Omtale av Cochrane-oversikt
Influensavaksine til friske barn
Forskningsomtale
|Oppdatert
Influensavaksinering av friske barn (< 16 år) fører trolig til færre tilfeller av influensa, og muligens til færre tilfeller av influensaliknende sykdom.
Hovedbudskap
Influensavaksinering av friske barn (< 16 år) fører trolig til færre tilfeller av influensa, og muligens til færre tilfeller av influensaliknende sykdom, sammenliknet med ingen vaksinering eller placebo – slår Cochrane samarbeidet fast etter å ha gjort en systematisk oppsummering av forskningslitteraturen. De fant at det er lite informasjon om influensavaksinering av barn under to år, og lite informasjon om bivirkninger. Vaksine i form av nesespray med levende svekket virus hadde større effekt enn inaktivert vaksine (dvs. med ikke-levende/drept virus) satt som sprøyte.
Hva er influensa?
Influensa rammer årlig 5 til 10 % av den norske befolkningen. Influensa er en infeksjon i luftveiene som er forårsaket av influensavirus. Det finnes tre typer influensavirus som kan gi sykdom hos mennesker, der influensa type A og type B er vanligst. Typiske symptomer på sykdom er akutt feber (>38 °C), tett nese, sår hals, hoste, hodepine og vondt i muskler og ledd. Noen får også diaré og oppkast. Influensa varer i én til to uker og for de aller fleste er det ikke en alvorlig sykdom, men noen får komplikasjoner som ørebetennelse og lungebetennelse. Behandling av influensa er først og fremst ro og hvile, gjerne supplert med rikelig drikke, smertestillende og febernedsettende legemidler, og eventuelt bruk av legemidler mot influensavirus. Hos utsatte grupper er det økt risiko for at influensa kan gi alvorligere følger enn et vanlig forløp slik beskrevet over.
Hva er influensavaksine?
Influensavaksiner er utviklet for å forebygge sykelighet, komplikasjoner og dødsfall som følge av influensasykdom. Vaksinene inneholder levende eller inaktiverte influensavirus som er viktige for å gi en immunologisk respons.
Levende svekket (attenuert) influensavaksine (LAIV) i form av nesespray ble godkjent i USA i 2003 og kom på markedet i Norge i 2013. Denne vaksinen er kun godkjent for aldersgruppen 24 måneder til og med 17 år. Vaksinen inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkete influensavirus. Virus formerer seg godt i det kjølige miljøet i neseslimhinnen, men ikke ved vanlig kroppstemperatur.
Influensaviruset er et av de mest ustabile virusene vi har og det oppstår nye stammer og varianter hele tiden. Beslutningen om hvilke virusvarianter som skal være med i årets vaksine avgjøres av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Vaksinene vil derfor være litt ulike fra år til år, og vi antar at effekten av vaksinen avhenger av hvor god overensstemmelse (”match”) det er mellom de influensavirus som vaksinen gir beskyttelse mot og variantene som faktisk sirkulerer i en sesong.
Influensavaksinering av friske barn i Norge
Helsemyndighetene i Norge anbefaler ikke influensavaksinering av friske barn uten kjente risikofaktorer. WHO/Europa anbefaler å vurdere å vaksinere barn i alderen 6-59 måneder (1/2-5år). Flere land anbefaler influensavaksine til friske barn, bl.a. USA, Canada, Australia, og i flere europeiske land. I Finland er det innført rutinevaksinasjon av barn og i Storbritannia tilbys nasal vaksine til barn 2 og 3 år gamle, og årlig influensavaksine vil bli innført som en del av vaksineprogrammet til alle barn mellom 6 måneder og 16 år. I Russland har influensavaksinering en mer enn 70 år lang historie, og årlig influensavaksine tilbys til alle barn.
I Norge anbefaler helsemyndighetene influensavaksinen til personer over 65 år samt voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, hjerte/karsykdommer, nedsatt infeksjonsresistens, diabetes mellitus (både type 1 og type 2), kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade samt voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40. Videre anbefales influensavaksine til gravide etter 12. svangerskapsuke, og til beboere i omsorgsbolig eller på sykehjem.
Det har vært hevdet at influensavaksinering av friske barn vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at det kan redusere sekundære tilfeller blant voksne i arbeidsfør alder, og derved redusere sykefravær knyttet til influensa.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten fra Cochrane-samarbeidet ble publisert i 2012 og innholdet er oppdatert pr. november 2011. Oversikten inkluderte 75 studier med rundt 300 000 observasjoner, og inkluderte 17 randomiserte kontrollerte studier (RCTer), 19 kohortstudier og 11 kasuskontrollstudier i analysene. Vi presenterer resultater fra analyser av de randomiserte kontrollerte studiene fordi dette gir sikrere svar.
Oversikten viste at levende svekket influensavaksine gitt som nesespray til friske barn under 16 år sammenliknet med placebo eller ingen vaksine:
- trolig fører til en betydelig reduksjon i antall tilfeller av influensa blant barna
- muligens fører til færre tilfeller av influensaliknende sykdom blant barna
Oversikten viste at inaktivert vaksine som injeksjon til friske barn under 16 år sammenliknet med placebo eller ingen vaksine:
- fører til en reduksjon i antall tilfeller av influensa blant barna
- muligens fører til færre tilfeller av influensaliknende sykdom blant barna
Vi mangler gode data for å si noe om mulige effekter på sykehusinnleggelser, lungebetennelse, medisinforskrivning, dødelighet, sykefravær blant foreldrene og uønskede hendelser. Cochrane-forfatterne fant at det var umulig å sammenstille data om uønskede hendelser fordi informasjonen fra de ulike studiene ikke var standardisert. Det var sterke holdepunkter for selektiv rapportering av negative utfall for levende svekket influensavaksine.
Resultattabell – Levende svekket influensavaksine sammenliknet med placebo eller ingen vaksine
|
Utfall |
Uten vaksine |
Levende vaksine |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Influensa |
180 per 1000 |
36 per 1000 (23 til 57) |
Middels |
|
Influensaliknende sykdom |
232 per 1000 |
156 per 1000 (144 til 167) |
Lav |
|
Tapte arbeidsdager (foreldre til barn 6-36 måneder) |
262 per 1000
|
181 per 1000 (121 til 270) |
Svært lav |
|
Uønskede hendelser |
Data og studiedesign var for ulike til at det var mulig å slå sammen i en samlet analyse. Utbredt rapporteringsskjevhet vedrørende data om uønskede hendelser/sikkerhet.
|
|
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Resultattabell – Inaktivert influensavaksine sammenliknet med placebo eller ingen vaksine
|
Utfall |
Uten vaksine |
Levende vaksine |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Influensa |
260 per 1000 |
107 per 1000 (76 til 154) |
Høy |
|
Influensaliknende sykdom |
298 per 1000 |
191 per 1000 (144 til 167) |
Lav |
|
Uønskede hendelser |
Data og studiedesign var for ulike til at det var mulig å slå sammen i en samlet analyse. |
|
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Les mer om vurderingene vi har gjort i evidensprofilen.
Oversikten inkluderer studier finansiert av industrien. En tidligere systematisk oversikt av 274 studier av influensavaksine fant at industrifinansierte studier ble publisert i tidsskrifter med større prestisje og sitert oftere enn andre studier, uavhengig av studiens kvalitet eller størrelse. Det var lavere sannsynlighet for at en studie viste resultater i favør av influensavaksine om studien var offentlig finansiert.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 75 studier med rundt 300 000 observasjoner som de inkluderte i oversikten.
- Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004879.pub4/pdf