tilknytning til implementering av slike tiltak?
Metode
Vi gjorde et systematisk litteratursøk i relevante databaser. Søket ble avsluttet i februar 2013. Inklusjonskriterier for studiene var: Populasjon : Den generelle befolkningen, inkludert alle typer subgrupper unntatt politifolk. Intervensjon : Tiltak gjennomført i eller med politiet som har til hensikt å ha effekt på relasjonen mellom politi og publikum, fortrinnsvis publikums tillit til politiet.
For studier om effekt av tiltak (kvantitative studier):
Sammenlikning : Ingen intervensjon; andre intervensjoner. Utfall : Tillit til politiet, inkludert indirekte mål på tillit som for eksempel holdninger; oppfatning; tilfredshet. Studiedesign: Studier med kontrollbetingelser
For studier om erfaringer med tiltak (kvalitative studier):
Utfall : Erfaringer med, og opplevelse av politiet etter gjennomføring av tiltak som beskrevet ovenfor. Studiedesign : Kvalitative intervju og fokusgrupper.
Den metodiske kvaliteten for de enkelte studiene ble vurdert ved hjelp av flere sjekklister. Den samlede dokumentasjonen er vurdert i henhold til Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE).
Resultat
Vi inkluderte 43 studier, 35 kvantitative effektstudier og åtte kvalitative studier.
De kvantitative studiene er gjennomført i USA (n=23), Storbritannia (n=6), Australia (n=2), Danmark (n=1), Canada (n=1), Trinidad og Tobago (n=1) og India (n=1) i tidsrommet 1973-2013. Utfallsmålene var tillit til politiet, holdninger til politiet, oppfatning av politiet og tilfredshet med politiet. Studiene undersøkte effekt av: 1. Informasjonstiltak, 2. Kontakt med ungdom, 3. Kommunikasjonstiltak/”procedural justice”, 4. ”Community policing”, 5. Organisatoriske tiltak, 6. Innsatsgruppe for ro og orden, 7. ”Hot spot policing”, 8. ”Victim recontact program”, 9. Forebyggende bilpatruljering. Hovedfunnene fra de kvantitative effektstudiene er at:
- Opplæring i kommunikasjonsferdigheter/”procedural justice” hos politifolk kan ha effekt på den generelle befolkningens tillit til politiet, mens det kan ha marginal eller ingen effekt blant fornærmede. Dokumentasjonen er vurdert til å ha moderat kvalitet og vi har dermed middels tillit til resultatet.
- Det er usikkert om”community policing”, dvs. en modell for politiarbeid som involverer bl.a. problemorientert politiarbeid og samarbeid med lokalbefolkningen, har effekt på tillit til politiet: Studier viser positiv effekt, og et aggregert effektestimat av tre ikke-randomiserte studier viser et lite, men signifikant samlet estimat med en gjennomsnittlig differanse på 0.17 (95% KI 0.05-0.28) i favør av tiltaket. Dokumentasjonen har imidlertid lav og svært lav kvalitet og det er dermed usikkert om resultatene er gyldige.
- Det er usikkert om fotpatruljer, som er et sentralt element i ”community policing”, har effekt på tillit til politiet. Studier indikerer marginal effekt, men dokumentasjonen har svært lav kvalitet og vi har svært liten tillit til resultatene.
- Det er usikkert om de tiltak vi har identifisert som handler om å informere publikum om politiets arbeid har effekt på tillit til politiet. Studier viser marginal eller ingen effekt, men dokumentasjonen er vurdert til å være av lav og svært lav kvalitet og det er dermed usikkert om resultatene er gyldige.
- Det er usikkert om de tiltak vi har identifisert som var rettet mot ungdom har effekt på ungdommers oppfatning av politiet. En metaanalyse viser en stor effekt med et signifikant effektestimat på 0.80 (95%KI 0.49-1.11) til fordel for tiltaket, men dokumentasjonen er vurdert til å være av svært lav kvalitet og vi har derfor svært liten tillit til estimatet.
De åtte inkluderte kvalitative studiene ble gjennomført i USA (n=4), Storbritannia (n=3) og Canada (n=1) i tidsrommet 1977-2005. Studiene undersøkte folks erfaringer med politiet knyttet til følgende tiltak:”Community policing”; politibetjent på skolen; politiombud (klageorgan for uønsket politiadferd); interkulturelt opplæringsprogram i politiet og; ”family crisis intervention program”. Studiene er vurdert til å ha varierende metodisk kvalitet. Vi har gjort en analyse av det samlede tilgjengelige datamaterialet (sitater oppgitt i publikasjonene) fra fire av studiene som hadde utforsket folks erfaringer med ”community policing”. Hovedfunnene fra denne analysen er:
- Positive erfaringer med ”community policing” var knyttet til politiets tilgjengelighet og relasjonsbyggende aktivitiet med publikum.
- Negative erfaringer med ”community policing” var knyttet til skuffelse og frustrasjon når politiet, til tross for tiltaket, likevel var utilgjengelig. Negative oppfatninger var også knyttet til det som ble opplevd som manglende engasjement fra politiets side for denne type politiarbeid.
- Kontinuitet, altså at de samme betjentene patruljerer det samme området over tid, og personlig engasjement for denne type politiarbeid blant betjentene, ser ut til å være sentrale elementer ved ”community policing” for publikums tillit til politiet, sett fra publikums perspektiv.
- Mistillit til politiet var framtredende i datamaterialet og ”community policing” som tidsavgrenset tiltak endret ikke dette.
Diskusjon
Kun én av de inkluderte studiene er gjennomført i Norden. Over halvparten av studiene er fra USA. Overføringsverdien fra en nordamerikansk til en norsk kontekst kan være begrenset for tillit til politiet; bl.a. er det store forskjeller mellom landene på sosioøkonomiske skiller i befolkningen, noe som kan være viktige påvirkningsfaktorer for tillit til politiet. Videre er flere studier fra 1970-80 tallet, noe som også antakelig gjør at resultatene har begrenset overførbarhet til norske forhold i 2014.
Selv om man ikke kan trekke sikre konklusjoner om effekt for flere tiltak i denne rapporten er det viktig å påpeke at dette ikke betyr at de ikke har effekt. De fleste tiltakene har for svak dokumentasjon (få studier) til at vi kan trekke konklusjoner om effekt.
Konklusjon
Opplæring i kommunikasjonsferdigheter hos politifolk kan ha positiv effekt på befolkningens tillit til politiet. Samme tiltak kan ha marginal eller ingen effekt på fornærmedes tillit til politiet. Kun én av de inkluderte studiene er fra et nordisk land og det er derfor behov for studier om tillitsskapende tiltak i politiet i en norsk og nordisk kontekst. Videre mangler det kunnskap om hvilke tiltak som kan bidra til å forbedre tilliten til politiet i de gruppene man kanskje spesielt ønsker å øke tilliten hos, som ofre for kriminalitet og minoritetsgrupper.