FHI har problemer med telefoni. Hold linjen selv om det ikke ringer, det kan hende du likevel kommer frem. Ring eventuelt ansatte direkte.
Folkehelseinstituttets nettsted benytter seg av informasjonskapsler. Les mer om bruken av cookies i vår personvernerklæring.
Rapport
|Oppdatert
Hensikten med denne rapporten er å skaffe kunnskap om kommunepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Funnene baserer seg på data fra telefonintervjuer med 100 kommunepsykologer. Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.
Hensikten med rapporten har vært å skaffe kunnskap om kommunepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Funnene baserer seg på data fra telefonintervjuer med 100 kommunepsykologer (psykologer som arbeider i PP-tjenesten eller barnevernet er ikke inkludert). Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.
- Selv om de fleste kommunepsykologene ser på forebygging som en viktig arbeidsoppgave, sier flere av dem at et tilbud til enkeltindivider som allerede har plager eller lidelser oppleves som mer presserende, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major. Hun mener det er viktig at kommunepsykologene også kan utgjøre et lavterskeltilbud til personer som har psykiske plager.
Samtidig kan kommunepsykologene være en nyttig ressurs som kommunene kan bruke for å styrke sitt forebyggende folkehelsearbeid. Selv om mange av psykologene som er ansatt i kommunene er relativt nyutdannet og har kort fartstid som kommunepsykolog, har de likevel en basiskompetanse som gjør at de uten alt for mye opplæring vil kunne være egnet til å drive universelt forebyggende tiltak i kommunene.
- Denne rapporten tydeliggjør at det er i dette spennet mange kommunepsykologer befinner seg og som de kan oppleve som krevende: å gi et behandlingstilbud til dem som trenger det, samtidig som de skal bidra til forebyggende tiltak og ivareta folkehelseperspektivet, sier Major.
En-til-en samtalen har tradisjonelt vært psykologenes vanligste arbeidsform, og det er ofte det som forventes av en psykolog. Det er også dette som har vært fokus i utdanningene som tilbys i Norge, der en foreløpig lærer for lite om forebygging. Utdanningen til psykologer som skal bidra til å løse fremtidens oppgaver i kommunene, og som skal ivareta folkehelseperspektivet, må ha større vekt på forebygging. Dette gjelder både befolkningsrettede- og grupperettede tiltak.
- Men psykologer har også gode forutsetninger for å kunne arbeide med større grupper i befolkningen. Psykologer som har spesialiteten klinisk samfunnspsykologi, vil være særlig godt egnet. Det er viktig at kommuneledelsen er innstilt på å benytte kommunepsykologens kompetanse i folkehelsearbeidet. Det beste utgangspunktet er at mange som i dag jobber klinisk i kommunene, selv ønsker å jobbe mer forebyggende, sier Major.
Forfatterne bak rapporten er Jon Erling Heggland, Kristin Gärtner og Arnstein Mykletun, alle ved Folkehelseinstituttet.