Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Effekt av livsstilsbehandling hos barn og unge med overvekt og fedme»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Effekt av livsstilsbehandling hos barn og unge med overvekt og fedme

Forskningsomtale

Effekt av livsstilsbehandling hos barn og unge med overvekt og fedme

Publisert Oppdatert

Livsstilstiltak kan gi redusert vekt og bedring i kardiometabolske utfall hos barn og unge med overvekt og fedme. Mer forskning må imidlertid til for å fastslå optimal varighet, intensitet, og langtidseffekt av livsstilsbehandlingen. Det viser en systematisk oversikt fra 2012, publisert i Pediatrics.

Livsstilstiltak kan gi redusert vekt og bedring i kardiometabolske utfall hos barn og unge med overvekt og fedme. Mer forskning må imidlertid til for å fastslå optimal varighet, intensitet, og langtidseffekt av livsstilsbehandlingen. Det viser en systematisk oversikt fra 2012, publisert i Pediatrics.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Elvsaas I.K.Ø, Giske L.

Hovedbudskap

Overvekt og fedme – en global epedemi

I Norge har mellom 15 og 20 prosent av barn og unge overvekt eller fedme (HUNT 2011). Overvekt og fedme hos barn er et globalt helseproblem som er assosiert med søvnrelaterte luftveisproblemer (Ievers-Landis, 2007), for tidlig fysiologisk modenhet og diabetes (Oude Luttikhuis 2009). Overvekt i barneårene gir økt risiko for overvekt i voksenlivet, og det er vist en sammenheng mellom overvekt som ung og dødelighet i voksen alder (Engelang 2003, The 2010, Must 1999). På grunn av den høye forekomsten og de helsemessige konsekvensene av fedme, har det blitt spådd at dagens generasjon barn vil ha kortere forventet levealder enn sine foreldre.

Overvekt og fedme skyldes en langvarig positiv energibalanse. Uheldige kostholdsvaner, inaktivitet og lang daglig skjermaktivitet er de vanligste årsakene til overvekt hos barn (Helsedirektoratet 2007). Behandlingsopplegg som tar sikte på å endre kostholdsvaner, fysisk aktivitetsnivå og/eller atferd kalles med et samlebegrep for livsstilsintervensjoner. Flere systematiske oversikter viser at livsstilsintervensjoner gir reduksjon i vekt på kort sikt (Oude Luttikhuis 2009, Whitlock 2010, Wilfley 2007).

Måling av overvekt og fedme

Kroppsmasseindeks (KMI) benyttes for å definere overvekt og fedme. KMI beregnes ved å dividere vekten med kvadratet av høyden (kg/m2). Siden barn har redusert skjelett- og muskelmasse før puberteten og jenter er tidligere utviklet enn gutter, anbefales det internasjonalt å bruke alders- og kjønnsjusterte grenser for overvekt og fedme (Cole 2000). KMI-verdien settes inn i tabeller og leses av på en kurve. Overvekt defineres som iso-KMI 25 og fedme som iso-KMI 30 (tabell 1). Behandling tilbys i Norge når iso-KMI er lik eller over 30 . Internasjonalt bruker man ofte KMI z-skår for å beskrive KMI i forhold til gjennomsnittet (Helsedirektoratet 2010).

Tabell 1. Vektklassifisering og behandlingskriterier i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger (Helsedirektoratet 2010)

Tiltaksnivå

Klassifisering

KMI*

Hovedtiltak

1

Normalvekt

KMI < iso-KMI 25

Systemarbeid med fokus på strukturell og individuell helsefremmende og forebyggende virksomhet i kommunen

2

Overvekt

KMI ≥ iso-KMI 25

Som nivå 1 + individuell kartlegging og veiledning hos helsesøster

3

Fedme

KMI ≥ iso-KMI 30

Som nivå 2 + tverrfaglig samarbeid og ansvarsgruppe. Utredning hos fastlege. Evt. henvisning til spesialist

4

Alvorlig fedme

KMI ≥ iso-KMI 35

Som nivå 3 + henvisning til spesialist

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten (Ho 2012) oppsummerer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av livsstilsintervensjoner med en kostholdskomponent for barn og unge under 18 år med overvekt og/eller fedme. Livsstilstiltakene ble sammenlignet med ingen behandling/ventelistekontroll, standard behandling eller skriftlig undervisningsmateriell. Studier om medikamentell behandling var ikke inkludert.

Studiene viste at:

  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i KMI sammenlignet med ingen behandling
  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i KMI sammenlignet med standard behandling
  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i KMI z-skår sammenlignet med ingen behandling
  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i triglyseridnivå sammenlignet med kontrollbehandling
  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i LDL [1] -kolesterolnivå sammenlignet med kontrollbehandling
  • Det var ingen forskjell i HDL [2] -kolesterolnivå ved livsstilsbehandling sammenlignet med kontrollbehandling
  • Livsstilsbehandling ga statistisk signifikant endring i fastende insulinnivå sammenlignet med kontrollbehandling

Studiene som sammenlignet livsstilstiltak med standard behandling viste statistisk signifikante resultater like etter behandlingsslutt og opp til ett år etter studiestart. Meta-analysene i oversikten viste at vekttapet var større når tiltakene varte lengre enn 6 måneder. De fleste studiene som viste effekt bestod av strukturerte treningsopplegg og involvering av barnets familie i tillegg til kostholdsendringer. Statistisk signifikant forskjell er ikke det samme som klinisk effekt. Kunnskapssenteret har ikke vurdert om endringene har klinisk relevant effekt.

Tabell 2: Resultat

Tabell 2. Oversikt over resultatene

  Utfall

Antall  studier
(antall deltakere int.gr vs kontroll)

Gjennomsnittlig forskjell (95 % KI)*

 

Kvalitet på dokumentasjonen

Endring i KMI (ved siste oppfølging)
– livsstil vs ingen behandling

12 (463 vs 436)

-1,25 kg/m 2
(-2,18 til -0,32) #

++

Lav

Endring i KMI (ved oppfølging)
- livsstil vs standard behandling

4 (169 vs 169)

-0.92 kg/m 2
(-1,31 til -0,54)#

++

Lav

KMI z-skår (ved oppfølging)
– livsstil vs ingen behandling

7 (273 vs 220)

-0,10 (-0,18 til
-0,02)#

++

Lav

Triglyserider (ved studieslutt, 6 mnd. – 2 år) – livsstilsbehandling vs all kontrollbehandling

5 (210 vs 230)

-0,15 mmol/L
(-0,24 til -0,07)#

++

Lav

LDL (ved studieslutt, 4 – 12 mnd.) – livsstilsbehandling vs all kontrollbehandling

4 (177 vs 195)

-0,30 mmol/L
(-0,45 til -0,15)#

++

Lav

HDL (ved studieslutt, 4 – 12 mnd.) – livsstilsbehandling vs all kontrollbehandling

4 (177 vs 195)

0,10 mmol/L
(-0,06 til 0,27)¤

++

Lav

Fastende insulin (ved studieslutt, 3 – 12 mnd.) - livsstilsbehandling vs all kontrollbehandling

4 (201 vs 209)

-55,1 pmol/L
(-71,2 til -39,1)#

++

Lav

* Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

# Forskjellen var statistisk signifikant forskjellig

¤ Ingen forskjell mellom gruppene

Begrensninger ved dokumentasjonen

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Vi vurderte dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten (Ho 2012) til å være av lav kvalitet [3] . Årsaken til dette er at ingen av de inkluderte studiene oppfylte alle kriteriene ved vurdering av metodisk kvalitet (randomisering, skjult fordeling i grupper), blinding av utfallsmåling, sammenlignbarhet ved oppstart av studien, frafall og analyser av de man har til hensikt å behandle (intention-to-treat, ITT). Det var også stor heterogenitet mellom studiene med hensyn til alder på deltakerne, behandlingslengde og intensitet, samt variasjoner med hensyn til hvilke kostholdstiltak som ble undersøkt.

Mer om den systematiske oversikten

Forfatterne av oversikten gjorde systematiske litteratursøk i syv forskningsdatabaser. De fant 38 studier publisert mellom 1975 og september 2010, som de inkluderte i oversikten. I 22 av studiene var sammenligningen ingen behandling eller ventelistekontroll. I 11 studier var sammenligningen standard behandling, og i fem av studiene var sammenligningen skriftlig undervisningsmateriell.

Atten av de inkluderte studiene ble utført i USA, fem i Australia, tre i Israel, to i Tyskland, to i Storbritannia, og én hver i henholdsvis Belgia, Finland, Iran, Kina, Korea, Mexico, Taiwan og Tunisia. Atten studier omhandlet utelukkende barn med fedme, mens de andre studiene omhandlet barn med både overvekt og fedme. Fjorten studier ble utført i sykehus, seks ble utført i nærmiljøet, seks ble utført i skolen og seks ble utført i primærhelsetjenesten. I 13 studier ble barn behandlet, i syv ble ungdommer behandlet og i resten av studiene ble både barn og ungdommer behandlet. Antall deltakere i studiene varierte mellom 16 og 258, med 72 som median antall deltakere per studie. Lengden på behandlingen i de inkluderte studiene varierte mellom én måned og to år. Om lag halvparten av studiene manglet oppfølgingsdata etter endt behandling.

Metodisk kvalitet

Vi vurderte den systematiske oversiktens metodiske kvalitet ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekkliste . Sjekklisten består av ni spørsmål, der del én omhandler innhenting av data og del to omhandler analyse av dataene. Vi konkluderte med at oversikten hadde høy kvalitet. Denne kvalitetsvurderingen brukes når alle eller de fleste kriteriene fra sjekklisten er oppfylt.

 

[1] Low-density lipoprotein cholesterol

[2] High-density lipoprotein cholesterol

[3] Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Sammendrag

Hovedkilde

  • Ho M, Garnett SP, Baur L, Burrows T, Stewart L, Neve M, Collins C. Effectiveness of lifestyle interventions in child obesity: systematic review with meta-analysis. Pediatrics 2012;130(6):e1647-e1671

Øvrige referanser

  1. Cole TJ, Bellizzi MC, Flegal KM, Dietz WH. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320(7244):1240-3.
  2. Engeland A, Bjorge T, Sogaard AJ, Tverdal A. Body mass index in adolescence in relation to total mortality: 32-year follow-up of 227,000 Norwegian boys and girls. Am J Epidemiol 2003;157(6):517-23.
  3. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.: Helsedirektoratet; 2010.
  4. Helsedirektoratet. Utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten - barn og ungdom.: Helsedirektoratet; 2007.
  5. HUNT forskningssenter. Folkehelse i endring, Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger, Norway 2011. Tilgjengelig fra: www.ntnu.no/hunt/
  6. Ievers-Landis CE, Redline S. Pediatric sleep apnea: implications of the epidemic of childhood overweight. Am J Respir Crit Care Med 2007;175(5):436-41.
  7. Must A, Strauss RS. Risks and consequences of childhood and adolescent obesity. Int J Obes Relat Metab Disord 1999;23 Suppl 2:S2-11.
  8. Oude LH, Baur L, Jansen H, Shrewsbury VA, O'Malley C, Stolk RP, et al. Interventions for treating obesity in children. Cochrane Database Syst Rev 2009;(1):CD001872.
  9. The NS, Suchindran C, North KE, Popkin BM, Gordon-Larsen P. Association of adolescent obesity with risk of severe obesity in adulthood. JAMA 2010;304(18):2042-7.