Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effekt av og erfaringer med kontinuitetsfremmende tiltak i barnevernsinstitusjoner»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effekt av og erfaringer med kontinuitetsfremmende tiltak i barnevernsinstitusjoner

Systematisk oversikt

Effekt av og erfaringer med kontinuitetsfremmende tiltak i barnevernsinstitusjoner

Publisert Oppdatert

Kontinuitet ansees som sentralt i omsorgen for barnevernsbarn og –ungdom, som ellers kan ha opplevd store endringer i sine liv.

Kontinuitet ansees som sentralt i omsorgen for barnevernsbarn og –ungdom, som ellers kan ha opplevd store endringer i sine liv.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Munthe-Kaas, HM, Hammerstrøm, KT, Kurtze, N, Nordlund, KR.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-517-7

Hovedbudskap

Kontinuitet ansees som sentralt i omsorgen for barnevernsbarn og –ungdom, som ellers kan ha opplevd store endringer i sine liv. Det er behov for et solid vitenskapelig grunnlag om effekten av kontinuitetsfremmende tiltak som påvirker den psykososiale utviklingen hos barnevernsbarn og ungdom som bor på institusjon, og kunnskap om hvordan de opplever slike tiltak. Kontinuitet i omsorg er et konsept som antas å påvirkes av fem ulike tiltak: turnusordninger, og å øke/redusere utskiftning av personalet, bruk av vikar/ekstravakt, antall omsorgsgivere per barn/ungdom, eller antall tilgjengelige omsorgsgivere.

Seks effektstudier møtte våre inklusjonskriterier for å besvare spørsmålet om effekt av kontinuitetsfremmende tiltak. Dokumentasjonen bak funnene var av svært lav kvalitet:

  • Det er usikkert om det å endre antall omsorgsgivere per barn har effekt på problematferd eller kognitiv utvikling hos barn og unge som bor på institusjon.
  • Det er usikkert om ulike turnusordninger har effekt på problematferd eller generell trivsel.
  • Det er usikkert om flere kontinuitetsfremmende eller –hemmende tiltak gjennomført samtidig har effekt på psykososial utvikling eller tilknytning til omsorgsgivere.

Ni kvalitative studier møtte inklusjonskriteriene for å besvare spørsmålet om ungdommers opplevelse av slike tiltak:

Vi identifiserte seks store temaer angående ungdommers opplevelse av de inkluderte tiltakene:

Ønsker om stabilitet og struktur, forutsigbarhet, færre voksne, tilknytning til (relasjon til) og tilgjengelighet til de voksne, og det var en klar preferanse for den kontinuiteten som følger med medleverturnus (lang eller kort) der den ansatte bor sammen med barn/ungdom. Generelt var temaene konsistente på tvers av studiene og konteksten. Funnene ble vurdert til å inneha pålitelighet.

Sammendrag

Bakgrunn
Kontinuitet ansees som sentralt i omsorgen for barnevernsbarn og – ungdom, som ellers kan ha opplevd traumatiske hendelser og store endringer i sine liv. Kontinuitet i omsorg kan forstås på flere måter, og kan for eksempel relateres til antall barnevernsplasseringer, eller samhandling mellom de ulike tjenestene barnevernsbarn får. Med kontinuitet i omsorg i denne sammenhengen mener vi imidlertid kontinuitet innenfor én plassering (ikke i overføringen mellom flere institusjoner) . Derfor er kontinuitet et konsept som i denne rapporten antas å påvirkes av fem ulike kontinuitetsfremmende tiltak: Turnusordninger, å øke eller redusere grad av utskiftning hos personalet, bruken av vikar/ekstravakt, antall omsorgsgivere per barn/ungdom og tilgjengelighet av omsorgsgivere (slik som telefonvakt ved akuttsituasjoner).

Blant de tiltakene som er beskrevet overfor er forskjellige typer turnusordninger av stor interesse for vår oppdragsgiver. Følgende turnusordninger tas i bruk på barnevernsinstitusjoner i Norge: medleveravtale (ansatte er på plass over flere døgn og bor og lever sammen med barn/ungdom), langturnus (lengre enn et døgn), og ordinær turnusavtale (to- eller tredelt).

Formål
Å oppsummere som måler effekten av kontinuitetsfremmende tiltak på psykososial utvikling hos barn og unge som bor i institusjon, og primærforskning som utforsker hvordan barn og unge opplever slike tiltak.

Metode
Et systematisk litteratursøk ble utført i desember 2011 i relevante databaser, og oppdatert i november 2012. To medarbeidere gikk gjennom alle referanser (tittel og sammendrag) og identifiserte relevante studier i henhold til forhåndsdefinerte inklusjonskriterier

Populasjon: barn og unge som bor på institusjon (0-22 år)

Tiltak: kontinuitetsfremmende tiltak (forskjellige typer turnusordninger, og å øke/redusere grad av utskiftning hos personalet, bruk av vikar/ ekstravakt, antall omsorgsgivere per barn/ungdom, tilgjengelighet av omsorgsgivere)

Spesifikke inklusjonskriterier for spørsmålet om effekt av tiltak:
Utfall: psykososial utvikling (sosiale og kognitive ferdigheter; skoleprestasjoner; atferd; livskvalitet, kriminalitet, og avviksrapporter)
Studiedesign: studier med kontrollbetingelser
Spesifikke inklusjonskriterier for spørsmålet om erfaringer:
Erfaringer: erfaringer med kontinuitetsfremmende tiltak (fra barn/ungdoms perspektiv)
Studiedesign: kvalitative studier (intervjuer, fokusgrupper)

Den metodiske kvaliteten på de inkluderte studiene ble vurdert ved hjelp av ulike sjekklister for kvantitative og kvalitative studier. Vi vurderte kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget for hvert utfall fra effektstudiene ved bruk av Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Vi brukte CerQual, et verktøy som er under utvikling, for å vurdere påliteligheten av de kvalitative funnene.

Resultat
Av de 4494 treffene fra det systematiske litteratursøket, inkluderte vi 15 studier, seks effektstudier, og ni kvalitative studier.

Effekt
Studiene utforsket effekten av enten å endre antall omsorgsgivere, å gjennomføre flere kontinuitetsfremmende tiltak samtidig, eller ulike turnusordninger. Ingen av de inkluderte studiene så på effekten av grad utskifting av personell eller tilgjengelighet av omsorgsgivere. På bakgrunn av den tilgjengelige forskningen fant vi at:

• Det er usikkert om det å redusere antall barn per omsorgsgiver har effekt på kognitive ferdigheter eller aggressiv atferd.

• Det er usikkert om ulike turnusordninger har effekt på problematferd eller generell trivsel.

• Det er usikkert om omorganisering som omfatter endring av antall omsorgsgivere per barn samt endring av turnusmodell har effekt på kognitiv eller generell utvikling, eller evne til å ha forhold med omsorgsgivere.

Dokumentasjonen fra effektstudiene i denne rapporten ble vurdert til å være av svært lav kvalitet. Dette skyldes hovedsaklig at studiene var få og små, men også at studiene hadde metodologiske svakheter eller var utilstrekkelig rapportert. Dette betyr ikke nødvendigvis at slike tiltak ikke fungerer, men det gjør at det er stor usikkerhet knyttet til resultatene.

Erfaringer
Vi inkluderte ni kvalitative studier som utforsket barn og unges erfaringer av kontinuitetsfremmende tiltak (fem fra Norge). Den metodologiske kvaliteten på de inkluderte studiene var vurdert til å rangere fra lav til høy. Vi identifiserte seks hovedtemaer i den kvalitative syntesen: Ønsker om 1) stabilitet og struktur; 2) forutsigbarhet; 3) tilgjengelighet av omsorgsgivere, og 4) tilknytning til omsorgsgivere 5) færre omsorgsgivere, og 6) en klar preferanse for den kontinuiteten som følger med medleverturnus og lengre skift. Kun få av temaene, nemlig antall barn per omsorgsgiver og ulike turnusordninger, var undersøkt nærmere i effektstudiene.

Funnene ble vurdert til å inneha svak-moderat til moderat pålitelighet. Generelt var temaene konsistent på tvers av studiene og kontekst. Kun to av temaene som gjorde seg gjeldende i den kvalitative analysen var undersøkt i de inkluderte effektstudiene, nemlig preferansene angående turnusordning (medleverskap) og antall barn per omsorgsgiver.

Diskusjon
Denne oversikten viser at det finnes lite effektforskning på kontinuitetsfremmende tiltak på psykososial utvikling hos barnevernsbarn og ungdom. Det finnes, imidlertid kvalitativ forskning på erfaringer med slike tiltak, særlig fra norsk virkelighet.
Den svært lave kvaliteten av dokumentasjonen fra effektstudiene gjør det vanskelig å konkludere angående effekten av kontinuitetsfremmende tiltak. De kvalitative funnene som fremstod fra den tematiske analysen i denne oversikten har påpekt mulige tema som kan forskes nærmere på i fremtidig effektforskning.

Konklusjon
Det er usikkert om kontinuitetsfremmende tiltak har effekt på kognitiv utvikling, tilknytning til omsorgsgivere eller problematferd hos barn og ungdom som bor på institusjon. Denne oversikten avdekket, imidlertid flere temaer som ungdom som bor på institusjon er opptatt av. De fleste av temaene var ikke dekket av effektstudiene. Det at beboernes ønsker ikke har blitt tatt med som et utgangspunkt for formulering, implementering og evaluering av tiltak som påvirker hvordan de opplever kontinuitet i omsorg, kan bety at tiltakene ikke er representative for ungdommenes egne ønsker.

Behov for videre forskning
Det er behov for flere studier som ser på effekten av kontinuitetsfremmende tiltak på barn og ungdom som bor på institusjon. Fremtidig forskning på temaet bør ha sammenlignbare kontrollgrupper, og målinger både før og etter tiltaket implementeres.