Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekt av enerom sammenlignet med kontaktsmitteisolat

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt av å bruke enerom for å forebygge spredning av bakterier som smitter ved kontakt, sammenlignet med å bruke kontaktsmitteisolat.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt av å bruke enerom for å forebygge spredning av bakterier som smitter ved kontakt, sammenlignet med å bruke kontaktsmitteisolat.


Hovedbudskap

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt av å bruke enerom for å forebygge spredning av bakterier som smitter ved kontakt, sammenlignet med å bruke kontaktsmitteisolat.  Siden det er mange byggeprosjekter ved norske sykehus, både nybygg og utbedring av eksisterende bygningsmasse, er det viktig å ha oversikt over forskning som har evaluert effekt av enerom sammenlignet med kontaktsmitteisolat for pasienter med infeksjoner forårsaket av bakterier som smitter ved kontakt.

Vi fant ingen kontrollerte studier som evaluerte effekten av at pasienter som har bakterielle infeksjoner som smitter ved kontakt, eller pasienter som er bærere av bakterier som gir økt risiko for kontaktsmitte, ligger på enerom sammenlignet med om de ligger på kontaktsmitteisolat. Vi vet derfor ikke om effekten av enerom kan sammenlignes med effekten av kontaktsmitteisolat for spredning av bakterier som smitter ved kontakt.

Sammendrag

Bakgrunn

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet, Avdeling for sykehustjenester, å oppsummere tilgjengelig forskning om effekt av enerom sammenlignet med kontaktsmitteisolat for pasienter med infeksjoner forårsaket av bakterier som smitter ved kontakt.  Siden det er mange byggeprosjekter ved norske sykehus, både nybygg og utbedring av eksisterende bygningsmasse, er det viktig å få kunnskap om forskning som har evaluert effekt av enerom sammenlignet med kontaktsmitteisolat.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner er en potensiell negativ konsekvens av sykehusbehandling. Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens fastslår at en nullvisjon er urealistisk (2008-2012). Norge har sannsynligvis den laveste forekomsten av resistente bakterier i sykehus i Europa. Foreløpig har man f eks lykkes i å hindre MRSA-bakterier å etablere seg i norske sykehus.

Kontaktsmitte, direkte eller indirekte, er den vanligste smittemåten ved helsetjenesteassosiert infeksjon i sykehus. Direkte kontaktsmitte forutsetter fysisk kontakt mellom den mottakelige personen og smitte­kilden. Indirekte kontaktsmitte skjer via et forurenset mellomledd, det vanligste er hen­dene til pasienter og personale.  I denne rapporten ser vi ikke på luftbåren smitte.

For å hindre smittespredning er det viktig at bygningsmassen er hensiktsmessig innrettet slik at pasienter, personell og besøkende skjermes for unødvendig smitteeksponering. Utforming av pasientrom, plassering av bl.a. håndvasker, tilgjengelighet av hånddesinfeksjon, samt myndighetskrav til isolatrom er en del av dette.

Bare enerom med forgang eller sluse, eget toalett med dusj og dekontaminator defineres som isolater. Andre rom, som f eks enerom, som brukes til isolering, kalles isoleringsrom når pasienter blir isolert på disse. Isoleringsveilederen anbefaler en rekke tiltak knyttet til utforming av isoleringsrommet, bl.a. størrelse, og tilgang til utstyr, som for eksempel at adgang til toalett og dusj skal være fra pasientrommet og ikke fra forgangen.

 

Metode

Vi utviklet en søkestrategi basert på inklusjonskriteriene. Det systematiske søket ble gjennomført 28.6.2013 i følgende databaser: Medline, EMBASE, Cinahl, Cochrane Database of Syste­matic Reviews, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), DARE og HTA

Tabell 1. Inklusjonskriteriene

Populasjon      

Pasienter som har infeksjoner med bakterier som smitter ved kontakt eller som er bærere av bakterier som innebærer fare for kontaktsmitte (ikke luftbåren smitte)

Inter­vensjon   

Enerom på sykehus for pasienter som har infeksjoner med bakterier som smitter ved kontakt eller som er bærere av bakterier som innebærer fare for kontaktsmitte

Sammen­ligning

Kontaktsmitteisolat for pasienter smittet med bakterier som smitter ved kontakt eller som er bærere av bakterier som innebærer fare for kontaktsmitte på samme sykehus eller på sykehus med tilsvarende pasientsammensetning.

Utfallsmål

Spredning av bakterier som smitter ved kontakt til andre pasienter, personale og/eller pårørende. Varighet av in­fek­sjo­nen, varighet av isole­ringen og andre smitteverntiltak, helsekom­­pli­ka­sjoner og død, samt kost­­na­der. 

Gjennomføring av smitteverntiltak, f eks observert håndhygiene, hos pårørende og personal på sykehuset ved inngang i og utgang fra rom­met hvor pasienten med infeksjon befinner seg, uavhengig av hvilken bakterie som for­år­saker infeksjonen.

Studie­design

Systematiske oversikter, ran­do­miserte kon­trollerte studier (RCT), kli­nisk kon­­­trollerte studier (CCT), kontrol­lerte før og etter studier (CBA), av­brutte tidsserie­ana­lyser med minst tre målinger før og tre målinger etter intervensjon (ITS).

 

Utvelgelse av tilgjengelig litteratur ble utført av to personer uavhengig av hver­andre. Ved uenighet diskuterte de seg fram til enighet. Mulige relevante studier ble valgt ut fra tittel og sam­men­drag, deretter i fulltekst, etter inklusjonskriteriene over.

 

Resultat

Av de 7191 referansene vi identifiserte, vurderte vi 17 som mulig relevante. Etter å ha lest artiklene vurderte vi at ingen oppfylte in­klusjonskriteriene.

Vi finner altså ingen kontrollerte studier som kan besvare spørsmålet om enerom kan brukes som kontakt­smit­teisolat for pasienter med bakteriell infeksjon som smitter ved kontakt.

 

Diskusjon

En utfordring med den identifiserte litteraturen, uavhengig av problemstilling, er i hvilken grad utformingen av rommene er beskrevet. Det kan virke som om man ofte likestiller ordene, slik at man får inntrykk av at isolat eller enerom kan være likt utformet. I henhold til Isoleringsveilederen er de ikke det. Et isolat er et isoleringsrom med enda flere krav til utforming, og et isoleringsrom er et enerom med bl.a. tilgang til eget toalett og dusj. En viktig oppfordring til videre forskning på feltet er at man beskriver utformingen av rommene detaljert, slik at det vil være mulig å avgjøre om de studerte rommene fyller kravene til et isolat/isoleringsrom.

Studier med evaluering av arkitektoniske utforminger møter mange utfordringer, men vil være ønskelig. Inntil slike studier foreligger bør man ved bygging av nye sykehus og rehabilitering av gammel bygningsmasse vurdere å legge til grunn de allerede eksis­terende vei­le­derne innenfor smittevern, slik at det bygges et tilstrekkelig antall isolat og rom til bruk ved isolering (isoleringsrom).

 

Konklusjon

Vi fant ingen kontrollerte studier som evaluerte effekten av at pasienter som har infeksjoner med bakterier som smitter ved kontakt eller som er bærere av bakterier som innebærer fare for kontaktsmitte ligger på enerom sammenlignet med kontaktsmitteisolat. Derfor vet vi ikke om effekten av disse to typene rom er sammenlignbare.

Videre forskning på mange områder innen smittevern fremstår som ønskelig, og vi vil oppfordre til at man beskriver rommene hvor pasienter isoleres i detalj, slik at en sammenligning med definisjonen av kontaktsmitteisolat blir mulig.

 

 

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Holte HH, Vist GE, Straumann GH.
  • ISSN elektronisk: 1890 – 1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-838-3