Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Nyere antidepressiva kan være til nytte for barn med depressive lidelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nyere antidepressiva kan være til nytte for barn med depressive lidelser

Forskningsomtale

Nyere antidepressiva kan være til nytte for barn med depressive lidelser

Publisert Oppdatert

Nyere antidepressiva kan være til nytte ved behandling av depressive lidelser hos barn og unge. Men forskning har vist at barn som tar antidepressiva kan ha økt risiko for selvmordsrelatert atferd.

Nyere antidepressiva kan være til nytte ved behandling av depressive lidelser hos barn og unge. Men forskning har vist at barn som tar antidepressiva kan ha økt risiko for selvmordsrelatert atferd.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Dalsbø TK, Leiknes KA.

Hovedbudskap

Ut fra dagens forskning er det likevel noe usikkerhet om nytte og risiko. Dette bør klinikere formidle til barna og deres foresatte. Av de nyere antidepressiva er fluoxetine et mulig alternativ i behandlingen av depresjon hos barn. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Hva er depresjon hos barn?

Depresjon oppdages sjeldent hos barn. Barn med depresjon kan få problemer i relasjon til familie og venner, og med hvordan de fungerer sosialt i barnehagen eller på skolen. Det hevdes at depresjon kan gi økt risiko for rusmisbruk, selvskading og selvmord. Symptomene på depresjon varierer, men sentralt for lidelsen er en vedvarende følelse av nedstemthet, verdiløshet, selvmordstanker, manglende livsglede og manglende energi.

Nyere antidepressiva

Antidepressiva ble introdusert på 1960-tallet og har siden vært en del av behandlingstilbudet til barn og unge med depresjon. Trisykliske antidepressiva, som imipramin og amitriptyline, kom først og omtales også som førstegenerasjons antidepressiva. Utover 1990-tallet kom annengenerasjons antidepressiva, kalt selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI). Deretter har tredjegenerasjons antidepressiva blitt utviklet. Disse er kjent som selektive norepinefrin-reopptakshemmere, (SNRIs), eller bare norepinefrin-reopptakshemmere, (NRIs),norepinefrin dopamin- reopptakshemmere, (NDRIs), norepinefrin dopamin disinhibitors (NDDIs) og tetracykliske antidepressiva (TeCAs). I de senere årene har SSRI og andre nyere antidepressiva blitt brukt i behandling av vedvarende depresjon hos barn.

Depresjon hos barn og bruk av antidepressiva i Norge

I følge Nasjonalt folkehelseinstitutt (Rapport 2009:8) har én av 20 norske barn/unge så alvorlige depressive symptomer at de kan diagnostiseres med en depressiv lidelse. Tall fra Reseptregisteret (Folkehelseinstituttet) viser at bruken av antidepressiva hos barn (0-19 år) har økt fra 4600 brukere i 2004 til 6300 brukere i 2012. Totalt bruker omtrent to av 100 barn og unge (opp til 19 år) antidepressiva. Det er escitalopram, sertalin og fluoxetin som er de mest brukte legemidlene i denne gruppen.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av nyere antidepressiva for barn og ungdom med depresjon. Nyere antidepressiva ble sammenlignet med placebo . Studiene viste at:

  • Nyere antidepressiva gir trolig flere barn med positiv respons på behandlingen enn hos barn som fikk placebo. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Nyere antidepressiva gir muligens noen flere tilfeller av selvmordsrelatert atferd. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Nyere antidepressiva gir muligens en liten reduksjon i alvorligheten på depresjonssymptomene. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

  Utfall

Placebo

Nyere antidepressiva

Kvalitet på dokumentasjonen

Andel barn som får positiv respons på behandlingen

Liten respons

170 per 1000

 

Moderat respons

380 per 1000

 

Høy respons

670 per 1000

201 av 1000

(184 til 218)

 

448 av 1000

(410 til 486)

 

791 av 1000

(724 til 858)

+++

Middels

Selvmordsrelatert atferd

Lav risiko

5 per 1000

 

Moderat risiko

26 per 1000

 

Høy risiko

111 per 1000

 8 per 1000

(5 til 12)

 

40 per 1000

(26 til 62)

 

175 per 1000

(113 til 272)

++

Lav

Depresjonssymptomer (målt med CDRS-R som har en skala fra 17 til 113 der mest alvorlighet er høyest)

 

 

Gjennomsnittlig var det en reduksjon i depresjonssymptomene på 3.51

(fra 4.55 til 2.47) hos barn som fikk nyere antidepressiva sammenlignet med barn som fikk placebo

++

Lav

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Begrensninger ved dokumentasjonen

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, desto sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av lav og moderat kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 19 studier som de inkluderte i oversikten. Alle studiene var randomiserte kontrollerte studier. De aller fleste var multisenter studier. I enkelte studier var det flere sammenligninger, blant annet kombinert behandling og/eller kognitiv atferdsterapi. De barna som var i kontrollgruppen fikk placebo tabletter.

Studiene var utført på forskjellige steder, blant annet i Norge, Danmark og Sverige. De aller fleste studiene inkluderte barn som ikke var innlagt men i to studier var barna som deltok innskrevet på psykiatriske avdelinger. Alle studiene inkluderte barn med alvorlig depressiv lidelse, men det var benyttet ulike diagnoser – og måleinstrumenter på tvers av studiene.

Seks studier omhandlet kun barn over 12 år og i de øvrige 13 studiene var det både yngre og eldre barn som fikk delta. Det var en liten overvekt av jenter som deltok i studiene. Det var noe ulikt hvor mange barn som hadde flere diagnoser (samsykelighet) på tvers av studiene. Følgende syv legemidler ble brukt i studiene: paroxetin, fluoxetin, sertralin, citalopram, escitalopram, venlafaxin, og mirtazepin. Det var gjennomgående metodologiske svakheter i rapporteringen i de inkluderte studiene. Dette gjorde det vanskelig for forskerne å bedømme risikoen for om systematiske skjevheter kunne ha påvirket effektestimatene.  

 

 

Sammendrag

  1. Hetrick SE, McKenzie JE, Cox GR, Simmons MB, Merry SN. Newer generation antidepressants for depressive disorders in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD004851. DOI: 10.1002/14651858.CD004851.pub3.

 

Andre relevante kilder

  1. Cox GR, Callahan P, Churchill R, Hunot V, Merry SN, Parker AG, et al. Psychological therapies versus antidepressant medication, alone and in combination for depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012;11:CD008324.
  2. Cox GR, Fisher CA, De SS, Phelan M, Akinwale OP, Simmons MB, et al. Interventions for preventing relapse and recurrence of a depressive disorder in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012;11:CD007504.
  3. Merry SN, Hetrick SE, Cox GR, Brudevold-Iversen T, Bir JJ, McDowell H. Psychological and educational interventions for preventing depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011(12):CD003380.