Systematisk oversikt
Psykologisk behandling ved kroniske smertetilstander
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Formålet med denne systematiske oversikten er å vurdere effekten av psykologisk behandling på smerte og funksjonsnivå for personer med kroniske smertetilstander.
Hovedbudskap
Formålet med denne systematiske oversikten er å vurdere effekten av psykologisk behandling på smerte og funksjonsnivå for personer med kroniske smertetilstander.
Vi fant i alt seks systematiske oversikter på psykologisk behandling av smerte. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget kan vi trekke følgende slutninger:
- Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
- Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på funksjonsnivå etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
- Psykologisk behandling som en del av tverrfaglig behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
- Det er usikkert om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid.
- Psykologisk behandling har større effekt for personer med kroniske ryggsmerter og andre kroniske smertetilstander enn for personer med fibromyalgi.
Vi vurderte dokumentasjonen til å være av moderat til lav kvalitet. Det er behov for god forskning som kan dokumentere om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid. Videre er det viktig med forskning på effekt av psykologisk behandling på andre pasientgrupper med kroniske smertetilstander.
Sammendrag
Bakgrunn
I Norge er det høy forekomst av kroniske smerter blant den voksne befolkningen, med en andel på rundt 30 %. Dette er betydelig høyere enn våre naboland som har en forekomst på 16-19 prosent.
Sammenlignet med andre OECD-land, er andelen av den norske befolkningen i yrkesaktiv alder som mottar trygdeytelser for helserelaterte årsaker forholdsvis stor. Om lag en av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet i Norge. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er viktige årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen.
Tall fra Levekårsundersøkelsen 2005 tyder på at over halvparten av uførhetstilfellene i Norge er knyttet til kroniske smertelidelser. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde om lag 40 prosent av sykefraværet som ble dekket av folketrygden i 2009. Foruten økte trygdeutgifter fører kroniske smerter til en rekke personlige konsekvenser, blant annet redusert funksjonsnivå og psykisk helse.
Diffuse smertetilstander er definert som kroppslige symptomer som det ikke finnes sikre anerkjente fysiske årsaker til. Det er en statistisk sammenheng mellom kroniske smerter og angst, depresjon og søvnplager. Psykosomatiske symptomer kan være kroniske smerter, svimmelhet, magesmerter og hodesmerter.
Psykologisk behandling gis for å motivere pasienten til å bearbeide og endre tanker, følelser og adferd. Dette for blant annet for å utvikle mestringsferdigheter og redusere negative psykologisk konsekvenser av smerte som angst, depresjon, passivitet og søvnvansker. Kognitiv terapi er en vanlig behandlingsform, men også andre ulike psykologiske terapiformer forventes å hjelpe.
Metode
Vi utarbeidet en oversikt over nyere publiserte systematiske oversikter etter Kunnskapssenterets metodehåndbok. Vi søkte etter systematic reviews (SR) i følgende databaser: Cochrane library, PubMED, MEDLINE, EMBASE, CINAHL, SVEMED og PsycINFO.
To medarbeidere vurderte titlers og abstrakters relevans i forhold til inklusjonskriterier, uavhengig av hverandre. Potensielt relevante publikasjoner ble bestilt i fulltekst og vurdert for inklusjon eller eksklusjon. Alle oversikter som var potensielt relevante ble kritisk vurdert etter Kunnskapssenterets sjekkliste. Seleksjonskriterier var oversikter som inneholder psykologisk behandling sammenlignet med kontrollgruppe for voksne med kroniske smerteplager i mer enn 3 måneder.
Vi brukte sjekklister for å vurdere kvaliteten på oversiktene, og inkluderte systematiske oversikter med middels til høy kvalitet. Ved hjelp av Grade graderte vi tilliten vi har til dokumentasjonen for hvert utfall. To forskere trakk ut data, som ble sammenslått og re-analysert i Rev Man 5.1. Vi laget en tabell som viser hvilke studier som er inkludert i hvilke systematiske oversikter. Vi laget også en tabell med begrunnelser for ekskluderte oversikter.
Resultat
Søket resulterte i 4 300 referanser. Vi vurderte 33 av de identifiserte referansene til å være relevante etter forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Vi inkluderte i alt seks systematiske oversikter. Det var overlapp mellom noen primærstudier, som var inkludert i de systematiske oversiktene.
- Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
- Psykologisk behandling viser en liten, men positiv effekt på funksjonsnivå etter endt behandling og ved oppfølgingstidspunkt i inntil ett år.
- Psykologisk behandling som en del av en tverrfaglig behandling viser en liten, men positiv effekt på smerte- etter endt behandling og ved oppfølging i inntil ett år.
- Det er usikkert om psykologisk behandling gir en raskere tilbakeføring til arbeid.
- Psykologisk behandling har større effekt for personer med kroniske ryggsmerter og andre kroniske smertetilstander enn for personer med fibromyalgi.
Diskusjon
Det var færre studier (og færre deltakere totalt) som undersøkte effekten av psykologisk behandling på funksjon enn på smerte. Dette gir mindre statistisk styrke for å kunne si noe om størrelsen på effekten, og om den er statistisk signifikant. Dette begrenser i noen grad muligheten til å generalisere resultatene til andre og sammenlignbare populasjoner. I våre re-analyserte data viser imidlertid at i alt fem av elleve sammenligninger gir statistisk signifikante resultater.
Personer med langvarige kroniske smertetilstander er en sammensatt populasjon. Det øker sannsynligheten for statistisk heterogenitet. Våre re-analyserte data viser at en bør også gjennomføre egne analyser for å kunne kvalitetssikre for mulig skjevheter i datamaterialet. Det er derfor viktig å gjennomføre analyser av hvilke populasjoner som har mest effekt av behandlingen. Det gjøres for å kunne vurdere hva som kan gi potensielle skjevheter der en har slått sammen ulike populasjoner, eller såkalt ”lumping” av data.
Konklusjon
Psykologisk behandling har en positiv effekt på smerte og funksjonsnivå sammenlignet med kontrollgruppe som ikke får behandling eller venter på å få behandling. Det er imidlertid behov for god forskning med robust design som kan dokumentere en eventuell effekt av psykologisk behandling for en raskere tilbakeføring til arbeid.
Framtidige studier bør fokusere mer spesifikt på 1) hvilke behandlingskomponenter som gir effekt og 2) undersøke om det er sentrale forklaringsvariabler hos pasientpopulasjonen som kan ha betydning for effekt. Regresjonsanalyser kan vise i hvilken grad det er korrelasjon med andre forklaringsvariabler og smertenivå. Analyser som dette vil kunne identifisere om noen undergrupper har større effekt av den psykologiske behandlingen enn andre.