Omtale av Cochrane-oversikt
Hypnose som smertelindring under fødsel
Forskningsomtale
|Oppdatert
Bruk av hypnose for å lindre smerter under fødsel har usikker effekt. Selv om studiene som finnes viser lovende resultater er det nødvendig med mer forskning av høy kvalitet før man kan vurdere klinisk nytte av hypnose som smertelindring under fødsel. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Kvinners opplevelse av smerter under fødsel varierer. Frykt, spenning og anspenthet øker smertene ved at kroppen øker produksjonen av adrenalin. Derfor er det viktig at den fødende vet hva hun går til og at hun føler seg trygg og godt ivaretatt. Rienes intensitet, fosterets stilling og størrelse, fødselens varighet og kvinnens fysiske og psykiske tilstand kan påvirke smerteopplevelsen. Det finnes mange teknikker som kan føles lindrende, eksempelvis skifte av kroppsstilling, varme, dusj, massasje og smertestillende medikamenter. Hypnose er foreslått som en mulig effektiv behandling for å redusere frykt og angst hos den fødende og på den måten bidra til å lindre smertene.
Hypnose (fra gresk hypnos, søvn) er en metode for å sette et menneske i en transetilstand som kjennetegnes av endret oppmerksomhet og bevissthet. En hypnotisk transetilstand vil ofte oppleves som en konsentrert avspenning som er fremkalt av en annen person (hypnotisøren). Kvinner kan bli hjulpet inn i hypnose av en annen under fødselen eller lære selvhypnose under graviditeten for bruk under fødselen. Selvhypnose er å sette seg selv i en hypnotisk transe. Hypnose blir ofte brukt for å rette oppmerksomheten mot sin egen følelse av komfort, samt styrke følelsen av å slappe av og å kjenne seg trygg. Det er ikke vanlig å tilby hypnose som alternativ smertelindring ved norske fødeavdelinger i dag, og det er usikkert om tiltaket har effekt.
Denne oversikten undersøker effekt og sikkerhet ved bruk av hypnose som smertelindring under fødsel. Den inkluderer studier med både hypnoseutøver inkludert (1 studie) og studier med selvutøvende hypnose (6 studier). Kontrollgruppen får standard behandling (5 studier), fødselsforberedende øvelser (1 studie) eller de mottar støttende rådgivning (1 studie).
Vi har tatt utgangspunkt i tre utfallsmål som det var rapportert data fra i den systematiske oversikten.
- Bruk av smertestillende medikamenter/epidural
- Tilfredshet
- Spontan vaginal fødsel
Resultatene viser at:
- Hypnose er muligens assosiert med reduksjon av bruk av smertestillende medikamenter, inkludert anestesi sammenlignet med kontrollgruppen. Resultatene var imidlertid ikke signifikante. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Det er muligens liten eller ingen forskjell i antall kvinner som var tilfreds med hypnose som smertestillende tiltak sammenlignet med kontrollgruppen. Vi har vurdert dokumentasjonen bak konklusjonen til å ha lav kvalitet.
- Det er muligens liten eller ingen forskjell i antall spontane vaginale fødsler i andre og tredje trimester for de som fikk hypnose sammenlignet med assistert vaginal fødsel og keisersnitt. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
Resultattabell:
|
Utfall |
Antall kvinner (antall studier) |
Hypnose |
Kontrollgruppe |
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Smertestillende medikamenter eller anestesimidler |
1032 (6) |
129 færre per 1000 (213 færre til 3 flere) |
350 per 1000 |
++ Lav
|
|
Tilfredshet |
264 (1) |
46 flere per 1000 (46 færre til 155 flere) |
773 per 1000
|
++ Lav
|
|
Spontan vaginal fødsel |
472 (4) |
195 flere per 1000 (39 færre til 535 flere) |
557 per 1000 |
++ Lav
|
|
Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
||||
|
Kvalitet på dokumentasjonen : Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. |
||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppsummering av studier som ser på effekt og sikkerhet ved bruk av hypnose som smertelindring under fødsel. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register (Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), Medline, Embase) januar 2012. De fant syv randomiserte studier med til sammen1213 kvinner som de inkluderte i oppsummeringen, bare én studie ble vurdert til å ha høy metodisk kvalitet. Studiene var utført i Australia, USA (5) og England og varierte i størrelse fra 38 til 520 fødsler. Seks av studiene hadde selvhypnose lært under svangerskapsomsorgen som tiltak og én studie hadde tilstedeværende hypnotisør.
Det var ingen signifikante forskjeller mellom de kvinnene som fikk hypnose og kvinnene i kontrollgruppen når det gjaldt bruk av smertestillende (inkludert epidural), antall spontane vaginale fødsler eller hvor tilfredse kvinnene var. Små enkeltstudier rapporterte redusert smerteintensitet og forkortet fødselslengde, og det var færre antall kvinner som bodde på sykehuset i mer enn to dager etter fødsel blant kvinnene som fikk hypnose sammenlignet med kvinner som fikk avspenningstrening eller støttende rådgivning. Disse resultatene er av svært lav kvalitet og dermed usikre.
Denne Cochrane-oversikten konkluderer med at det er få studier av høy kvalitet som vurderer effekt og sikkerhet ved bruk av hypnose under fødsel. Selv om studiene viser lovende resultater, er det nødvendig med mer forskning av høy kvalitet før man kan vurdere klinisk nytte av hypnose som smertelindring under fødsel.