Systematisk oversikt
Fra leie til eie: Effekt av, og brukernes erfaringer med, tiltak som har som mål å få flere lavinntektshusholdninger inn i eiermarkedet.
Systematisk oversikt
|Oppdatert
I denne systematiske oversikten har vi undersøkt effekter av boligøkonomiske tiltak som har som mål å få lavinntektsgrupper inn i eiermarkedet samt hvilke erfaringer mottakere av slike tiltak har.
Last ned
Hovedbudskap
Det overordnede målet i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo godt og trygt, og det har lenge vært bred politisk enighet om at nordmenn flest helst skal eie sin egen bolig. Startlån er ett av de boligøkonomiske virkemidlene som har som mål å hjelpe vanskeligstilte inn på eiermarkedet i Norge. Lignende tiltak som er innført i andre land, for eksempel ”Right-to-buy”, er omtalt blant annet i boligutvalgets utredning ”Rom for alle. En sosial boligpolitikk for fremtiden” .
I denne systematiske oversikten har vi undersøkt effekter av boligøkonomiske tiltak som har som mål å få lavinntektsgrupper inn i eiermarkedet samt hvilke erfaringer mottakere av slike tiltak har.
Effekt av boligøkonomiske tiltak
Vi inkluderte fire studier som omhandler spørsmålet om effekt av boligøkonomiske tiltak på disposisjonsform (dvs andelen som eier og som leier bolig), og som oppfylte våre inklusjonskriterier. Studiene som er inkludert for å besvare spørsmålet om effekt ble vurdert til å ha lav metodisk kvalitet.
Én studie viser en signifikant fordel for tiltaksgruppen etter fire år, men etter 10 år var det ingen signifikant forskjell . Kvaliteten på dokumentasjonen i de kvantitative studiene om effekt ble vurdert til å være lav eller svært lav. På grunn av den lave kvaliteten på studiene er det usikkert om tiltakene har effekt.
Opplevelser og erfaringer
Vi identifiserte 11 studier som omhandler spørsmålet om opplevelser og erfaringer med ulike tiltak og som oppfylte våre inklusjons-kriterier. Studiene viser både positive og negative erfaringer, men ble vurdert til å ha lav metodisk kvalitet.
Sammendrag
Bakgrunn
Å sikre befolkningen gode levekår, god helse og livskvalitet er en sentral intensjon i norsk velferdspolitikk. Levekår måles ofte som individenes tilgang til ressurser som de kan bruke på ulike arenaer for å påvirke sine livsvilkår. Dette gjelder også på boligmarkedet der valgmulighetene blant annet er betinget av tilgangen til økonomiske ressurser som inntekt og formue.
Det framføres mange argumenter for at flere bør få hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Blant annet at det gir bedre nabolag, både fysisk og sosialt, og at boligeiere opparbeider seg formue i boligen gjennom nedbetaling av gjeld og eventuell verdiøkning. I tillegg er tilbudssiden av leiemarkedet i Norge preget av at de fleste vil eie bolig, og leiemarkedet består ofte av små boliger og leiekontrakter med kort varighet. Slik sett gir leiemarkedet i liten grad langsiktig botrygghet.
Denne oversikten er tenkt som et grunnlag for Husbankens videre oppfølging av boligutvalgets utredning ”Rom for alle” , og vil kunne bidra til å belyse hvordan boligmarkedet kan videreutvikles samt til å identifisere behov for videre forskning på området.
Problemstillinger
I denne systematiske oversikten har vi oppsummert forskning som måler effekt av boligøkonomiske tiltak som har som mål å få lavinntektsgrupper inn i eiermarkedet, samt forskning om erfaringer blant mottakere av slike tiltak.
Metode
Vi har søkt systematisk etter studier som måler effekten av boligøkonomiske tiltak (iht. disposisjonsform) og som inkluderer tidligere leietakere og førstegangsetablerere med lav inntekt som har mottatt bistand i forbindelse med kjøp av bolig. Vi har også søkt systematisk etter studier som undersøker mottakernes opplevelser og erfaringer med slike tiltak.
For spørsmålet om effekt av tiltak søkte vi etter studier med følgende studiedesign: randomiserte kontrollerte forsøk, ikke-randomiserte kontrollerte forsøk, kohortstudier, avbrutte tidsserier, kontrollerte før- og etterstudier, kasus-kontroll studier. For spørsmålet om mottakernes opplevelser og erfaringer med tiltakene søkte vi etter tverrsnittsstudier og kvalitative studier. Vi har også søkt etter systematiske oversikter som oppsummerer slike studier.
Minst to medarbeidere gikk, uavhengig av hverandre, igjennom titler og sammendrag til samtlige referanser som ble identifisert i litteratursøket. Relevante artikler ble bestilt og lest i fulltekst. Prosjektmedarbeiderne vurderte kvaliteten og hentet ut data fra de inkluderte studiene ved hjelp av ulike skjemaer tilpasset de ulike studietypene. De kvantitative studiene ble presentert deskriptivt og vurdert ved hjelp av GRADE.
De kvalitative studiene ble lest gjentatte ganger, med mål om å identifisere temaer og kategorier som ble satt inn i matriser. Analytiske temaer ble trukket ut og ønskede og uønskede opplevelser og erfaringer ble identifisert.
Resultat
Totalt har vi inkludert 15 studier i denne systematiske oversikten. Fire studier omhandler spørsmålet om effekt av tiltak , og 11 studier omhandler spørsmålet om opplevelser og erfaringer .
Av de kvantitative studiene var det én som så på effekt av Startlån, to som så på effekt av ”Individual Development Accounts” (IDA) og én som så på effekten av ”Gateway Transitional Families Program”. Samtlige studier rapporterte om disposisjonsform og omfattet lavinntektsfamilier i Norge og USA. For alle utfallene som ble målt i disse studiene vurderte vi dokumentasjonsgrunnlaget til å være av lav eller svært lav kvalitet, og effektene er derfor usikre. Én studie viser en signifikant effekt for tiltaksgruppen etter fire år, men etter ti år var det ingen signifikant forskjell. Ingen andre studier påviser signifikante forskjeller mellom tiltaksgruppen og en sammenlignbar kontrollgruppe.
De kvalitative studiene beskrev lavinntektshusholdningers (førstegangsetablerere og/eller leietakere i kommunale utleieboliger) opplevelser og erfaringer med etableringstilskudd, ”shared equity schemes” og delt eierskap (shared ownership), ulike typer av boligkooperasjoner, ”lease-purchase”, ”Right-to-buy”, ”Habitat for Humanity International”, ”Home Ownership Program” og ”Gateway Transitional Families Program”. Datagrunnlaget genererte seks overordnede temaer: Boforhold og nabolag , sosiale relasjoner , forutsigbarhet og kontroll , organisering av tiltaket , selvtillit og økonomi . De fleste av disse temaene, unntatt ”organisering av tiltaket”, forekom i samtlige studier, men ble vektlagt noe ulikt. Kvaliteten på de kvalitative studiene er blitt vurdert som lav.
Diskusjon
En mulig forklaring på at studiene av IDA i Tulsa ikke påviser noen signifikante forskjeller mellom gruppene kan være de relativt lave boligprisene som var i området da forsøket ble gjennomført. Det kan se ut til at forsøket har akselerert kjøp, men ikke økt antallet boligeiere blant vanskeligstilte. Dette reiser spørsmål om graden av treffsikkerhet. Det vil si hvorvidt tiltak som tar sikte på å øke andelen eiere faktisk bidrar til at flere kan kjøpe eller om de (kun) akselererer etableringen blant grupper som ville ha kjøpt uansett på et senere tidspunkt. De inkluderte kvalitative studiene frembrakte imidlertid noen interessante temaer som kan generere hypoteser for utvikling av tiltak som kan prøves ut i fremtidige studier.
Konklusjon
Totalt har vi inkludert 15 studier i denne oversikten. På bakgrunn av kvaliteten på den tilgjengelige dokumentasjonen er vi usikre på effektene av Startlån, IDA og ”Gateway Transitional Program”. Også opplevelser og erfaringer knyttet til slike tiltak har nokså svakt kunnskapsgrunnlag.
Behov for videre forskning
Det er behov for mer forskning om effekt av ulike boligøkonomiske tiltak. Fremtidige studier bør ha lengre oppfølgingstid.