Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus »

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Systematisk oversikt

Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus

Publisert Oppdatert

Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av oppgavedeling blant ansatte i sykehus for seks utvalgte områder og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene.

Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av oppgavedeling blant ansatte i sykehus for seks utvalgte områder og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Forsetlund L, Vist GE, Dalsbø TK, Straumann GH, Underland V, Norderhaug IN, Holte HH.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-547-4

Hovedbudskap

Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av oppgavedeling blant ansatte i sykehus for seks utvalgte områder og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene. Vi fant store kunnskapshull for denne problemstillingen – for fire av de seks områdene fant vi ingen dokumentasjon som oppfylte våre kriterier for inklusjon. For de to resterende områdene finner vi grunnlag for å trekke følgende konklusjoner:

Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i tilknytning til endoskopi fra leger til sykepleiere?

● Det er muligens ikke store forskjeller for pasientene for utfallene smerte/ubehag , gastrointestinale symptomer og livskvalitet . For utfallene behov for assistanse , tidsbruk , antall polypper oversett , sigmoidoskopidybde , antall biopsier , umiddelbare komplikasjoner og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å si om det er viktige forskjeller mellom endoskopi utført av sykepleiere eller leger.

Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i pasientoppfølging i poliklinikker fra leger til sykepleiere/fysioterapeuter?

For pasienter med bronkiektasier er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller antall sykehusinnleggelser per pasient . Det er imidlertid mulig at det kan være større kostnader forbundet med bruk av sykepleiere. For utfallene lungefunksjon , lungekapasitet , forverringer grunnet smitte og treningskapasitet gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom å benytte spesialistsykepleiere eller leger.

For pasienter med astma, er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller sykehusinnleggelse per pasient. For utfallene antall symptomfrie dager , lungefunksjon , antall medisinfrie dager , maksimal luftgjennomstrømning , antall forverringer og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller i oppfølging av sykepleiere eller leger.

For pasienter med revmatoid artritt kan pasienttilfredshet være noe bedre ved oppfølging hos sykepleiere enn hos revmatologer. For utfallene generell helse , leddsmerter , utmattelse , global vurdering av sykdomsaktivitet eller sykdomsaktivitet målt med DAS 28 er det mulig at det ikke er store forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos revmatologer. 

For voksne med kreft bruker sykepleiere muligens mer tid på konsultasjonen og tar flere blodprøver , men muligens er det ikke store forskjeller for pasienttilfredshet om kreftpasienten følges opp hos lege eller sykepleier. For utfallene psykisk helse , depresjon , forekomst av metastaser eller totale kostnader , gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos leger.

Sammendrag

Bakgrunn

”Bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehusene” var ett av helse- og omsorgsministerens ti foreslåtte tiltak for å få bedre fungerende sykehus. For noen helsetjenester i sykehusene kan kapasiteten være mindre enn etterspørselen. Dette kan blant annet gi lange køer og uønsket ventetid for pasientene, med konsekvenser som forsinket diagnose og behandling, økt liggetid i sykehuset og stort press på helsearbeidere. Man kan derfor tenke seg at å overføre enkelte oppgaver fra en yrkesgruppe som arbeider på et fagområde med stort press, til en annen yrkesgruppe, vil redusere noe av kødannelsen ved at de som tradisjonelt utførte oppgaven blir avlastet.

Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere forskning som har evaluert effekter av oppgavedeling mellom yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten for noen utvalgte helsetjenester, og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene. Følgende seks områder for mulig oppgavedeling var forhåndsspesifisert av oppdragsgiveren (Helsedirektoratet): Avlaste leger i endoskopi, avlaste leger i oppfølging av pasienter i poliklinikk generelt, avlaste operasjonssykepleiere, avlaste radiologer, avlaste patologer, og å bruke legesekretærer og annet merkantilt personell i nye roller.

 

Metode

Vi søkte etter systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte forsøk i flere medisinske databaser og ISI Web of Science i juni 2013. Titler og sammendrag ble gjennomgått, potensielt relevante publikasjoner bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Bare oversikter av høy kvalitet, vurdert etter Kunnskapssenterets sjekkliste, og randomiserte kontrollerte forsøk som svarte på minst ett av våre spørsmål, ble inkludert. Resultatene ble vurdert for risiko for systematiske skjevheter. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall, vurderte vi ved hjelp av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). For alle faser av utvelgelse av studier og kritiske vurderinger var det to personer involvert og ved uenighet ble en tredje person kontaktet.

 

Resultat

Fire systematiske oversikter og fem randomiserte kontrollerte forsøk tilfredsstilte våre inklusjonskriterier. De omhandlet oppgavedeling for to av de seks områdene vi ønsket å studere. Temaet i tre primærstudier var å sammenligne endoskopi utført av sykepleiere med endoskopi utført av leger. I fire systematiske oversikter og to primærstudier ble leger sammenlignet med sykepleiere for poliklinisk oppfølging og kontroll av pasienter. Pasientgruppene som deltok i disse studiene var diagnostisert med enten bronkiektasier, astma, kreft eller revmatisk artritt. For de andre fire spørsmålene (flytting av oppgaver fra operasjonssykepleiere til operasjonsteknikere, fra radiologer til radiografer, fra patologer til patologassistenter og nye roller for legesekretærer) identifiserte vi ingen relevante studier.

For endoskopi utført av sykepleiere sammenlignet med endoskopi utført av leger, viser dokumentasjonen at pasientene muligens ikke opplever store forskjeller for utfallene smerte/ubehag, gastrointestinale symptomer og livskvalitet. For andre utfall som behov for assistanse, tidsbruk, antall polypper oversett, sigmoidoskopidybde, antall biopsier, umiddelbare komplikasjoner og kostnader, gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det er vesentlige forskjeller mellom at endoskopier utføres av sykepleiere eller leger.

For poliklinisk oppfølging og kontroll hos sykepleiere av pasienter med bronkiektasier eller med astma sammenlignet med oppfølging og kontroll hos leger, viser dokumentasjonen at det muligens ikke er store forskjeller i livskvalitet eller antall sykehusinnleggelser per pasient. Dokumentasjonen viser at det kan være større kostnader når sykepleierne følger opp pasienter med bronkiektasier enn legene mens for kostnader i oppfølging av astma er det vanskelig å trekke noen konklusjoner vedrørende eventuelle forskjeller. For utfallene lungefunksjon, lungekapasitet, maksimal luftgjennomstrømning, antall symptomfrie dager, antall medisinfrie dager, forverringer eller treningskapasitet gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom å benytte spesialsykepleiere eller leger for oppfølging av pasienter med bronkiektasier eller astma.

For oppfølging og kontroll av voksne med revmatoid artritt tyder dokumentasjonen på at pasienttilfredshet kan være noe bedre ved oppfølging hos sykepleiere enn ved oppfølging hos revmatolog. For utfallene generell helse, leddsmerter, utmattelse, global vurdering av sykdomsaktivitet eller sykdomsaktivitet målt med DAS 28, er det muligens liten eller ingen forskjell mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos revmatologer. 

For oppfølging av voksne med kreft kan dokumentasjonen tyde på at sykepleiere bruker mer tid på konsultasjonen og tar flere blodprøver enn leger, men at det muligens er liten eller ingen forskjell i pasienttilfredshet om pasienten følges opp av lege eller sykepleier. For utfallene forekomst av metastaser (spredning), psykisk helse (generelt), depresjon, eller totale kostnader, gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom å benytte sykepleiere eller leger i oppfølgingen av pasienter med kreft.

 

Diskusjon

Vi fant at det er fragmentarisk og mangelfull forskningsbasert dokumentasjon om effekter av oppgavedeling innen de seks områdene i spesialisthelsetjenesten som ble spesifisert i bestillingen. Vi kan imidlertid ha gått glipp av studier ettersom spørsmålene fordret kompliserte litteratursøkestrategier.

De studiene vi har oppsummert dekket kun to av våre seks spørsmål. Stort sett konkluderte forfatterne med at det ikke var noen forskjeller mellom gruppene hvis resultatene ikke var statistisk signifikant forskjellige. Når et resultat ikke er statistisk signifikant må man imidlertid undersøke størrelsen av den beregnede usikkerheten rundt effektestimatet; konfidensintervallet. Dersom konfidensintervallet er stort betyr det at forskjellene kan være langt større og langt mindre enn det beregnede effektestimatet, og man må vurdere om de mulige forskjellene da kan være så store at de blir praktisk viktige. I så fall blir det misvisende å konkludere med ”ingen forskjell” –  ingen dokumentert forskjell er ikke det samme som at ingen forskjell er dokumentert. I vår rapportering har vi forsøkt å gi et mer nyansert og korrekt bilde av resultatene enn det som ofte var gjort i de inkluderte studiene.

 

Konklusjon

Vi identifiserte forskningsdokumentasjon som omhandlet to av spørsmålene vi skulle undersøke: effekter av oppgavedeling innen a) endoskopi og b) oppfølging av pasienter i poliklinikker. For de andre spørsmålene identifiserte vi ingen dokumentasjon som tilfredsstilte våre inklusjonskriterier.

For effekter av oppgavedeling mellom leger og sykepleiere innen både endoskopi og oppfølging av pasienter i poliklinikker, kan dokumentasjonen tyde på at det muligens er liten eller ingen forskjell for enkelte av utfallene som er blitt målt, men for flere andre viktige utfall har vi ikke grunnlag for å avgjøre om det kan være betydningsfulle forskjeller mellom å benytte sykepleiere eller leger, heller ikke når det gjelder kostnader.

Ett av de viktigste spørsmålene som endret oppgavedeling mellom ulike helseprofesjoner reiser, er om pasientsikkerheten påvirkes . Det er da gjerne snakk om eventuelle forskjeller i forekomst av sjeldne hendelser, for eksempel tarmperforasjon ved sigmoidoskopi. For å kunne påvise slike forskjeller kreves et stort antall deltagere for å få mange nok hendelser til å kunne påvise en eventuell forskjell. Brede konfidensintervall indikerer at studiene ikke har inkludert mange nok deltagere. For å kunne besvare spørsmålet om ny oppgavedeling ikke fører til dårligere pasientsikkerhet trengs det derfor flere studier som er dimensjonert etter for hvilken minste-forskjell man finner det rimelig å kunne utelukke at det finnes en viktig forskjell - det vil si ekvivalens-studier eller non-inferiority-studier.