Hovedbudskap

Kvalitetsindikatorsystemer for helsetjenesten har ofte stor samfunnsmessig interesse. Det er derfor viktig at hver enkelt indikator har høy grad av gyldighet og pålitelighet, og at bruken ikke fører til uheldige tilpasninger eller uønsket ressurs­vridning. Det er også viktig at indikatorene har stor grad av legitimitet i faglige så vel som brukerorienterte miljøer. Et kjernepunkt for å oppnå dette er å sørge for at utviklingen av indikatorene skjer ved transparente og metodemessig gode prosesser.

I tråd med internasjonal praksis, ønsker Kunnskapssenteret å anvende formaliserte konsensusprosesser for å ivareta kravene til systematikk og åpenhet rundt seleksjonen og utviklingen av kvalitetsindikatorer. Hensikten er å kombinere det vitenskapelige/faglige aspektet med verdimessige prioriteringer. I løpet av konsensus­­prosedyren identifiseres og framskaffes teoretisk og empirisk dokumentasjon for potensielle indikatorer. Deltakerne i den oppnevnte konsensus­gruppen vurderer deretter dokumentasjonen og skårer de foreslåtte indikatorene ut fra forhåndsbestemte kriterier. Et viktig prinsipp er at konsensusgruppene er tverrfaglige og består av faglige ressurspersoner og brukerrepresentanter, som kjenner dagens organisatoriske og kliniske praksis på ulike nivåer.

I denne veilederen er Rand/UCLA Appropriateness Method valgt som grunnlag for konsensusprosessen. Veilederen redegjør for valget og gir en beskrivelse av fremgangsmåte for når og hvordan konsensusprosesser bør gjennomføres og hvordan konsensusgrupper bør oppnevnes. Metodikken forutsetter et profesjonelt forarbeid av en prosjektgruppe i Kunnskapssenteret, supplert med ekstern fag­ekspertise. En viktig oppgave for prosjektgruppen er også å lede og dokumentere konsensusprosessene, herunder graden av enighet eller uenighet mellom panel­deltakerne. 

Sammendrag