Hasteoppdrag
Brukerundersøkelser i kommunal helse- og omsorgstjeneste: en beskrivelse av utvalgte kunnskapskilder fra andre land
Rapport
|Oppdatert
Kartlegging av relevante studier, instrumenter og undersøkelser i andre land når det gjelder måling av brukererfaringer og tilfredshet på dette feltet.
Hovedbudskap
Innledning
Kunnskapssenteret fikk høsten 2013 et hasteoppdrag fra Helsedirektoratet, i forbindelse med arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer for helse og omsorg. Oppdraget omhandlet kartlegging av relevante studier, instrumenter og undersøkelser i andre land når det gjelder måling av brukererfaringer- og tilfredshet på dette feltet.
Metode
Den korte tidsrammen på dette prosjektet muliggjorde ikke et systematisk søk. Vi har i stedet tatt utgangspunkt i kjent litteratur på feltet, gjennomført et usystematisk litteratursøk, samt kartlagt nettsidene til institusjoner i andre land med nasjonalt ansvar for brukerundersøkelser innenfor pleie og omsorg.
Resultater
I denne kartleggingen har vi identifisert og beskrevet målinger av brukererfaringer i kommunal helse og omsorg i USA, Sverige, Danmark og Nederland. Langt de fleste publikasjonene ga et innblikk i hvordan brukererfaringsundersøkelse i helse og omsorg varier med tanke på lengde på spørreskjema, dimensjoner, svarskala, respondenter og hvorvidt instrumentene er psykometrisk testet. I tillegg inkluderer noen instrumenter spørsmål om livskvalitet. Alt i alt viser kartleggingen at det er fullt mulig å gjennomføre brukerundersøkelser innenfor det kommunale helse- og omsorgsfeltet. Den viser et stort antall instrumenter og undersøkelser på området, og omfatter både små lokale undersøkelser og store nasjonale undersøkelser. I Sverige har det for eksempel blitt gjennomfør standardiserte, nasjonale undersøkelser på kommunenivå siden 2006, og fra 2013 skal undersøkelsen blant eldre bli gjennomført på institusjons- og avdelingsnivå.
Samtidig viser kartleggingen at det er flere utfordringer ved å gjennomføre brukerundersøkelser på det kommunale helse- og omsorgsfeltet. De største utfordringene er knyttet til at store deler av brukergruppen av kognitive eller helsemessige grunner ikke kan delta i spørreskjemaundersøkelser, og at mange av institusjonene har et så lavt antall brukere at det vil være stor statistisk usikkerhet ved estimatene fra undersøkelsen. I tillegg kommer rent praktiske og økonomiske aspekter, da det er et stort antall kommuner og sykehjem/hjemmebaserte tjenester i Norge.
Konklusjon
Vi kan ikke med basis i denne kartleggingen gi detaljerte anbefalinger om metodiske spørsmål og veien videre i Norge, men vi peker imidlertid på noen viktige problemstillinger som må avklares:
1. Behov: Det må vurderes om det er behov for et standardisert, validert undersøkelsesopplegg på dette området i Norge. De andre problemstillingene avhenger av svaret på dette spørsmålet.
2. Formål: Dersom det er behov for dette, må det avklares hva som skal være formålet med standardiserte undersøkelser framover. Dersom slike undersøkelser skal levere tall til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet vil formålet være gitt. Det må vurderes hva som er hovednivået på dette området: avdeling, institusjon, kommune eller region.
3. Avgrensninger: Det må besluttes om alle helse- og omsorgstjenester skal inkluderes (med én gang), eller om det skal gjøres avgrensninger i forhold til type tjeneste og bruker. Det er fullt mulig å starte med en deltjeneste, for eksempel hjemmebaserte tjenester, og så utvikle og validere etappevis. Det er også fullt mulig å avgrense på alder.
4. Pårørende: Det må vurderes om pårørende skal kunne hjelpe brukerne til å svare eller svare i stedet for brukere som ikke kan svare selv. Generelt bør pårørende svare ut fra brukerens perspektiv, men det bør nok også utvikles egne pårørende-undersøkelser slik som CAHPS har gjort fordi mange brukere ikke kan delta selv.
5. Utviklingsprosjekt: Det bør avklares om Kunnskapssenterets standard utviklings- og valideringsmetodikk skal benyttes på dette området. Dette ligner på tilnærmingen til CAHPS, med litteraturgjennomgang, intervjuer med brukere, ekspertgrupper og pilotundersøkelser. I utviklingsprosjektet utredes og testes både spørreskjema (dimensjoner, formuleringer, svarkategorier) og datainnsamlingsmetoder (postalt, intervju). Generelt bør et slikt instrument inneholde viktige temaer for brukerne, inkludert brukererfaringer og livskvalitet.
6. Kvalitetsindikatorer: I utviklingsprosjektet må det også utredes hvordan brukerundersøkelser kan danne basis for nasjonale kvalitetsindikatorer, gitt at antall svarere er lavt for mange institusjoner. Dette henger nøye sammen med hva som er hovednivået for nasjonale kvalitetsindikatorer på dette området, se punkt 2 ovenfor.
Sammendrag
Kunnskapssenteret fikk høsten 2013 et hasteoppdrag fra Helsedirektoratet, i forbindelse med arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer for helse og omsorg. Oppdraget omhandlet kartlegging av relevante studier, instrumenter og undersøkelser i andre land når det gjelder måling av brukererfaringer- og tilfredshet på dette feltet. Den korte tidsrammen for prosjektet muliggjorde ikke et systematisk søk. Vi har i stedet tatt utgangspunkt i kjent litteratur på feltet, gjennomført et usystematisk litteratursøk, samt kartlagt nettsidene til institusjoner i andre land med nasjonalt ansvar for brukerundersøkelser innenfor pleie og omsorg.
I denne kartleggingen har vi identifisert og beskrevet målinger av brukererfaringer i helse og omsorg i USA, Sverige, Danmark og Nederland. Langt de fleste av publikasjonene ga et innblikk i hvordan brukererfaringsundersøkelse i helse og omsorg varier med tanke på lengde på spørreskjema, dimensjoner, svarskala, respondenter og hvorvidt instrumentene er psykometrisk testet. I tillegg inkluderer noen instrumenter spørsmål om livskvalitet. Alt i alt viser kartleggingen at det er fullt mulig å gjennomføre brukerundersøkelser innenfor det kommunale helse- og omsorgsfeltet. Den viser et stort antall instrumenter og undersøkelser på områder, og omfatter både små lokale undersøkelser og store nasjonale undersøkelser. I Sverige har det for eksempel blitt gjennomfør standardiserte, nasjonale undersøkelser på kommunenivå siden 2006, og fra 2013 skal undersøkelsen blant eldre bli gjennomført på institusjons- og avdelingsnivå.
Samtidig viser kartleggingen at det er flere utfordringer ved å gjennomføre brukerundersøkelser på det kommunale helse- og omsorgsfeltet. De største utfordringene er knyttet til at store deler av brukergruppen av kognitive eller helsemessige grunner ikke kan delta i spørreskjemaundersøkelser, og at mange av institusjonene har et så lavt antall brukere at det vil være stor statistisk usikkerhet ved estimatene fra undersøkelsen. I tillegg kommer rent praktiske og økonomiske aspekter, da det er et stort antall kommuner og sykehjem/hjemmebaserte tjenester i Norge.
Vi kan ikke med basis i denne kartleggingen gi detaljerte anbefalinger om metodiske spørsmål og veien videre i Norge, men peker imidlertid på noen viktige problemstillinger som må avklares:
1. Behov: Det må vurderes om det er behov for et standardisert, validert undersøkelsesopplegg på dette området i Norge. De andre problemstillingene avhenger av svaret på dette spørsmålet.
2. Formål: Dersom det er behov for dette, må det avklares hva som skal være formålet med standardiserte undersøkelser framover. Dersom slike undersøkelser skal levere tall til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet vil formålet være gitt. Det må vurderes hva som er hovednivået på dette området: avdeling, institusjon, kommune eller region.
3. Avgrensninger: Det må besluttes om alle helse- og omsorgstjenester skal inkluderes (med en gang), eller om det skal gjøres avgrensninger i forhold til type tjeneste og bruker. Det er fullt mulig å starte med en deltjeneste, for eksempel hjemmebaserte tjenester, og så utvikle og validere etappevis. Det er også fullt mulig å avgrense på alder.
4. Pårørende: Det må vurderes om pårørende skal kunne hjelpe brukerne til å svare eller svare i stedet for brukere som ikke kan svare selv. Generelt bør pårørende svare ut fra brukerens perspektiv, men det bør nok også utvikles egne pårørende-undersøkelser slik som CAHPS har gjort fordi mange brukere ikke kan delta selv.
5. Utviklingsprosjekt: Det bør avklares om Kunnskapssenterets standard utviklings- og valideringsmetodikk skal benyttes på dette området. Dette ligner på tilnærmingen til CAHPS, med litteraturgjennomgang, intervjuer med brukere, ekspertgrupper og pilotundersøkelser. I utviklingsprosjektet utredes og testes både spørreskjema (dimensjoner, formuleringer, svarkategorier) og datainnsamlingsmetoder (postalt, intervju). Generelt bør et slikt instrument inneholde viktige temaer for brukerne, inkludert brukererfaringer og livskvalitet.
6. Kvalitetsindikatorer: I utviklingsprosjektet må det også utredes hvordan brukerundersøkelser kan danne basis for nasjonale kvalitetsindikatorer, gitt at antall svarere er lavt for mange institusjoner. Dette henger nøye sammen med hva som er hovednivået for nasjonale kvalitetsindikatorer på dette området, se punkt 2 ovenfor.
Én mulighet er å arrangere en erfaringskonferanse om brukerundersøkelser med kommunale helse- og omsorgstjenester. Under en slik konferanse kan man for eksempel legge fram denne kartleggingen og diskutere spørsmålene ovenfor. Man kan også presentere eksempler på lokale brukerundersøkelser innen kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge.