Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Trening har positiv effekt for personer med kronisk nyresykdom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Trening har positiv effekt for personer med kronisk nyresykdom

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsomtale

Trening har positiv effekt for personer med kronisk nyresykdom

Publisert Oppdatert

Regelmessig trening har positiv effekt på fysisk form som muskelstyrke, oksygenopptak og gangkapasitet hos personer med kronisk nyresykdom. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration. Oversikten viser også at trening kan ha gunstig effekt på hjertefunksjoner som blodtrykk, makspuls og hvilepuls hos denne gruppen.

Regelmessig trening har positiv effekt på fysisk form som muskelstyrke, oksygenopptak og gangkapasitet hos personer med kronisk nyresykdom. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane Collaboration. Oversikten viser også at trening kan ha gunstig effekt på hjertefunksjoner som blodtrykk, makspuls og hvilepuls hos denne gruppen.


Hovedbudskap

Hva er kronisk nyresykdom? 

Kronisk nyresykdom er et verdensomfattende helseproblem. Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. Sykdommen inndeles i fem stadier hvor man i første stadium har lett nyreskade med normal eller økt filtrasjon og i femte stadium har alvorlig nyresvikt som krever dialyse eller transplantasjon. Fysisk form er ofte betydelig redusert hos personer med kronisk nyresykdom.  I tillegg kan kronisk nyresykdom gi nedsatt blodprosent (anemi), opphoping av avfallstoffer, tap av matlyst og væskeansamling i kroppen. Dette kan igjen føre til tretthet og dermed inaktivitet. Fordi nyrene utfører så mange viktige funksjoner for kroppen, vil kronisk nyresykdom påvirke kroppen på en lang rekke måter og gi varierende symptomer.

Hva forårsaker kronisk nyresykdom?

Kronisk nyresykdom kan skyldes en sykelig tilstand i nyrene (primær nyresykdom) eller sykdom et annet sted i kroppen som skader nyrene (sekundær nyresykdom). Immunologisk nyrebetennelse (glomerulonefritt) og polycystisk nyresykdom er typiske primærårsaker. Sekundære årsaker til kronisk nyresykdom inkluderer diabetes mellitus, ukontrollert høyt blodtrykk, nyreforkalkning (nefrosklerose) samt forskjellige revmatologiske sykdommer som systemisk lupus og ulike vaskulitter (betennelse i blodkar). Felles for mange av de sekundære årsakene til kronisk nyresykdom er at de reduserer blodsirkulasjonen til nyrene og dermed påvirkes nyrenes filtreringsevne.

Behandling av kronisk nyresykdom i Norge

Hvis det er mulig vil man først og fremst forsøke å rette behandlingen mot den sykdommen som har forårsaket kronisk nyresykdom. Ved etablert kronisk nyresvikt kan man som regel ikke forvente bedring av nyrefunksjonen. Sentralt i behandlingen er derfor tiltak som kan forhindre eller bremse utviklingen av nyresvikten slik at man kan utsette behov for dialyse og/eller nyretransplantasjon. God blodtrykkskontroll er et av de viktigste tiltakene for å bremse utviklingen av nyresvikt. I tillegg prøver man å behandle symptomene ved hjelp av ulike medisiner og ved kostholdsregulering.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra primærstudier som har undersøkt effekten av trening hos voksne med kronisk nyresykdom sammenlignet med kontrolltiltak (som ingen trening, trening som vanlig, standard oppfølging).  Studiene viste at:

  • Trening sammenliknet med kontroll gir forbedret muskelstyrke
  • Trening sammenliknet med kontroll gir trolig forbedret oksygenopptak og gangkapasitet
  • Trening sammenliknet med kontroll gir trolig forbedret systolisk blodtrykk, makspuls og hvilepuls
  • Trening sammenliknet med kontroll gir muligens litt forbedret diastolisk blodtrykk
  • Det er usikkert i hvor stor grad trening sammenliknet kontroll påvirker helserelatert livskvalitet
Tabell 1. Oversikt over resultatene

Utfall

Kontroll

Fysisk trening

(alle typer trening)

Kvalitet på dokumentasjonen

Oksygenopptak

 

Standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD) var
0,56 lavere
(0,7 til 0,42 lavere)*

Middels

Muskelstyrke

 

Standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD) var
0,52 lavere
(0,73 til 0,31 lavere)*

Høy

 

Gangkapasitet

 

Standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD) var
0,36 lavere
(0,65 til 0,06 lavere)*

Middels

 

Diastolisk blodtrykk

 

Gjennomsnittlig forskjell (SD) var
2,32 høyere
(0,59 til 4,05 høyere)*

Lav

 

Systolisk blodtrykk

 

Gjennomsnittlig forskjell (SD) var
5,88 høyere
(2,28 til 9,48 høyere)*

Middels

 

Makspuls

 

Gjennomsnittlig forskjell (SD) var
6,19 lavere
(10,06 til 2,32 lavere)*

Middels

 

Hvilepuls

 

Gjennomsnittlig forskjell (SD) var
3,96 høyere
(1,45 til 6,48 høyere)*

Middels

 

Helserelatert livskvalitet

 

Livskvalitetsdata foreligger fra 18 primærstudier. De fleste primærstudiene rapporterte bedring i helserelatert livskvalitet i et flertall av primærstudiene, men pga. store ulikheter i rapportering og måleverktøy ble det ikke gjennomført meta-analyser. Den kliniske signifikansen kan ikke avgjøres da effektestimater ikke foreligger.

Lav

 

*Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.

Standardisert gjennomsnittsforskjell (standardized mean difference, SMD) er ofte anvendt når primærstudier som skal sammenliknes benytter ulike instrumenter for å måle det samme utfallet. SMD brukes for å sammenstille kontinuerlige data. En forenklet tommelfingerregel når man tolker effektstørrelser i form av SMD er at en SMD på 0,2 er en liten effekt, en SMD på 0,5 er en moderat effekt og en SMD på 0,8 er en stor effekt (Cochrane Handbook 12.6.2). SMD ble anvendt for å måle parametere ved fysisk form som oksygenopptak, muskelstyrke og gangkapasitet. For blodtrykk og puls ble data presentert som gjennomsnittsforskjeller (mean difference, SD).

Begrensninger ved dokumentasjonen

Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen fra en systematisk oversikt, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av middels kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 45 primærstudier med til sammen 1863 voksne med kronisk nyresykdom som de inkluderte i oversikten.

Fire primærstudier ble utført i Australia, to i Canada, to i Danmark, en i Tyskland, tretten i Hellas, to i Japan, to i Korea, en i Nederland, en i Tyrkia, to i Storbritannia og fjorten i USA.

Sammendrag

  1. Heiwe S, Jacobson SH. Exercise training for adults with chronic kidney disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 10. Art. No.: CD003236. DOI: 10.1002/14651858.CD003236.pub2. Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003236.pub2/abstract.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2012
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MF.