Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Individuell utskrivningsplan reduserer både antall dager på sykehus og antall re-innleggelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Individuell utskrivningsplan reduserer både antall dager på sykehus og antall re-innleggelser

Forskningsomtale

Individuell utskrivningsplan reduserer både antall dager på sykehus og antall re-innleggelser

Publisert Oppdatert

Forskning antyder at individuell utskrivningsplan for pasienter på sykehus muligens reduserer antall dager på sykehus og risiko for re-innleggelser for eldre pasienter. Det er imidlertid usikkert om individuell utskrivningsplan har effekt på dødelighet, helseutfall og kostnader. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Forskning antyder at individuell utskrivningsplan for pasienter på sykehus muligens reduserer antall dager på sykehus og risiko for re-innleggelser for eldre pasienter. Det er imidlertid usikkert om individuell utskrivningsplan har effekt på dødelighet, helseutfall og kostnader. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Dalsbø T.

Hovedbudskap

Utskrivningsklare pasienter  

En utskrivingsklar pasient er ferdigbehandlet på sykehus. I følge Cochrane-oversikten forsinkes tre av ti utskrivinger fra sykehus uten at det har medisinske årsaker. Forsinket utskriving kan skyldes utilfredsstillende vurdering av pasientens oppfølgingsbehov, praktiske problemer med hjemsending av pasienten eller mangelfull kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten, som skal følge opp pasienten etter utskrivingen.  

Individuell utskrivningsplan

Individuell utskrivningsplan for pasienter på sykehus, er ment å forbedre prosessen med å få pasienten hjem eller til annen institusjon, som for eksempel omsorgsbolig. Planleggingen begynner gjerne med at pasienten vurderes i forhold til de behov han/hun har. Pasientens støtteordninger, boligsituasjon og eventuell omsorgsbase hjemme vurderes ved samtaler med pårørende og fastlege eller andre fra primærhelsetjenesten. Oppfølging av pasienten etter utskriving vurderes i hvert tilfelle. Oppfølging gis vanligvis av en sykepleier, enten i form av telefonkontakt med pasient eller pårørende eller ved hjemmebesøk. Målet med dette arbeidet er å unngå unødvendige sykehusopphold og sikre optimal etterbehandling.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra 24 studier som har undersøkt effekten av individuell utskrivningsplan for ferdigbehandlede sykehuspasienter. Tiltaket ble sammenlignet med pasienter i en kontrollgruppe som ikke fikk individuell utskrivningsplan. Studiene viste at:

  • Individuell utskrivningsplan for sykehuspasienter gir trolig færre antall dager på sykehus. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels kvalitet.
  • Individuell utskrivningsplan for sykehuspasienter gir trolig færre re-innleggelser på sykehus. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels kvalitet.

Det er usikkert om individuell utskrivningsplan for sykehuspasienter har effekt på antall besøk på legevakt, antall fall eller antall dødsfall. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av svært lav kvalitet.

Resultattabell

Tabell 1. Oversikt over resultatene

  Utfall

Vanlig praksis

Individuell utskrivningsplan

Kvalitet på dokumentasjonen

Antall dager på sykehus

 

Mean antall dager på sykehus varierte fra 5.7 til 12.4 dager

Mean tid var 0.91 færre dager, altså 22 timer kortere opphold 

(fra 1.55 til 0.27 færre dager på sykehus) 

+++

Middels

 

Re-innleggelser på sykehus som ikke var planlagt på forhånd

 

273 per 1000

 

224 per 1000

(199 to 251)

+++

Middels

 

Antall besøk på legevakt (emergency room)

 

 

Vi oppgir ikke tall når det er svært lav kvalitet

+

Svært lav

 

Antall fall

 

Vi oppgir ikke tall når det er svært lav kvalitet

+

Svært lav

 

Dødelighet

 

Vi oppgir ikke tall når det er svært lav kvalitet

+

Svært lav

 

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Begrensninger ved dokumentasjonen

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Cochrane-samarbeidet og i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels og svært lav kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser og fant 24 studier som de inkluderte i oversikten. Av disse var det 16 studier om eldre pasienter innlagt til medisinsk behandling. De resterende åtte studiene fordelte seg slik: fire studier om eldre pasienter med en blanding av innleggelser på medisinske og kirurgiske avdelinger kirurgiske tilstander én studie hadde pasienter fra et psykiatrisk sykehus, én studie hadde pasienter fra både et somatisk og et psykiatrisk sykehus, og to studier hadde inkludert pasienter som var på sykehus på grunn av fall. Til sammen deltok 8098 pasienter.

I flere av studiene var pasientenes gjennomsnittsalder over 60 år. Studiene var utført i USA, England, Canada, Frankrike, Australia, Danmark, Nederland og Taiwan. Det var 14 studier som hadde kvantitative data som ble brukt i meta-analyser. Oppfølgingstid i disse studiene var fra 3 til 6 måneder. Tiltakene varierte i de ulike studiene og omhandlet i noen tilfeller et eget samhandlingsopplegg med primærhelsetjenesten, eller et eget elektronisk utskrivningsskjema, eller medikamentskjema i samarbeid med apotek, eller egne skriv til pasienten eller flere tiltak samlet.

Kontrollgruppen fikk vanlig praksis som til en viss grad varierte på tvers av studiene. Hovedsakelig betydde ”vanlig praksis” at det ikke ble laget en individuell kartlegging og vurdering av hver pasient i forhold til han/hennes behov, men oppfølgingsplaner ble laget der det var kjent at det var et behov. I enkelte tilfeller fikk både tiltaks- og kontrollgruppen støtte i form av oppfølging etter utskriving som oftest fra en sykepleier. Det rapporteres også utfall på pasienttilfredshet, bruk av primærhelsetjenesten, riktig legemiddelbruk og kostnader.

  1. Shepperd S, Lannin NA, Clemson LM, McCluskey A, Cameron ID, Barras SL. Discharge planning from hospital to home. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 1. Art. No.: CD000313. DOI: 10.1002/14651858.CD000313.pub4. Les hele oversikten i Cochrane Library