Pasienterfaringer med norske sykehus. Nasjonale resultater i 2012
PasOpp rapport
|Oppdatert
Rapporten viser resultatene av en spørreundersøkelse som inneholdt en rekke spørsmål om erfaringer med sykehuset der de var innlagt.
Hovedbudskap
Den nasjonale rapporten, de regionale rapportene og institusjonsrapportene: Se kolonnen til høyre
Hovedfunn
Pasienter innlagt ved somatiske sengeposter i 2012 hadde bedre erfaringer med helsepersonell (leger og pleiepersonalet) enn pasienter innlagt i 2011. På de øvrige pasienterfaringsindikatorene viste resultatene ingen endring.
Pasientene rapporterer best erfaringer med indikatorene pasientsikkerhet på sykehusene, ivaretakelse av pårørende, pleietjenesten og legetjenesten.
Det er forbedringspotensial i norske sykehus, spesielt på indikatorene utskriving, samhandling, ventetid og organisering av sykehusets arbeid.
- 52 prosent av pasientene mener at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” ble informert om hvilke plager de kunne regne med å få i tiden etter utskriving. 49 prosent av pasientene mener at de ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” fikk informasjon om hva de kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.
- 40 prosent av pasientene opplevde ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” at sykehuset samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for.
- 28 prosent av elektivt innlagte pasienter rapporterte at de måtte vente ”alt for lenge” eller ”ganske lenge” før de fikk et tilbud ved sykehuset.
- Nær halvparten av pasientene rapporterte at det ikke var én lege som hadde hovedansvaret for dem under oppholdet.
I spørreskjemaet fikk pasientene muligheten til å skrive, ved bruk av egne ord sine erfaringer med oppholdet, samt komme med forslag til forbedringer. I overkant av 7 000 kommentarer ble skrevet. Pasientene som kommenterte var mest opptatt av tid med legene, utskrivingsprosessen, ventetid i og utenfor sykehus samt sykehusets samarbeid med øvrige helsetjenester.
Sammendrag
Bakgrunn og metode
Brukererfaringer med helsetjenestene utgjør en viktig del av kvaliteten på tjenestene. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2012 en nasjonal undersøkelse blant pasienter som har hatt ett opphold ved sengeposter på norske somatiske sykehus.
Pasientene ble bedt om å svare på et spørreskjema som inneholdt en rekke spørsmål om erfaringer med sykehuset både når det gjelder strukturer og prosesser og forventninger og ventetid før oppholdet på sykehuset. Svarene på spørsmålene er analysert enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene sammen i ti indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med sykehusoppholdet.
Følgende indikatorer ble brukt:
- Informasjon
- Pleiepersonalet
- Legene
- Organisering
- Pårørende
- Standard
- Utskriving
- Samhandling
- Ventetid
- Pasientsikkerhet
I denne rapporten presenteres hovedresultatene på nasjonalt nivå. Resultatene på hver enkelt pasienterfaringsindikator presenteres i egne kapitler. Totalt besvarte 12 494 pasienter undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 56,5 prosent. Kunnskapssenteret har gjennomført tilsvarende undersøkelser tidligere, i 2006 og 2011. I denne rapporten har vi analysert endringer på nasjonalt nivå for spørsmål som er identiske i 2011 og 2012. Tilsvarende har vi også analysert endringer for indikatorene i tidsperioden 2011 til 2012. Endringer for enkelte sykehus, foretak og regioner fra 2011 til 2012 presenteres i egne rapporter. Disse endringene omtales ikke i denne rapporten.
Hovedresultater
Innlagte pasienter på norske sykehus hadde gode erfaringer med oppholdet på mange områder, men på flere finnes det betydelig forbedringspotensial. Pasientene rapporterte best erfaringer med indikatorene pasientsikkerhet, pårørende, pleiepersonalet og legene. Pasienterfaringsindikatorene som kommer dårligst ut var forberedelse av pasienten til tiden etter utskriving, samhandling mellom sykehuset og kommunale helsetjenester og ventetiden før oppholdet ved sykehuset.
Indikatoren pasientopplevd pasientsikkerhet inkluderte ett spørsmål som omhandlet feilbehandling. Våre resultater viste at 11 prosent av svarerne mente at de ”i svært stor grad”, ”i stor grad” eller ”i noen grad” hadde blitt feilbehandlet i løpet av oppholdet på sykehuset. Indikatoren utskriving inneholder to spørsmål og omhandler forberedelse til tiden etter man er skrevet ut fra sykehuset. Våre resultater viste at 52 prosent av pasientene ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” ble informert om hvilke plager de kunne regne med i tiden etter utskriving. Tilsvarende viste resultatene at 49 prosent ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” ble informert om hva de selv kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.
Undersøkelsen viste at sykehusene har stort forbedringspotensial på indikatoren samhandling med andre helsetjenester. En andel på 40 prosent av de innlagte pasientene rapporterte at sykehuset ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” samarbeidet bra med fastlegen om det de var innlagt for. 42 prosent av de innlagte pasientene rapporterte at sykehuset ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad” eller ”i noen grad” samarbeidet med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det de var innlagt for.
På indikatoren ventetid, som bestod av et spørsmål, rapporterte 10 prosent av de innlagte pasientene at de hadde ventet ”alt for lenge”. En andel på 18 prosent rapporterte at de hadde ventet ”ganske lenge”.
Resultatene som rapporteres i denne rapporten viser at pasienter som er dårligere (målt ved egenvurdert helse og antall komorbide tilstander) generelt sett har mer negative erfaringer. Våre tall viser også at pasienter i aldersgruppen 70 år og eldre har mer negative erfaringer med mottatt informasjon, med pleiepersonalet, med legetjenesten, med organiseringen av sykehusets arbeid og med utskrivingsprosessen.
Endringer mellom 2011 og 2012
Forskjellene mellom 2011 og 2012 var statistisk signifikante på to av ti pasienterfaringsindikatorer. På indikatoren ”pleiepersonalet” hadde de innlagte pasientene i 2012 noe bedre erfaringer sammenlignet med de innlagte pasientene i 2011. Dette gjaldt også for indikatoren ”legene”, hvor pasientene i 2012 rapporterte noe bedre erfaringer sammenlignet med pasientene i 2011.
På enkeltspørsmålene om pasienterfaringer viste våre resultater generelt sett stabilitet. Enkeltspørsmål hvor endringene var signifikant positive var i all hovedsak spørsmål som falt inn under indikatorene ”pleiepersonalet” og ”legene”.
Fritekstkommentarene
Spørreskjemaet inkluderte to åpne kommentarfelt hvor pasientene kunne skrive ned sine forslag til forbedringer og om de hadde opplevd feil, unødig problem eller komplikasjoner i forbindelse med sykehusoppholdet. I overkant av 7 000 pasienter skrev inn kommentarer som omhandlet konkrete forbedringsforslag, komplikasjoner eller feilbehandling. Analysen av disse kommentarene viste at mange omhandlet legetjenesten og pleiepersonalet, og de bidrog derfor til å nyansere pasientenes erfaringer med disse indikatorene. Kommentarene bar også preg av at det å være innlagt som pasient er en situasjon som involverer flere aktører. Pasienten er avhengig av å få relevant informasjon fra disse aktørene og at aktørene samarbeider på en god måte. Flere kommentarer viser at det er forbedringspotensial når det gjelder informasjon, samhandling og organisering, og at kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter er avgjørende for at pasienten skal ha en god opplevelse på sykehuset.
Oppfølging av resultater
Undersøkelsen viser at mange pasienter har positive erfaringer med sykehusene, men også at flere områder har et tydelig forbedringspotensial. Sistnevnte gjelder spesielt forberedelse av pasientene til tiden etter utskriving, samhandling mellom helsetjenester og ventetid før sykehusoppholdet for elektive pasienter. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomfører tilsvarende brukererfaringsundersøkelser ved sykehusene i 2013 og planlegger å fortsette med dette i årene framover. Dette betyr at sykehusene, regionene, foretakene og andre kan styre og følge med på utviklingen over tid på ulike områder. Gjennom dette arbeidet kan sykehusene iverksette effektive tiltak som medfører forbedringer i pasientenes erfaringer med oppholdet.