Statusrapport samarbeidsprosjekt psykisk helse i Helse Nord-Trøndelag
Rapport
|Oppdatert
Rapporten gir status for samarbeidsprosjekt om psykisk helse i Helse Nord-Trøndelag.
Sammendrag
Bakgrunn
Statens helsetilsyn oppsummerte i 2008 erfaringer fra tilsyn der det er avdekket svikt forbundet med samhandling i helse- og sosialtjenesten. De fant: Mangelfull kunnskap om øvrige tilbud, manglende eller mangelfull informasjonsflyt, ikke avklart eller ikke tydelig arbeidsdeling, uavklarte ansvars- og myndighetsforhold, manglende kommunal oppfølging etter utskriving fra institusjon, og oppsplittet organisering.
På bakgrunn av Statens Helsetilsyns oppsummering og andre rapporter, samt en erkjennelse av at samarbeidet mellom sykehus og kommuner i Nord Trøndelag ikke var optimalt, søkte Samarbeidsutvalget mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF om prosjektmidler fra Helsedirektoratet. De fikk midler til å utvikle organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller innen psykisk helsefeltet.
Metode
Problemstillingene som besvares i denne rapporten er følgende:
a) Hva er status i prosjektet i forhold til kriteriene for måloppnåelse i tilsagnsbrevet fra Helsedirektoratet?
b) Hva er status i forhold til de målene som er valgt for prosjektet?
c) Hvilke utfordringer foreligger med hensyn til å sikre overgangen fra prosjekt til drift?
Litteraturstudie er valgt som metode for å besvare problemstillingene. Den litteraturen som er inkluderte er valgt ut i et samarbeid mellom forfatteren av rapporten – Toril Bakke, og prosjektleder Olav Bremnes.
Resultat
Modell for kvalitetsforbedring er valgt som et hjelpemiddel for å kunne beskrive status i prosjektet: Aktivitetene som prosjektgruppen har gjennomført så langt er plassert inn i trinnene i modellen. Hvert av trinnene inneholder tema som forskning og erfaring har vist er av stor betydning for å lykkes med forbedringsarbeid. Ved å vurdere aktivitetene i prosjektet opp mot en modell for kvalitetsforbedring som bygger på forskning og erfaring, har det vært mulig å identifisere styrke og svakheter så langt. Det har også vært mulig på et kvalifisert grunnlag og komme med anbefalinger til aktiviteter som er av betydning for å sikre at den nye samhandlingsmodellen blir implementert, og at forbedringene opprettholdes over tid.
Diskusjon
Det er bestemt at beskrivelsen av et omforent pasientforløp skal utgjøre selve samhandlingsmodellen. Forbedringstiltakene skal plasseres inn i pasientforløpet for å synliggjøre helhet og sammenheng. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal beskrive pasientforløpet og komme med et forslag til administrativt samarbeidsutvalg innen 01.05.2013. Delmålene som prosjektgruppen har utarbeidet er evaluert underveis, og det er foretatt en prioritering av tiltak opp mot de ulike delmålene. Ettersom pasientforløpet/samhandlingsmodellen ikke er ferdig utviklet og dermed heller ikke har blitt evaluert, er det flere av kriteriene for måloppnåelse i henhold til Helsedirektoratets krav til rapportering som det ikke er mulig å besvare på det nåværende tidspunkt.
Overgangen til drift er en sårbar periode i et hvert prosjekts liv. Det finnes etter hvert både forskning og erfaring som viser til noen nødvendige forutsetninger for å lykkes med forbedringsarbeid, og for å sikre videreføring etter overgangen til drift. En av disse er forankring: Det nye pasientforløpet må forankres både hos ledere og medarbeidere i alle de berørte organisasjonene. Lederne må inkludere målene om et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud i egne visjoner, mål og planarbeid. Og i tillegg må nye tiltak bli tema på personalmøter, i opplæring av nyansatte, internundervisning osv. slik at alle medarbeidere på et tidlig tidspunkt presenteres for hensikt og mål med det nye pasientforløpet. Det å fortsette å måle om det nye pasientforløpet faktisk fører til mer helhetlige og koordinerte tjenester for brukerne er også viktig for å sikre overgangen til drift.
Oppsummering/anbefalinger
Etter en gjennomgang av status i prosjektet anbefales følgende tiltak:
- Pasientforløpet/samhandlingsmodellen utvikles i et tett samarbeid med alle relevante aktører. Dette inkluderer alle de organisasjonene som deltar i samarbeidet, ledere på alle nivå, og medarbeidere i de deltakende organisasjonene.
- For å sikre brukerperspektivet bør både relevante brukerorganisasjoner og enkeltbrukere i kommune og helseforetak inviteres til å være med og beskrive hvordan det nye pasientforløpet skal se ut.
- Samtidig som det nye forløpet utvikles, igangsettes det en diskusjon som på bredt grunnlag diskuterer seg frem til hvordan man skal måle/evaluere om modellen er en forbedring for brukerne.
- Brukernes synspunkter på hva som skal måles hentes inn i de samme fora som utvikler pasientforløpet.
- Når det er enighet om hva som skal måles, er neste skritt å velge måleverktøy. Dette kan for eksempel være i form av et spørreskjema, eller en sjekkliste.
- Det nye pasientforløpet kan også evalueres ved hjelp av brukernes fortellinger, fokusgruppeintervju, eller andre kvalitative metoder.
- De områdene hvor Statens Helsetilsyn dokumenterte svikt tas med i det videre arbeidet og gir retning for det nye pasientforløpet:
- Mangelfull kunnskap om øvrige tilbud.
- Manglende eller mangelfull informasjonsflyt.
- Ikke avklart eller ikke tydelig arbeidsdeling, uavklarte ansvars- og myndighetsforhold.
- Manglende kommunal oppfølging etter utskriving fra institusjon.
- Oppsplittet organisering.
- Betydningen som den nye modellen har for samarbeidsavtalen må evalueres av de deltakende organisasjonene når den har fungert i en periode.
For å sikre overgangen til drift og forankring i de organisasjonene som berøres av det nye pasientforløpet, anbefales følgende tiltak:
- Ledelsen i de samarbeidende organisasjonene inkluderer målene om et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud i egne visjoner, mål og planarbeid.
- Ledelsen i de samarbeidende organisasjonene løfter frem det nye pasientforløpet på personalmøter, internundervisning, overfor nyansatte osv. slik at alle relevante medarbeidere kjenner hensikten og målet med forløpet.
- Ledelsen i de samarbeidende organisasjonene nedfeller tiltak i henhold til det nye pasientforløpet i rutiner og retningslinjer i egen organisasjon, og gjør disse kjent for sine medarbeidere.
På bakgrunn av den store betydningen forankring og brukermedvirkning har, anbefales det å se på utviklingen av et pasientforløp som en kontinuerlig prosess. Tiltakene må evalueres regelmessig og over tid – både av brukere og de organisasjonene som er involvert: Fører det nye pasientforløpet virkelig til et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud for brukerne?