Omtale av Cochrane-oversikt
Strukturert samhandling kan redusere symptomene på angst og depresjon
Forskningsomtale
|Oppdatert
Strukturert samhandling om helsehjelp reduserer symptomene på angst og depresjon hos pasienter med psykiske helseproblemer. Den positive effekten ser ut til å vedvare over tid og pasientene er tilfreds med behandlingen. Dette viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Hovedbudskap
Hva er angst og depresjon?
Depresjon og angst er utbredt både i Norge og i andre land. Personer med depresjon eller angst har plagsomme symptomer som kan føre til nedsatt sosial og yrkesmessig fungering. Symptomene på depresjon varierer, men sentralt for lidelsen er en vedvarende følelse av nedstemthet, manglende livsglede, søvnproblemer og manglende overskudd. Symptomer på angst varierer også, men kan inkludere økt bekymring, uro, anspenthet i muskler og irritabilitet. Det finnes en rekke måter å diagnostisere psykiske problemer på og det er til dels ulik praksis for diagnostisering og behandling. Pasienter med psykiske problemer behandles først og fremst med ulike former for psykologiske tiltak og med ulike medikamenter. Hjelpen gis vanligvis i primærhelsetjenesten, men noen får også hjelp innen spesialisthelsetjenesten.
Hva er strukturert samhandling om helsehjelp?
Det finnes mange definisjoner og oversettelser av begrepet ”Collaborative Care”. På norsk benyttes ofte begrepet samhandling og tverrfaglig samarbeid for å beskrive prosesser rundt helsehjelpen som i engelskspråklig litteratur ofte omtales som ”collaborative-care”, ”seamless-care”, ”co-ordination”, ”co-operation”, og ”integrated health care”. Begrepene rommer mange måter å strukturere og organisere helsehjelpen som gis til pasienter med psykiske lidelser på tvers av nivåer og/eller profesjoner i helsetjenesten. I oversikten vi omtaler her, pekes det særlig på fire grunnelementer i strukturert samhandling om helsehjelp. Disse fire elementene er flerfaglig tilnærming med en fast lege, psykolog, psykiater eller annet helsepersonell, strukturert behandlingsplan, fastsatte pasientoppfølgingsmøter, og forsterket tverrfaglig samhandling og kommunikasjon.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av strukturert samhandling i helsehjelpen til voksne og eldre med depresjon, angst og depresjon, eller angst. Pasienter som fikk slik helsehjelp ble sammenlignet med pasienter i en kontrollgruppe som stort sett fikk vanlig behandling eller andre tiltak. Studiene viste at:
- Strukturert samhandling fører trolig til at flere får redusert symptomene på depresjon (depresjonsrespons). Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Strukturert samhandling fører trolig til at flere får redusert symptomene på angst (angstrespons) målt inntil ett år etter behandlingen startet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha middels kvalitet.
- Strukturert samhandling fører muligens til at flere får redusert symptomene på angst (angstrespons) målt mer enn ett år etter behandlingsstart. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Strukturert samhandling gir muligens flere tilfredse pasienter. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha av lav kvalitet.
Resultattabell
|
Utfall |
Vanlig behandling |
Strukturert samhandling om helsehjelpen
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
|
Depresjonsrespons (Bedring av depresjon 0-6 mndr etter behandling) |
39 av 100 |
52 av 100 (fra 48 til 56) |
Middels |
|
|
Depresjonsrespons (Bedring av depresjon 7-12 mndr etter behandling) |
39 av 100 |
51 av 100 (fra 45 til 57) |
Middels |
|
|
Depresjonsrespons (Bedring av depresjon 13-24 mndr etter behandling) |
33 av 100 |
43 av 100 (fra 39 til 47) |
Middels |
|
|
Angstrespons (Bedring av angst 0-6 mndr etter behandling) |
36 av 100 |
54 av 100 (fra 44 til 67) |
Middels |
|
|
Angstrespons (Bedring av angst 7-12 mndr etter behandling) |
43 av 100 |
60 av 100 (fra 50 til 71) |
Middels |
|
|
Angstrespons (Bedring av angst 13-24 mndr etter behandling) |
51 av 100 |
65 av 100 (fra 57 til 73) |
Lav |
|
|
Pasienttilfredshet |
58 av 100 |
73 av 100 (fra 68 til 80) |
Lav |
|
|
*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor spennvidden. |
||||
Begrensninger ved dokumentasjonen
Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:
- Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
- Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
- Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
- Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
- Om studiene har tilstrekkelig med data
- Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet
Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels og lav kvalitet. Les mer om vurderingene vi har gjort i Summary of Findings table ( lenke ).
Mer om den systematiske oversikten
Oversiktsforfatterne i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser. De inkluderte 79 randomiserte kontrollerte studier med totalt 24 308 pasienter i oversikten. Forfatterne rapporterte 90 sammenligninger og det er kun et fåtall vi har omtalt her. De fleste studiene var utført i primærhelsetjenesten. Studiene var hovedsakelig utført i USA, men det var også studier fra Storbritannia, Tyskland, Nederland, Canada, Chile, India og Puerto Rico. Den metodologiske kvaliteten var stort sett god. For enkelte av sammenligningene var det få studier eller store variasjoner (heterogenitet) i effektestimatene. Oversiktsforfatterne inkluderte også studier der strukturert samhandling om helsehjelp inngikk som et element av flere tiltak. Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier hvor effekten av strukturert samhandling om helsehjelp for ungdom, voksne og eldre med depresjon, angst og depresjon, eller angst ble målt. Enkelte av studiene undersøkte ungdom, men disse studiene er få og dokumentasjonen er mindre robust. Det var flere utfall som ble analysert i oversikten som vi ikke har omtalt deriblant medikamentell behandling, sosial fungering, livskvalitet og pasienttilfredshet. Utfallene ble delt inn i kategoriene korttidsmålinger, fra null til seks måneder, middels lang fra syv til tolv måneder og langtids målinger var det færrest av og de gikk fra 13 til 25 måneder. Litteratursøket er oppdatert per februar 2012.