Systematisk oversikt
Effekt av å benytte sosiale medier i kampanjer for å fremme sunne levevaner
Systematisk oversikt
|Publisert
Å stimulere til sunne levevaner er viktig i arbeidet med å forebygge sykdom og fremme helse. Denne systematiske oversikten undersøker om bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer kan påvirke til sunne levevaner knyttet til ernæring, fysisk aktivitet, tobakk eller alkohol.
Hovedbudskap
Å stimulere til sunne levevaner er viktig i arbeidet med å forebygge sykdom og fremme helse. Denne systematiske oversikten undersøker om bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer kan påvirke til sunne levevaner knyttet til ernæring, fysisk aktivitet, tobakk eller alkohol. Vi inkluderte syv studier. Det var svært mange ulike intervensjoner, og de fleste sammenligningene og utfallene ble målt kun av én liten studie.
- Studier som sammenlignet bruk av online sosiale nettverk med ingen informasjon eller informasjon gitt på annen måte, viste ingen eller kun små effekter på utfallsmålene endring i kunnskap, holdninger, subjektive normer, opplevd kontroll, intensjoner og atferd.
- Flere studier kombinerte online sosiale nettverk med andre tiltak, sammenlignet med ingen informasjon. Utfallsmålene var endring i kunnskap, holdninger, atferd, matvaner, vekt, energi- og fettinntak, mestringsforventning og deling på sosiale medier. Én studie viste små effekter i favør av online sosiale nettverk i kombinasjon med andre tiltak på endring i kunnskap, holdninger og atferd knyttet til mattrygghet. Ellers var det ingen signifikante forskjeller.
- En studie som sammenlignet det å se motivasjonsvideoer med det å ikke se slike videoer viste liten eller ingen effekt på mestringsforventning og fysisk aktivitet.
- Vi fant ingen studier som sammelignet bruk av sosiale medier med bruk av tradisjonelle informasjonskanaler som aviser, TV og radio.
- Vi fant ingen relevante studier om tobakk eller alkohol.
På grunn av at det kun var små studier og disse hadde svakheter i gjennomføringen har vi gjennomgående lav eller svært lav tillit til at effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Det betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er uten effekt, men vi kan ikke trekke klare konklusjoner om hvorvidt bruk av sosiale medier i kampanjer har effekt på levevaner.
Sammendrag
Bakgrunn
Nasjonale helsemyndigheter ønsker å øke innsatsen for å forebygge sykdom og fremme helse. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner. En type virkemidler som brukes for å skape oppmerksomhet om sunne levevaner er ulike former for folkeopplysnings- og holdningskampanjer. Slike kampanjer har vært presentert i ulike massemedier og i de senere år også i sosiale medier. I sin bestilling til Kunnskapssenteret sier Helsedirektoratet at hovedformålet med å delta i sosiale medier er å lytte til og være i dialog med befolkningen der den er, i tillegg til å sette agenda og påvirke holdninger for derigjennom å bidra til god helse og gode liv. Det er ressurskrevende å drive kampanjer og Helsedirektoratet ønsket derfor en oppdatert systematisk oversikt over den foreliggende forskningen om effekten av å bruke sosiale medier i slike kampanjer.
Man kan nå ut til svært mange ved bruk av sosiale medier. Nedslagsfeltet kan økes ytterligere ved at brukerne sprer budskapet videre og diskuterer det seg imellom. Mange ulike aktører bidrar med helserelatert stoff i sosiale medier. Dette kan være til nytte, men også skape forvirring hos brukerne med hensyn til hva de kan stole på og kvaliteten på innholdet. Sosiale medier er blitt en del av manges hverdag, og det er viktig å undersøke om og i hvilken grad bruk av sosiale medier i helseinformasjonskampanjer har effekt.
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects, HTA Database, Cochrane Central Register of Controlled Trials, MEDLINE, Embase, PsycINFO, CINAHL, ERIC, SveMed+ og ISI Web of Science. I tillegg ble det søkt i Google Scholar. Søkestrategiene besto av emne- og tekstord for sosiale medier, kombinert med emne- og tekstord som kunne identifisere helserettede kampanjer. Søk etter studier ble avsluttet i oktober 2014. Alle titler og sammendrag ble gjennomgått av to personer uavhengig av hverandre for utvelgelse av studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. De referansene som syntes relevante, ble hentet inn i fulltekst og vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter med sjekklisten til Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC). Kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål ble vurdert med GRADE-metodikken. Dokumentasjonen ble vurdert til enten høy kvalitet (⨁⨁⨁⨁), middels kvalitet (⨁⨁⨁◯), lav kvalitet (⨁⨁◯◯), eller svært lav kvalitet (⨁◯◯◯).
Resultat
Vi inkluderte syv studier, hvorav fire randomiserte kontrollerte studier, to ikke-randomiserte kontrollerte studier og en kontrollert før- og etterstudie. Alle studiene var av forholdsvis ny dato, publisert mellom 2010 og 2013. En studie var uført i Australia, resten i USA.
I de inkluderte studiene identifiserte vi tre kategorier av tiltak som omfattet sosiale medier: 1) online sosiale nettverk som Facebook, Twitter og lignende, 2) online sosiale nettverk i kombinasjon med andre tiltak og 3) videodelingsnettsteder som YouTube og lignende. Disse ble enten sammenlignet med ingen informasjon eller venteliste, med informasjon gitt på annen måte eller med hverandre.
Vi fant ingen studier som sammenlignet bruk av sosiale medier med bruk av tradisjonelle informasjonskanaler som aviser, TV og radio.
Utfallsmålene i de inkluderte studiene var holdninger, kunnskap og atferd knyttet til ernæring, fysisk aktivitet eller begge deler. Det var svært mange forskjellige intervensjoner, de fleste sammenligningene og utfallene ble målt kun av én liten studie. Vi fant ingen relevante studier om tobakk eller alkohol.
Studiene var svært ulike både med tanke på tiltak og formål. Kombinasjonene av tiltak, kontrolltiltak og utfallsmål gav 51 ulike sammenligninger. Vi fant det ikke hensiktsmessig å slå noen av dem sammen i metaanalyser.
Av ti sammenligninger fra tre studier som så på bruk av online sosialt nettverk sammenlignet med ingen informasjon eller venteliste, viste to statistisk signifikante funn i favør av online sosialt nettverk: endring i holdninger knyttet til mattrygghet (95 % KI 0,1 til 0,5 (⨁◯◯◯)); endring i atferd knyttet til mattrygghet (95 % KI 0,02 til 0,4 for endring i atferd knyttet til mattrygghet (⨁◯◯◯)), begge skår på en skala fra 1 til 5. Det var ingen signifikante forskjeller på utfallsmålene endring i kunnskap og atferd knyttet til kosthold og fysisk aktivitet eller på holdninger, tro, subjektive normer, intensjoner og opplevd kontroll over atferd vedrørende multivitaminer.
Av fem sammenligninger fra to studier som så på bruk av online sosialt nettverk sammenlignet med informasjon gitt på annen måte, viste to statistisk signifikante funn i favør av online sosialt nettverk: endring i atferd (95 % KI 0,03 til 0,4 (⨁◯◯◯)); endring i holdninger (95 % KI 0 til 0,4, (⨁◯◯◯)), begge skår på en skala fra 1 til 5. Det var reduksjon i skår på kunnskap i intervensjonsgruppen og ingen signifikant forskjell for atferd knyttet til kosthold og fysisk aktivitet.
Alle de tre sammenligningene fra en studie som så på bruk av online sosialt nettverk i kombinasjon med andre tiltak versus ingen informasjon, viste statistisk signifikante funn i favør av intervensjonen for endring i holdninger (95 % KI 0,1 til 0,5 (⨁◯◯◯)); for endring i kunnskap (95 % KI 0,04 til 0,1 (⨁◯◯◯)) og for endring i atferd (95 % KI 0,01 til 0,4 (⨁◯◯◯)), alle skår på en skala fra 1 til 5.
Av ti sammenligninger fra to studier som sammenlignet online sosialt nettverk i kombinasjon med andre tiltak versus informasjon gitt på annen måte viste to statistisk signifikante funn i favør av online sosialt nettverk i kombinasjon med andre tiltak: endring i holdninger (95 % KI 0,04 til 0,4 (⨁⨁◯◯)) og for endring i atferd (95 % KI 0,02 til 0,04 (⨁◯◯◯)), begge skår på en skala fra 1 til fem. Det var ingen signifikant forskjell på utfallsmålene endring i kunnskap, vekt, fysisk aktivitetsnivå, energi- og fettinntak og mestringsforventning.
Seks sammenligninger fra en studie som undersøkte effekter av å se motivasjonsvideoer på YouTube med det å ikke se slike videoer på YouTube, viste ingen signifikante forskjeller på atferd, opplevd sosial støtte og mestringsforventning (⨁◯◯◯).
GRADE-vurderingene viste at kvaliteten på dokumentasjonen gjennomgående var lav eller svært lav, noe som betyr at vi har begrenset eller svært liten tillit til at effektestimatene ligger nær den sanne effekten.
Diskusjon
På grunn av stor variasjon i tiltak, formål med tiltakene og utfallsmål fant vi det ikke hensiktsmessig slå funnene sammen i metaanalyser.
Kvaliteten på dokumentasjonen var gjennomgående lav eller svært lav. Dette skyldes i stor grad at det kun var én studie for hver enkelt av sammenligningene, og de fleste studiene var svært små. I flere av studiene var utfallsmålene selvrapporterte og til dels subjektive, noe som kan være en kilde til feilrapportering.
De omfattende søkestrategiene gir stor sannsynlighet for at vi har identifisert alle relevante studier i de bibliografiske databasene. Det er likevel en risiko for at vi kan ha gått glipp av relevante studier, særlig grå litteratur. En styrke ved forskningsoppsummering er de systematiske metodene som er brukt for å finne, velge ut, vurdere og oppsummere studier.
Konklusjon
Vi fant og inkluderte syv studier, hvorav fire randomiserte kontrollerte studier, to ikke-randomiserte kontrollerte studier og en kontrollert før- og etterstudie som undersøkte bruk av sosiale medier i kampanjer for å påvirke holdninger, kunnskap og atferd knyttet til ernæring og/eller fysisk aktivitet. Vi fant ingen studier om bruk av sosiale medier i kampanjer rettet mot bruk av tobakk og alkohol.
Studiene var små og hadde flere metodiske svakheter. Vår gradering av kvaliteten på dokumentasjonen viser at vi er svært usikre på at effektestimatene ligger nær den sanne effekten. At vi har lav tillit til dokumentasjonen betyr ikke at tiltaket er effektløst, men fordi datagrunnlaget er svakt kan vi ikke si noe om hva eventuelle effekter består i.
På bakgrunn av dette kan vi ikke trekke noen klare konklusjoner om hvorvidt bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer har noen effekt.
Vi trenger mer forskning om bruk av sosiale medier i helserettede kampanjer for å kunne si noe sikkert om hvilken effekt dette eventuelt har. For å kunne si noe spesifikt om effekter av å bruke sosiale medier, bør det utføres studier der man ser på effekter av å bruke sosiale medier alene sammenlignet med andre tiltak eller med ingen tiltak.