Symbolske kropper – en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider
Rapport
|Publisert
Bruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012.
Sammendrag
I rapporten "Symbolske kropper – en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider" tar forfatteren Ola Røed Bilgrei for seg kroppsbyggeres innganger til dopingbruk, kjøp og salg av dopingmidler, hvordan preparatene brukes og hvordan informantene presenterer eget bruk. Rapporten beskriver dopingfenomenet slik det forstås av en gruppe som selv bruker dopingmidler.
Bilgrei har intervjuet 15 menn i alderen 19 til 48 år, som alle hadde erfaring fra minimum én steroidekur.
Rapporten beskriver hvordan kroppsbyggere begynner med illegale dopingmidler og belyser også dopingøkonomien, hvordan preparatene brukes, og hvordan de intervjuede informantene presenterer eget bruk av anabole steroider.
**
Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider.
Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider.
Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer.
Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten.
Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.