Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Kan psykoterapi beskytte gravide mot partnervold?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kan psykoterapi beskytte gravide mot partnervold?

Forskningsomtale

Kan psykoterapi beskytte gravide mot partnervold?

Publisert Oppdatert

Det er ikke nok forskning om effekt av tiltak for å beskytte kvinner mot partnervold. Det trengs flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet for å si noe sikkert om effekt av tiltak for å beskytte gravide mot vold og for å forbedre helseutfall på barn. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Det er ikke nok forskning om effekt av tiltak for å beskytte kvinner mot partnervold. Det trengs flere randomiserte kontrollerte studier av høy kvalitet for å si noe sikkert om effekt av tiltak for å beskytte gravide mot vold og for å forbedre helseutfall på barn. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Dalsbø T.

Hovedbudskap

Hva er partnervold?

Partnervold mot gravide er et alvorlig helseproblem. Med partnervold i denne sammenhengen menes bruk av fysisk vold, trussel om vold, trakassering og utilbørlig maktbruk.. Vold mot gravide kan føre til svangerskapskomplikasjoner og skader på barnet i tillegg til fysisk og psykisk skade på den gravide.

Tiltak mot partnervold

Det er uvisst hvilke tiltak mot partnervold som best hjelper gravide. Rådgivning, psykososial støtte og psykoterapi er ment å gi kvinner trygghet og økt sikkerhetsplanlegging, og fremme bruk av krisesenter og primærhelsetjeneste.    

Tiltak mot partnervold i Norge

Tidligere undersøkelser fra Norge har vist at omtrent 3 % av alle gravide i Norge utsettes for fysisk vold (Scheie 1990, 1992). Dette tilsvarer at omtrent 1800 ufødte barn eksponeres for vold. Det har vært anslått at omtrent halvparten av voldelige menn slutter å slå når kvinnen blir gravid. Helsehjelp til gravide og krisesenter for voldsutsatte kvinner er gratis og tilgjengelig i hele Norge. Gravide kan få voldsalarm, rådgivning, psykososial støtte og annen hjelp for å beskytte seg mot partnervold.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra ni utenlandske studier som har undersøkt effekt av tiltak mot partnervold. Tiltak som ble gitt var psykososial støtte og psykoterapi og rådgivning for gravide. Tiltakene ble sammenlignet med vanlig praksis. Studiene viste at:

  • Tiltak gir muligens liten eller ingen endring i forekomst av partnervold i løpet av svangerskapet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Tiltak gir trolig færre antall episoder av partnervold i og etter svangerskapet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Tiltak gir muligens liten eller ingen innvirkning på antall kvinner med depresjon. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Tiltak fører muligens til at flere kvinner endrer atferd for å beskytte seg mot partnervold. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Tiltaket gir trolig liten eller ingen endring i andelen for tidlig fødte barn. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Tiltaket gir trolig liten eller ingen endring i andelen barn med lav fødselsvekt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
  • Dødelighet, spontanabort og blødninger ble ikke rapportert i de inkluderte studiene.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

  Utfall

Vanlig praksis

Psykososial støtte, psykoterapi og rådgivning

 

Kvalitet på dokumentasjonen

Forekomst av partnervold i løpet av svangerskapet

182 av 1000

91 av 1000

(45 til 185*)

++

Lav

Totalt antall episoder av partnervold i og etter svangerskap

378 av 1000

234 av 1000

(163 til 333*)

+++

Middels

Kvinner med depresjon opptil ett år etter fødselen

121 av 1000

103 av 1000

(45 til 240**)

++

Lav

Kvinner som endret atferd for å sikre seg mot partnervold

(safety behaviour)

115 av 1000

300 av 1000

(163 til 553*)

++

Lav

Barn med lav fødselsvekt

(<2500 g)

154 av 1000

114 av 1000

(63 til 203**)

+++

Middels

For tidlig fødte barn

(før 37. uke)

173 av 1000

119 av 1000

(69 til 208**)

+++

Middels

Dødfødsel og spontanabort

Utfallet ble ikke målt i de inkluderte studiene

 

Mødres dødelighet og blødninger før fødselen

Utfallet ble ikke målt i de inkluderte studiene

 

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

**Konfidensintervallet (spennvidden for tiltakets mulige effekt) kan være bredt eller smalt. Når konfidensintervallet er svært bredt blir vi usikre på resultatet fordi i beste fall kan tiltaket gi en betydelig nedgang i antall hendelser som kvinner med depresjon, barn med lav fødselsvekt eller for tidlige fødsler, men i verste fall vil tiltaket ha liten eller ingen innvirkning eller økning i antallet.    

Begrensninger ved dokumentasjonen

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels og lav kvalitet. Les mer om vurderingene vi har gjort i ” Summary of Findings table ”.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant ni randomiserte studier som de inkluderte i oversikten. Det var totalt 2391 kvinner som deltok i studiene. Syv av de ni studiene var utført i USA, de resterende to var utført i Peru og Hong Kong. Tiltakene varierte fra enkle, korte rådgivningstiltak til flere og mer intensive tiltak som vedvarte både i, og etter svangerskapet.

Enkelte tiltak besto av hjemmebesøk hos kvinnen når hun og barnet var kommet hjem. I to av studiene ble det gitt psykoterapi til de gravide kvinnene basert på kognitiv atferdsterapi. I den ene av disse ble tiltaket gitt for å forebygge partnervold, depresjon, og røyking (uheldig livsstil i svangerskapet). Hovedsakelig var det psykologer eller sykepleiere fra primærhelsetjenesten som leverte tiltakene. Lekfolk ble benyttet i én studie og sosialarbeidere i en annen. Tiltaket ble ofte sammenlignet med vanlig praksis.

Som regel innebar vanlig praksis at det ikke ble gitt aktiv rådgivning eller støtte, men i enkelte av studiene var vanlig praksis uklart beskrevet. Utfallene var målt på en rekke ulike måter og med forskjellige verktøy. Seks av de inkluderte studiene hadde lav risiko for seleksjonsskjevhet, mens det i to studier var uklart rapportert hvordan randomiseringsprosessen og allokeringen var utført.

 

Sammendrag

  1. Jahanfar S, Janssen PA,Howard LM,Dowswell T. Interventions for preventing or reducing domestic violence against pregnant women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 2. Art. No.: CD009414. DOI: 10.1002/14651858.CD009414.pub2. Les hele oversikten i Cochrane Library