Omtale av Cochrane-oversikt
Kognitiv atferdsterapi er trolig effektivt hos barn med angst
Forskningsomtale
|Oppdatert
Det er dokumentert i en rekke randomiserte kontrollerte studier at kognitiv atferdsterapi har positiv effekt hos barn med angst. Dokumentasjonen er av lav og middels kvalitet og mer forskning er nødvendig. Det viser en utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva er angst?
Internasjonale data viser at angstlidelser forekommer hos omtrent én av fem barn. Angst er en av de vanligste formene for psykisk lidelse. Det finnes flere former for angst som kan ramme små barn som for eksempel spesifikke fobier, sosial fobi, panikklidelse, generalisert angstlidelse og den aller vanligste formen hos de minste barna er separasjonsangst. Barn med angst har plagsomme symptomer som kan føre til nedsatt sosial funksjon og påvirke utdanningsforløpet. Symptomer på angst varierer, men kan inkludere økt bekymring, intens frykt, uro, anspenthet i muskler, hodepine og irritabilitet eller aggresjon. Det er ikke uvanlig at barn med angst har tilleggslidelser som depresjon, rusmisbruk, ADHD eller atferdsforstyrrelser. Barn med angst behandles først og fremst med ulike former for psykologiske tiltak og vanligvis i primærhelsetjenesten, men noen får også hjelp med medikamenter og behandles innen spesialisthelsetjenesten.
Hva er kognitiv atferdsterapi?
Fokuset i oversikten er på effekten av kognitiv atferdsterapi som er en anerkjent form for psykoterapi og brukes av mange terapeuter både i Norge og internasjonalt. Kort sagt er denne terapiformen mer enn et sett av teknikker, det er også en måte å forstå mennesker på. Kognitiv terapi har som mål å bidra til å korrigere tanker og ideer som for eksempel er urealistiske, overdrevne, eller baserer seg på misoppfatninger av virkeligheten. Utgangspunktet er at måten vi tenker på vil påvirke våre følelser og handlinger. I behandling av angst forsøker man å identifisere når angsten oppstår, forstå følelsene og bearbeide tankemønstrene som bidrar til angsten.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten fra Cochrane oppsummerer funn fra 41 studier som har undersøkt effekten av kognitiv atferdsterapi hos barn med ulike former for angstlidelser. Det var tre sammenligninger i denne oversikten.
Kognitiv atferdterapi sammenlignet med å stå på venteliste for behandling
Kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med barn som sto på venteliste for behandling i 26 studier med totalt 1350 barn med angst. Studiene viste at:
- Kognitiv atferdsterapi gir trolig færre barn med en angst diagnose. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir muligens liten eller ingen innvirkning på frafall fra behandlingen. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir muligens færre symptomer på angst. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir muligens færre barn med angst diagnose, målt ved et senere oppfølgingstidspunkt. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon i andel barn med angst, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir muligens færre symptomer på angstlidelser. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon på angstsymptomer, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Venteliste |
Kognitiv atferdsterapi
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Angstdiagnose målt ved slutten av studien |
818 av 1000 |
369 av 1000 (213-539) |
+++ Middels |
|
Frafall |
104 av 1000 |
97 av 1000 (63-148) |
++ Lav |
|
Angstsymptomer målt ved slutten av studien |
|
Gjennomsnittlig reduksjon i angstsymptomer var 0.98 standardavvik lavere (1.21–0.74) |
++ Lav |
|
Angstdiagnose målt ved oppfølging etter studien |
484 av 1000 |
225 av 1000 (78-494) |
++ Lav |
|
Angstsymptomer målt ved oppfølging etter studien |
|
Gjennomsnittlig reduksjon i angstsymptomer var 1.55 standardavvik lavere (3.22 lavere–0.11 høyere) |
++ Lav |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med aktiv kontrollgruppe:
Kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med barn som var i en aktiv kontrollgruppe i seks studier med totalt 426 barn som deltok. Studiene viste at:
- Kognitiv atferdsterapi gir trolig færre barn med angst diagnose. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon i andel barn med angst, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir trolig færre symptomer på angstlidelser. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet fordi konfidensintervallet er bredt. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon på angstsymptomer, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Aktiv kontrollgruppe |
Kognitiv atferdsterapi
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Angstdiagnose målt ved slutten av studien |
628 av 1000 |
527 av 1000 (365-685) |
+++ Middels |
|
Angstsymptomer målt ved slutten av studien |
|
Gjennomsnittlig reduksjon i angstsymptomer var 0.5 standardavvik lavere (1.09 lavere–0.09 høyere) |
+++ Middels |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig behandling
Kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med barn som sto fikk vanlig behandling i to studier med totalt 88 barn som deltok. Med vanlig behandling mentes omfattende behandlingsopplegg der blant annet ulike terapiformer som kunst- og uttrykksterapi, familieterapi og mer ble benyttet. Studiene viste at:
- Kognitiv atferdsterapi gir trolig flere barn med angst. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon i andel barn med angst, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Kognitiv atferdsterapi gir trolig litt færre symptomer på angst. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette resultatet. I beste fall kan tiltaket gi en betydelig reduksjon på angstsymptomer, men i verste fall vil tiltaket ha ingen, eller negativ effekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Vanlig behandling |
Kognitiv atferdsterapi
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Angstdiagnose målt ved slutten av studien |
444 av 1000 |
599 av 1000 (390-778) |
+++ Middels |
|
Angstsymptomer målt ved slutten av studien |
|
Gjennomsnittlig reduksjon i angstsymptomer var 0.19 standardavvik lavere (0.79 lavere–0.4 høyere) |
+++ Middels |
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Vi ser blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet som oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Vi i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen i denne systematiske oversikten til å være av lav og middels kvalitet.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 41 studier som de inkluderte i oversikten. De fant at ved å behandle seks barn som hadde angst kan det forventes at ett barn blir kvitt angst (Number needed to treat ”NNT” var seks).
Studiene ble gruppert i tre sammenligninger. Det var veldig stor variasjon i hvilken form for kognitiv atferdsterapi som ble brukt i de ulike studiene og hvor behandlingen foregikk (universitetsklinikk, i lokalområdet eller på skolen). Omfanget av behandlingen varierte, og det var variasjon i hvem som utførte behandlingen samt om behandlingen foregikk i gruppe eller ikke. Det var også stor variasjon i hva barna i kontrollgruppen fikk. I noen tilfeller sto de på venteliste, mens det i andre studier ble gitt omfattende behandlingstilbud.
Barn med ulike angstlidelser ble inkludert i denne oversikten. Det var mange forskjellige inklusjonskriterier i de ulike studiene angående hvilke barn som fikk delta. I noen tilfeller fikk barn med tilleggslidelser ikke delta, mens i andre studier var det kun barn med tilleggslidelser som fikk delta (barn med ADHD eller atferdsforstyrrelser). Enkelte ganger var det barn med lette angstplager, mens i andre studier var det barn med langvarige og omfattende angstlidelser som deltok. Studiene som ble inkludert var gjennomgående av god kvalitet. Studiene var utført i flere land.