Systematisk oversikt
Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier eller enslige unge og offentlig tjenesteapparat
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn har økt i de siste årene, særlig i storbyene. Det betyr at også en høyere andel barnefamilier eller enslige unge med andre morsmål enn norsk kan ha behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.
Hovedbudskap
Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn har økt i de siste årene, særlig i storbyene. Det betyr at også en høyere andel barnefamilier eller enslige unge med andre morsmål enn norsk kan ha behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet. I denne rapporten ser vi på effekt av ulike tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom barnefamilier eller enslige unge med minoritetsspråklig bakgrunn, og det offentlige tjenesteapparatet. Det kan for eksempel dreie seg om ulike type tolketjenester eller språkopplæringstiltak.
Hovedfunn
Vi inkluderte fire studier, alle utført i USA, som omhandlet tiltak rettet mot barnefamilier eller foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Vi fant ingen studier som var rettet mot enslige barn eller unge.
- Funn fra én studie tyder på at utvidet undervisningsopplegg hadde sterkere effekt på foreldres engasjement i barnas skolegang og engelskferdigheter enn vanlig språkundervisning. Studien hadde få deltakere, svært lav kvalitet og var gjort i en annen kontekst enn norske forhold. Allikevel er dette et lovende resultat. For å få vite om et utvidet språkundervisningsopplegg har sterkere effekt enn vanlig språkundervisning trengs flere lignende studier, også i Norge.
- Tre studier sammenlignet effekt av ulike tolketjenester, fremmøtetolk, telefontolk, ad hoc-tolk, med hverandre og med tospråklig personell i helsetjenesten, på ulike utfall hos barnefamilier. Ingen tolketjenester skilte seg særlig ut i forhold til andre, så vi kan ikke trekke noen konklusjoner om effekt av én bestemt type tolketjeneste.
- Vi fant ingen studier som undersøkte effekten av tiltak for å bedre kommunikasjonen der man hadde målt virkningen på graden av tillit.
Sammendrag
Bakgrunn
De siste årene har andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn økt blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet. Offentlige virksomheter er lovpålagt å gi likeverdige tjenester til alle brukere. Det betyr at de må legge til rette tjenester for den enkelte eller for ulike grupper, for eksempel med hensyn til språkkunnskaper.
Statistikk viser at barnefamilier med innvandringsbakgrunn oftere mottar hjelpetiltak av barnevernet enn dem som ikke har slik bakgrunn. For at tiltak skal fungere etter hensikten for disse familiene, forutsettes en velfungerende kommunikasjon mellom de involverte partere.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har bedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å utarbeide en systematisk oversikt over studier om effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom barnefamilier eller enslige barn/unge med minoritetsspråklig bakgrunn og det offentlige tjenesteapparatet. Eksempler på aktuelle tiltak kan være profesjonell tolk, kulturoversetter og tospråklig saksbehandler.
Metode
Vi gjorde et systematisk søk etter primærstudier i 12 forskjellige databaser i mars 2013. I tillegg søkte vi etter grå litteratur på relevante nettsider og gikk gjennom referanselister i relevante studier. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom titler og sammendrag for å velge ut de referansene som oppfylte følgende inklusjonskriterier:
- Populasjon : Barnefamilier (med barn under 18 år) eller (enslige) barn/unge med minoritetsspråklig bakgrunn
- Intervensjon/Tiltak : a) Spesifikke tiltak for å bedre verbal og direkte kommunikasjon, for eksempel ulike typer tolketjenester eller tospråklig personell. b) Tiltak for å bedre skriftlig kommunikasjon, for eksempel oversettelser av saksdokumenter, reklame/informasjon om tjenestene til minoritetsspråklige grupper, og c) generelle tiltak i tilfelle de eksplisitt rettes mot å bedre kommunikasjonen mellom tjenesteytere og mottagere, for eksempel språkkurs.
- Sammenligning: alternative tiltak eller ingen tiltak
- Utfall som måler endring i kommunikasjon hos populasjonen, brukertilfredshet eller angitt tillit (målt ved numeriske skalaer), populasjonens deltakelse i tiltak, bruk av tjenester eller lignende indirekte utfall
- Studiedesign: studier med kontrollbetingelser
Potensielt relevante publikasjoner ble lest i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon av to forskere, uavhengig av hverandre. Deretter vurderte vi risikoen for skjevheter (”bias”) i de inkluderte studiene uavhengig av hverandre. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall i hver sammenligning ble vurdert ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendation Assessment, Development and Evaluation).
Resultat
Med utgangspunkt i 9 896 referanser inkluderte vi fire randomiserte eller kvasi-randomiserte studier, alle utført i USA, rettet mot barnefamilier eller foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Tre studier ble utført i helsetjenesten, én studie dreide seg om samarbeid mellom skole og foreldre. Vi fant ingen studier som var rettet mot enslige barn eller unge.
- Én studie sammenlignet effekt av utvidet undervisningsopplegg i engelsk som andrespråk med vanlig språkundervisning på foreldrenes ferdigheter i engelsk og engasjement i barnas skolearbeid. Funnene fra denne studien tyder på at det utvidete undervisningsopplegget hadde sterkere effekt på foreldrenes engasjement i barnas skolegang og foreldrenes engelskferdigheter.
- Tre studier sammenlignet effekten av ulike tolketjenester, fremmøtetolk, telefontolk, ad hoc-tolk, med hverandre og med tospråklig personell i helsetjenesten, på ulike utfall hos barnefamilier. Ingen tolketjenester skilte seg særlig ut i forhold til andre, så vi kan ikke trekke noen konklusjoner om effekt av én bestemt type tolketjeneste.
- Vi fant ingen studier som undersøkte effekten av tiltak for å bedre kommunikasjonen der man hadde målt virkninger på graden av tillit.
Diskusjon
Vi kunne ikke slå sammen resultatene fra studiene i meta-analyser fordi de var for ulike både i sammenligninger, utfall og ikke minst måten de rapporterte resultatene fra studiene på. Resultatene ble derfor oppsummert narrativt og i tabeller for hver sammenligning. Tre av de fire inkluderte studiene sammenlignet effekten av ulike tolketjenester på både subjektive (f. eks. brukertilfredshet) og objektive utfall (f. eks. andel ord som ble forstått).
Alt i alt peker de tre studiene innen helsetjenestekonteksten på at effekten av tolk er nokså lik, uansett hvilken type profesjonell tolketjeneste man velger. Det spiller altså liten rolle om man bruker tospråklig lege, fremmøtetolk eller telefontolk for å bedre kommunikasjonen mellom familier med minoritetsspråklig bakgrunn og helsetjenesten. Men vi vet lite om hvordan disse tiltakene virker i andrekontekster, for eksempel der barnevernet er involvert.
En studie indikerte større effekt av et utvidet språkundervisningsopplegg på ferdigheter i engelsk hos foreldre med engelsk som andrespråk, og på engasjement hos spansktalende mødre. Selv om vi ikke kan trekke konklusjoner for norske forhold basert på én studie fra USA med få deltakere, er dette et lovende funn.
Det trengs flere randomiserte kontrollerte studier som ser på effekten av ulike kommunikasjonstiltak i offentlige tjenester. I tillegg etterlyser vi studier med kontrollbetingelser som ser på effekten av tilsvarende tiltak hos enslige barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn.
Konklusjon
Det er behov for flere studier som undersøker effekten av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom barnefamilier eller enslige unge med minoritetsspråklig bakgrunn og tjenesteapparatet, særlig innenfor andre områder enn helsetjenestene, for eksempel barne- og familievern, rettsvesen, kriminalomsorgen og arbeids- og velferdskontor.