Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsomtale

Trening hjemme kan være like effektivt som trening i rehabiliteringssenter for pasienter med totalprotese i hoften

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Thuve Dahm K.

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av rehabilitering ved et rehabiliteringssenter eller hjemme for personer (med artrose) som er operert med totalprotese i hoften.


Har du funnet en feil?

Hovedbudskap

Trening hjemme tidlig i rehabiliteringsfasen sammenlignet med opptrening ved rehabiliteringssenter viste ingen forskjell i funksjon. Progressiv styrketrening tidlig i rehabiliteringsfasen kan gi bedre funksjon og økt muskelstyrke hos pasienter som får opptrening i rehabiliteringssenter. Trening hjemme sent i rehabiliteringsfasen kan gi bedre funksjon og økt muskelstyrke. Det viser en utgitt systematisk oversikt. 

De vanligste plagene for pasienter som er operert med totalprotese i hoften er smerter og redusert bevegelighet.  Studier viser likevel at både leger og pasienter generelt er fornøyde med operasjonen. Mange pasienter opplever at selv om smertene forsvinner, er funksjonsevnen fortsatt redusert ett år etter operasjonen. Det innebærer først og fremst redusert muskelstyrke og balanse. 

Tidligere var det vanlig med langvarig rehabilitering etter en hofteoperasjon. I løpet av det siste tiåret er liggetiden i sykehus vesentlig redusert, fra tre uker til fire dager. Derfor blir rehabilitering etter en hofteoperasjon med totalprotese spesielt viktig. Opptreningen kan foregå hjemme eller ved en rehabiliteringsinstitusjon og kan deles inn i tidlig og sen fase. Tidlig fase betyr i denne sammenheng at tiltaket starter innen en måned etter operasjonen og sen fase betyr at tiltaket starter senere enn en måned etter operasjonen.

Flere av studiene i den systematiske oversikten sammenliknet progressiv styrketrening med annen type trening. Progressiv styrketrening betyr at belastningen i treningsøvelsen økes parallelt med styrken til pasienten, slik at muskelen får den samme relative belastningen. Det ble brukt tredemølle, ergometersykkel, slyngetrening og øvelser i vann. ”Annen type trening” ble definert forskjellig i de ulike studiene, men inneholdt blant annet bevegelighetstrening, trening av statisk og dynamisk muskelstyrke og gangtrening.

Oversikten hadde følgende problemstillinger:

  • Progressiv styrketrening sammenliknet med vanlig opptrening på rehabiliteringsinstitusjon (tidlig).
  • Sammenlikning av treningsformer (uten progressiv styrketrening) på rehabiliteringsinstitusjon (tidlig).
  • Opptrening hjemme sammenliknet med vanlig opptrening på rehabiliteringsinstitusjon (tidlig).
  • Styrketrening hjemme sammenliknet med ingen trening/annen trening (sent).

Studiene brukte ulike måleverktøy for å registrere smerte, muskelstyrke og funksjon, slik som WOMAC, «Harris hip score», funksjonelle tester som «6 minutes walk test», «sit to stand», «time up and go" og statiske og dynamiske styrketester. Studiene registrerte også forekomst av luksasjoner (ut av ledd).

Tall fra Hofteregisteret viser at det har vært en økning i antall primære hofteproteseoperasjoner i Norge fra 109 operasjoner pr. 1000 innbygger i perioden 1991-1995 til 140 i perioden 2006-08.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av rehabilitering ved et rehabiliteringssenter eller hjemme for personer (med artrose) som er operert med totalprotese i hoften.

  • Progressiv styrketrening ved  et rehabiliteringssenter (tidlig) kan gi bedre funksjon og økt styrke.
  • Resultater fra to studier viste ingen forskjell i funksjon for pasienter som trente hjemme sammenlignet med pasienter som trente ved et rehabiliteringssenter (tidlig).
  • Resultater fra to studier viser at trening hjemme sent i rehabiliteringsforløpet kan bedre funksjon og muskelstyrke.

Alle studiene registrerte antall hofteluksasjoner. Det var til sammen fire luksasjoner i tiltaksgruppene (516 pasienter) og fem i kontrollgruppene (505 pasienter).

Begrensninger ved studiene

Kvalitetsvurderingen av de inkluderte studiene var noe mangelfull i oversikten. Flere av studiene har få deltakere, noen av studiene har høyt frafall, tiltakene var av kort varighet og hadde kort oppfølgingstid. Flere studier inkluderte både hofte og knepasienter og hadde ikke separate analyser. Studiene registrerte ulike utfallsmål og brukte forskjellige måleinstrumenter. Varigheten av intervensjonene var relativt lik. Det var ikke mulig å slå samme resultatene i meta-analyser.

Mer om den systematiske oversikten
Forskere gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser og fant til sammen 15 randomiserte studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 1021 deltakere.

Tidlig opptrening i rehabiliteringssenter

Seks studier (en norsk) med til sammen 428 deltakere sammenliknet effekten av progressiv styrketrening og standard fysioterapi. To av de inkluderte studiene hadde oppstart av behandlingen første dag etter operasjon og hadde kort oppfølgingstid (1 og 4 uker). I de andre studiene varierte behandlingen fra tre til 12 uker, og studiene hadde relativt lang oppfølgingstid (6- 24 måneder). Alle studiene viste en signifikant bedring i muskelstyrke og/eller funksjon for progressiv styrketrening sammenliknet med annen trening. En av studiene med 203 deltakere rapporterte to tilfeller av hofteluksasjon (ett i tiltaksgruppen og ett i kontrollgruppen).

Fem studier med til sammen 273 deltakere undersøkte effekten av opptrening på rehabiliteringssenter uten progressiv styrketrening. Fire av disse studiene undersøkte blant annet tidlig og sen oppstart av postoperativ behandling, trening en eller to ganger pr. dag og ulike former for trening i vann. Ingen av studiene rapporterte statistiske forskjeller mellom gruppene. To av studiene med til sammen 130 deltakere rapporterte tre tilfeller av hofteluksasjon (ett i tiltaksgruppen og to i kontrollgruppen). Den femte studien med 32 deltakere undersøkte effekten av elektroterapi i tillegg til standard fysioterapi. Behandlingen varte i fem uker og målingene ble gjort etter 45 dager. Studien rapporterte signifikant bedring i muskelstyrke for tiltaksgruppen sammenliknet med kontrollgruppen, men det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt ganghastighet. Ingen hofteluksasjoner ble registrert.

Tidlig opptrening hjemme sammenlignet med trening vedet rehabiliteringssenter

I denne sammenlikningen inngikk to studier. Den ene studien med23 deltakere sammenliknet pasienter som trente i gruppe ledet av fysioterapeut vedet rehabiliteringssenter med pasienter som trente hjemme etter et program uten veiledning. Treningen varte i åtte uker og målingen ble gjort rett etter tiltaket var avsluttet. Studien rapporterte signifikante forskjeller i funksjon mellom gruppene. Det var ingen tilfeller av hofteluksasjoner. Den andre studien med til sammen 234 deltakere, sammenliknet pasienter som var innlagt ved rehabiliteringsinstitusjon med pasienter som fikk oppfølging hjemme. Pasientene i tiltaksgruppen var innlagt veden rehabiliteringsinstitusjon i 14 dager (behandlingsregimet er ikke beskrevet). Pasientene i kontrollgruppen fikk støtte av et kommunalt team. Heller ikke her er behandlingsregimet beskrevet. Oppfølgingstiden var 12 måneder. Studien rapporterte at det ikke var signifikante forskjeller mellom gruppene for smerte og funksjon. Denne studien inkluderte pasienter med total protese i hofte eller kne. Det var fire tilfeller av hofteluksasjon; to i hver gruppe.

Trening hjemme sent i rehabiliteringsforløpet

To studier med til sammen 86 deltakere undersøkte effekten av hjemmetrening sent i rehabiliteringsforløpet. Den ene studien undersøkte to ulike treningsprogram 4-12 måneder etter operasjonen. Pasientene i tiltaksgruppen gjorde funksjonelle øvelser i belastet stilling (stående) mens kontrollgruppen gjorde isometriske (liggende) øvelser og bevegelsestrening. Begge grupper trente i 8 uker og målingene ble gjort direkte etter treningsperioden var avsluttet. Den andre studien sammenlignet pasienter som fikk et treningsprogram og oppfølging via telefon med pasienter som ikke fikk trening og oppfølging,minst 1½ år etter operasjonen. Treningsprogrammet inneholdt bevegelighetstrening, styrkeøvelser og gangtrening. Treningen varte i 12 uker og målingene ble gjort rett etter treningsperioden var av sluttet. Begge studiene rapporterte en signifikant bedring i muskelstyrke i tiltaksgruppen sammenliknet med kontrollgruppen. Resultatene i studie to viste også signifikant bedring i funksjon for pasienter som fikk treningsprogram og oppfølging pr. telefon sammenliknet med pasienter som ikke fikk et slikt program. Det var ingen tilfeller av hofteluksasjon i de to studiene.

Det er behov for studier som undersøker effekten av trening hjemme med bruk av progressiv styrketrening tidlig i rehabiliteringsfasen.

Kilde: Okoro T, Lemmey AB, Madison P, Andrew JG. An appraisal of rehabilitation regimes used for improving functional outcome after total hip replacement surgery. Sports Medicine, Arthroscopy, Rehabilitation Therapy and Technology 2012;4(1). 
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3292973/